Hun kjempet seg ut av prostitusjon

– Jeg har klart målet mitt om å gi barna mine penger til mat og utdannelse, noe jeg aldri fikk selv. Men for å være ærlig, dette ble alt annet enn et «easy race», sier Precious, og lener seg frem i stolen på Nadheim, Kirkens Bymisjons senter for mennesker som som selger eller har solgt seksuelle tjenester.

Hun ønsker anonymitet, fortiden fører lite godt med seg. Men valgte selv navnet for artikkelen, Precious.

– Det var en forferdelig situasjon. Det eneste livet jeg plutselig kjente var et liv på gata i en ukjent by, og da jeg så rundt meg var alle jeg kjente i samme situasjon som meg.Precious, bruker av Nadheim

Lurt inn i gateprostitusjon

Høsten 2007 ble hun lurt inn i en dyster statistikk. Hun ville gi barna en fremtid med muligheter, og fikk lovnader om et godt arbeidsmarked i Norge. Men i Oslos høstmørke ventet kun et liv i gateprostitusjon, med svært små muligheter for arbeids– og oppholdstillatelse.

Norskkurs ga nye muligheter

Siden 2005 har Nadheim blant annet drevet norskkurs som et lavterskeltilbud, tilgjengelig for alle uavhengig av oppholdsstatus og spesielt rettet mot personer uten permanent opphold i landet. En stor andel av personer i prostitusjon er i dag utenlandske statsborgere med svært ulike rettigheter og muligheter her i landet.

– Et gjennomgående trekk er at mange har få rettigheter i Norge, og at store grupper ikke favnes av lavterskeltiltakene for arbeid og kvalifisering, sier sosialkonsulent på Nadheim, Amy Medin.

Målet med kurset er å bidra til økt forståelse av språk og kultur, slik at personer i prostitusjon kan ta bedre vare på seg selv i det norske samfunnet – og om mulig få jobb.

– Men kursene er også en god arena for Nadheims ansatte til å komme i kontakt med personer i prostitusjonsmiljøet og avdekke behov for individuell oppfølging, sier Medin.

Kjempet seg ut av prostitusjon

«Precious» oppsøkte norskkurset via en venninne i 2008. Hun hadde møtt en norsk mann og kjempet seg ut av gateprostitusjon, men marerittene, dødsfall i nærmeste familie og det umulige arbeidsmarkedet gjorde at de søvnløse nettene fortsatte.

– Vi giftet oss i 2009 og jeg fikk arbeidstillatelse i 2011, men det var umulig å få jobb. Det var noen veldig tunge år, men jeg hadde en fantastisk mann og svigermor, og på Nadheim ble jeg alltid sett og hørt. På Nadheim kunne jeg fortelle om fortiden min, og jeg ble hjulpet på veien til fremtiden min. Norskkurset var inngangsbilletten, sier «Precious».

– Jeg husker godt fortiden, men den gjør meg ikke deprimert lenger. Nå brenner jeg for at vi ikke skal være sinte på oss selv eller andre for det vi har opplevd, og at vi skal samles, støtte hverandre og hjelpe hverandre å være glade, sier hun.Precious, bruker av Nadheim

Etter mange søknader og avslag fikk hun deltidsjobb som renholder i et firma som Nadheim samarbeider med. Arbeidstalentet ble senere belønnet med fast jobb.

– «Precious» har selv hatt drivet, viljen og kraften til å kjempe mot alle odds. Vi har bare vært en brikke på veien, sier Medin.

– Men her fikk jeg kraften og styrken til å fortsette, kjempe og holde humøret oppe, sier «Precious», som nå er en ressursperson på senteret.

– Jeg husker godt fortiden, men den gjør meg ikke deprimert lenger. Nå brenner jeg for at vi ikke skal være sinte på oss selv eller andre for det vi har opplevd, og at vi skal samles, støtte hverandre og hjelpe hverandre å være glade, sier hun.