Derfor starter vi gratis matservering for fattige tilreisende

Børre Arnøy, rådgiver i Kirkens Bymisjon, mener sultne mager må ha forkjørsrett. Han vil ha den nye matserveringen for fattige tilreisende i Oslo i gang så fort som mulig.

 Hvorfor starter Kirkens Bymisjon gratis matservering for fattige tilreisende mennesker i Oslo?

– Rett og slett fordi det trengs. Og fordi det offentlige ikke har satt inn ressurser på dette ennå.

– Hvem er matserveringen beregnet for?

– Mange tror kanskje at dette tiltaket er spesielt ment for romfolk, men slik er det ikke. Romfolk er vant med å klare seg på lite, det er en del av deres omreisende kultur. De vil nok ikke sulte, men det er det andre som gjør: De som er blitt offer for den nye fattigdommen i Europa, som har papirer i orden og kanskje også utdanning, men som ikke har forstått hva som kreves for å komme inn i det norske arbeidslivet. De bruker opp sparepengene sine mens de jakter på en jobb, og så havner de på gata. Enda verre er det for dem vi ser på tv hver dag mens de forsøker å ta seg over Middelhavet. Dette er folk som er så desperate at de kommer enten de har lov eller ikke. De er selve definisjonen på fattige tilreisende: de har ingen rettigheter, ingen midler, ingen fremtid og ingen ting å dra tilbake til.

– Finnes det altså folk som sulter i Oslo i dag?

– Det er i alle fall mennesker som livnærer seg på vår overflod, og det er uverdig å måtte overleve på andres søppel.

– Hvor mange fattige tilreisende er det i byen?

– Det er umulig å svare eksakt på. Caritas rådgivningssenter ga i fjor 7.000 konsultasjoner til personer fra EØS-området. SSB anslår at det er ca. 20.000 papirløse migranter i Norge, men dette tallet er veldig usikkert. I tillegg er det på sommeren noen hundre romfolk i byen. Det gir en indikasjon på at det er mange.

– Oslo kommune vil ikke bidra økonomisk til akuttovernatting eller matservering for fattige tilreisende. Hva tenker du om det?

– Jeg mener det er grunn til å tvile om det er lovlig ut fra menneskerettighetssyn. Jeg forstår retorikken; at mennesker fra EØS-området må reise tilbake hvis de ikke kan underholde seg selv. Men for meg er det en mildere variant av å si: dere har ikke noe her å gjøre.

– Det nye tiltaket skal servere varme måltider, ikke dele ut gratis mat. Hva er forskjellen?

– Vi tror på måltidsfellesskapet. Vi mener det er viktig å kunne gå inn et sted, sette seg ned og spise et måltid varm mat og ha mulighet til å snakke med noen. Det ligger mye godt i å få dele sine tanker med noen. Derfor må vi ha frivillige med språkkompetanse til dette tiltaket.

– Hvorfor skal tiltaket være åpent lørdag, søndag, mandag?

– For da dekker vi nesten hele uka sammen med Evangeliesenteret, som har åpent tirsdag og torsdag, og Kirkens Bymisjons gatekafé, Møtestedet, som har åpent i ukedagene. Nå håper vi bare at noen tar et ekstra ansvar for fredager. Grønland menighet tenker veldig konkret på dette.

– Hvor mange kommer til å bruke tiltaket?

– Vi aner fortsatt ikke hvordan dette blir. Men vi vet at det kommer 600 personer til Evangeliesenteret. Det sier noe om trykket.

– Tiltaket skal baseres på frivillig arbeidskraft. Hvor mange frivillige trengs det?

– Mange. Slike detaljer overlater jeg til den rette prosjektlederen å finne ut. Men jeg tror dette blir en populær aktivitet for frivillige. Mange vil dette, og i helgene har mange kapasitet.

– Hvorfor haster det sånn å åpne tiltaket?

– Sultne mager må ha forkjørsrett. Kirkens Bymisjons gatekafé, Møtestedet, har de siste årene hatt et stort press om sommeren når Evangeliesenteret er stengt. Dessuten haster det å få mat på bordet!

Vil du bidra? Send en sms med kodeord MIDDAG til 2490 og gi to middager (80,-) til noen som gruer seg til jul!

Les også

Vi trenger frivillige til viktig innsats på Oslo S

Det er ikke alle som skal rekke et tog, shoppe eller drikke kaffe på Oslo S. Også mange mennesker som opplever større og mindre livskriser søker hit. Disse menneskene ønsker Kirkens Bymisjon å være tilstede for, men vi trenger frivillige for å klare det.

Coveret til barneboken Bonsai.

Bonsai – en barnebok om døden

Barn er også pårørende når besteforeldre eller andre familiemedlemmer dør. Nå kommer boka som kan åpne samtaler og tanker om døden, også for barna.