Det er dette som er sommer!
-Det kan nesten ikke kalles en jobb, det er dette som er sommeren for oss, sier Pia Bjerkeseth Myhre og Bjørn Ørjan Bjerkeseth Myhre. Det er fjerde året ekteparet jobber som leirledere på feriekolonien Killingen, ved siden av full jobb resten av året.
Pia og Bjørn Ørjan står på brygge ved Bjerkøya i Sande kommune. Det er onsdag ettermiddag, i slutten av mai måned og solen skinner fra klar blå himmel.
–Åh, endelig Killingen, utbryter de unisont. Det er dette som er sommer for oss!
Vannet er blikkstille, det er fortsatt så tidlig på sesongen at lyden fra andre båter og mennesker nesten er helt fraværende. Stillheten brytes kun av tøffingen fra den lille motorbåten og måkene som flyr over oss på himmelen.
–Det er akkurat dette vi håper på for hele sommeren, sier Pia. Pia jobber som lærer resten av året og har dermed like lang sommerferie som barna.
–Sommerferien kan blitt litt i lengste laget og det å jobbe på Killingen er i grunn bare gøy, sier hun. Bjørn Ørjan har derimot ikke like lang ferie, men lysten til å bidra og jobbe på Killingen er minst like stor. –Det er jo nesten for ille å kalle det en jobb. Det blir ikke sommer før vi kommer på Killingen. Det er nesten lønn nok i seg selv å få lov til å være her sammen med en mengde glade unger, sier han med et smil om munnen.
TIDEN STÅR STILLE
Båten legges til brygga, både Pia og Bjørn Ørjan ser litt spente og forventningsfulle opp mot hovedhuset og resten av øya. Det er nesten som om tiden har stått litt stille.
–For et vakkert sted! Det er nesten et år siden, men «Killingfølelsen» den kommer tilbake, sier de begge. Hovedhuset, sovebrakka, leirstedet, fotballbanen – alt ligger stille. Husene og alle rommene er nyvaskede, ryddet og klare for sommerens storinnrykk av flere hundre barn, unge, leirledere og frivillige.
–Jeg har aldri sett verken huset eller rommene så ryddige før! Det er nesten litt rart, sier Pia. Vi kommer ut dagen før barna, men da har allerede Friminuttet vært her på fem dagers ferieleir, fortsetter hun. Uansett tar det ikke lang tid før hovedhuset er fylt opp med både folk, klær og bager, sier de begge med latter i stemmen.
ET MINNE FOR MANGE
Sove «brakka» ligger mørklagt og korridoren strekker seg nedover. På veggene henger det bilder fra Killingen opp gjennom årenes løp.
–Se her, sier Bjørn Ørjan. Sånn så det ut her da jeg var her på leirskole og ferieleir, fortsetter han. Det der er faktisk klassen min.
Både Pia og Bjørn Ørjan har vært på leirskole her, som mange andre i Drammensområdet. Bjørn Ørjan har også tilbragt flere somre på sommerleir i regi av Drammen kommune. –Det er mange som har et spesielt forhold til Killingen den dag i dag, sier han. I fjor var Gunnar med som frivillig. Han var leirleder her når jeg var her som liten.
–Han husket jo faktisk Bjørn Ørjan tjue år etter, sier Pia og smiler. Det er nesten så jeg lurer på om det bare var positivt, sier hun og ler. –Jeg var nok litt høyt og lavt som liten, sier han. Sikkert godt med litt «fri» for mutteren også.
INGEN FORSKJELLER
–Jeg har aldri opplevd at noen blir mobbet eller fryst ut her, sier Bjørn Ørjan. –Alle stiller likt, fortsetter Pia. De kommer med en bag med klær og et badehåndkle. Det er ingen som har med verken telefon eller andre eiendeler.
–Hovedfokuset er at alle skal ha det gøy, uten for mange regler, forteller Bjørn Ørjan. En uke på sommerleir varer fra mandag formiddag til fredag ettermiddag. Ungene tas imot på brygga og uka starter med et felles infomøte i «Skogsalen».
–Da tar det ikke lang tid før de aller fleste tiner opp, sier Pia. Det er vel i grunn bare den første timen det er litt stille, så blir det «bånn gass», fortsetter Bjørn Ørjan. –Flere av barna kjenner hverandre fra før, noen har sett hverandre på skolen og andre er her for aller første gang, forteller Pia. Og tonen seg imellom – den kommer fort.
DAGENE PÅ LEIR
Dagene på sommerleir går fort. Hver dag består som oftest av en organisert aktivitet, som er alt fra overnatting i lavvo til fotballcup. Tiden ellers er fritt fram. –Det er mye bading, sier Bjørn Ørjan. Ungene bryr seg ikke om det regner eller er sol, de bader uansett, fortsetter han. –Vi syns nok det er litt kjedeligere å sitte på brygga med varme jakker. Ungene bader til de blir blå på leppene, men å komme opp fra vannet? Nei, det har de det alt for gøy til, sier han.
–Nå begynner jeg virkelig å glede meg, sier Pia. Vi får bare telle ned, avslutter hun og ser bort på Bjørn Ørjan som nikker enig.