Gleden ved å være et medmenneske

Per har vært enkemann i flere år, etter å ha mistet sin kone og samboer gjennom mange år til kreften. Deres felles sønn mistet mammaen sin. Det ble en ny hverdag for den lille familien, de var nå to rundt bordet – ikke tre som før.

–Vi visste at hun kom til å dø, vi levde med både håpet og sykdommen tett på i ni år. Det ble livet vårt, forteller Per. Hverdagen var på ingen måte lett. Dager med radiumhospitalet, rikshospitalet, stråling og cellegift. Familien måtte skape lyspunkt og pusterom i dagliglivet.
–Fokuset var naturlig nok på hennes helse og vårt hjem, forteller Per.

Egne erfaringer
–I tillegg har jeg og har hatt egne utfordringer rundt min helsetilstand, sier Per. Jeg tror at mine egne erfaringer gir meg en økt toleranse i møte med andre mennesker, fortsetter han.

Per har virkelig erfart de tøffe og utfordrende sidene ved livet. Han er diagnostisert med både MS og bipolar lidelse.
–Den bipolare diagnosen var mest en lettelse, forteller han. Det tok lang tid å bli utredet, men riktig medisinering har gjort livet langt bedre, sier han. Jeg lever godt med diagnosen.

Utenfor arbeidslivet
Per har hatt endel komplikasjoner rundt MS diagnosen. –Jeg har dager med utmattelse, skjelvinger, nedsatt følelse i hender og føtter, sier han. Selvfølgelig skulle jeg gjerne vært begge diagnosene foruten, men det er nå en gang sånn livet er, forteller Per åpenhjertig.  –Det vanskeligste var å falle utenfor arbeidslivet, fortsetter han. Det var rett og slett et slag i ansiktet! Det var ikke det jeg hadde tenkt.
–Plutselig skulle jeg ikke være produktiv som andre, forteller han. Det blir ingen naturlig deltagelse i samfunnet, ingen klar sosial tilhørighet. «Alle» andre er på jobb eller skole. Hva kunne jeg bidra med? sier Per spørrende.

Frivillig på møtestedet
–Jeg har alltid likt å jobbe, selv om jeg har hatt lange perioder utenfor arbeidslivet på grunn av min egen psykiske helse, sier Per. Familien har også opplevd mye tøft i livet.  –Det har naturlig nok blitt mye fokus på oss, fortsetter han.

–Jeg kjente på lysten til å bidra for andre, flytte fokus. Per kjente til Kirkens Bymisjon sitt arbeid i Kongsberg, og tok kontakt.  –Det har jeg virkelig ikke angret på, forteller Per med et smil om munnen. Jeg lurer vel mest på hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere.

–Det er ingen annen jobb som noen gang har gitt meg så mye! Vi kommer så tett på hverandre her, fortsetter han. Mange av gjestene her er i sårbare faser og står i utfordrende situasjoner – sånn er livet, sier han.  –Det er godt å være et medmenneske her. For det meste å lytte, men også noen ganger å dele av egne erfaringer, forteller Per åpenhjertig.  –Jeg går aldri inn i en samtale for å snakke om meg selv, men kan man relatere i samtalen, så er det nyttig.

Positive tilbakemeldinger
–En av de fineste tingene jeg har erfart og lært her, er evnen til å både ta imot og gi positive tilbakemeldinger, sier han. Det har jeg aldri erfart i noen annen jobb, fortsetter han. Livet er godt nå!

–Jeg balanserer godt både i forhold til privatlivet, sykdommen og jobben som frivillig.