Solbjørgs livsviktige kveldsmat

Da Solbjørg Opøien mistet mannen sin rett før jul for fire år siden, raknet livet. Gleden over å leve fikk hun tilbake da hun begynte å lage kveldsmåltider til kvinner i rusmiljøet.

Frosten og mørket har lagt seg rundt den ærverdige villaen på Lindern som i over 20 år har huset Kirkens Bymisjons natthjem for kvinner. Klokka er 20.45 når de første damene kommer inn. På grunn av kulden ble dørene åpnet litt tidligere i kveld. To kvinner har ventet utenfor i flere timer allerede.

Plastposer og bager settes i et hjørne, sengeplassene fordeles etter vanlig rutine. Én legger seg på sofaen og får varmen knadd inn i iskalde føtter. En annen skifter til one-piece. Så kommer damene etter tur innom kjøkkenet der Solbjørg Opøien har forberedt kveldsmaten i flere timer allerede. De rosende ordene sitter løst.

– Så deilig det lukter! Jeg gleder meg alltid til middag når du er her, Solbjørg!

Mistet mannen rett før jul

I nesten 40 år var Solbjørg Opøien lærer i heimkunnskap. I like mange år levde hun lykkelig med sin mann, Kjell. Så endret livet plutselig karakter. I desember 2010 mistet hun moren sin rett før jul. Året etter, bare fem dager før julaften, døde Kjell av hjernesvulst.

– Kjell gledet seg alltid så voldsomt til jul. Han hadde en egen, nesten barnslig forventning som smittet over på oss andre. Jeg har ikke det samme forholdet til jula nå. I stedet har jeg lett for å huske alt som var, sier hun.

Den første jula etter at mannen døde, gikk alle rundt på siden av seg selv. Så kom hverdagen. Solbjørg, som var ganske fersk som pensjonist, følte seg plutselig veldig alene. Og aller mest ensom var hun om kvelden.

– Jeg klarte å fylle dagene, men var hele tiden på jakt etter noe å fylle kveldene med, sier hun.

SMAKFULLT: Som tidligere heimkunnskapslærer kan Solbjørg alle knepene i kokeboka, og tryller fram de lekreste retter to kvelder i uka.

Har reddet livet

Kjell hadde alltid støttet Kirkens Bymisjons arbeid. Derfor dumpet dette bladet som du nå holder i hånden, ned i postkassen til Solbjørg. Hun leste en artikkel om Natthjemmet og fant plutselig det hun hadde lett etter. Samme dag ringte hun og tilbød sine tjenester som kokk.

Siden har hun tilbrakt to netter i uka blant røffe og kjærlige damer på Natthjemmet. Hun er ikke i tvil om betydningen det har hatt for henne.

– Det har reddet mitt liv – helt ærlig! sier hun.

– Når jeg kommer hit, legger jeg fra meg sorg og savn. Jeg glemmer min egen situasjon. Jeg har fått et sted å komme til, og meningsfylt arbeid å gjøre. Det betyr mye å kunne bidra overfor andre, sier hun.
Brukerne av Natthjemmet bærer også på store sorger, og samtalene med kvinnene har endret Solbjørg som person. Hun mener selv at hun er blitt mer omsorgsfull og mindre dømmende, og hun bryr seg mindre om status og mer om «de nære ting».

– Jeg forteller ofte damene hvor mye de betyr for meg. Ikke minst sier jeg det til vennene mine når de spør hvordan jeg orker. Da svarer jeg: hvordan orker dere å la være?

Det har reddet mitt liv – helt ærlig!Solveig Opøien, frivillig på Natthjemmet

Gir gode minner

Inne på kjøkkenet begynner damene å benke seg rundt bordet. Lukten av kyllinglårfilet innsurret i bacon med fløtesaus har gjort sultne mager utålmodige. Lisa, som har vært Solbjørgs assistent denne kvelden, dekker på inne i stua også. Vanligvis er hun en av dem som pleier å komme inn fra kulden, men i kveld har hun hatt ansvar for desserten.

En gang for ganske lenge siden begynte hun på kokkeutdannelse, men det var lenge før livet tok en helt annen retning.

– Livet på gata er en slitsom hverdag, men her på Natthjemmet sover jeg godt og er uthvilt om morgenen, sier hun.

Den tradisjonsrike og hjemmelagde maten til Solbjørg minner henne om barndommen.

– Sist søndag lagde hun lammefrikassé. Det husker jeg at mormor pleide å lage. Det var så koselig og godt. Maten til Solbjørg gjør at dette blir et hjem, sier Lisa.

Solbjørg smiler over rosen og svarer med å øse på med fløtesaus, for hun vet at kvinnene setter pris på det. Som en kompensasjon for den usunne fløten, lesser hun på med tilsvarende mengder grønnsaker. En gang heimkunnskapslærer, alltid heimkunnskapslærer.

– Uansett hva slags narkotiske stoffer kvinnene bruker, trenger de mat som gir energi, er næringsrik og bygger kroppen. God mat trenger ikke være usunn, sier hun.

Når jeg er ferdig med julemiddagen, er det helt greit å gå til Natthjemmet.Solveig Opøien

Jula på Natthjemmet

Gjennom innsatsen på Natthjemmet har Solbjørg funnet tilbake noe av gleden over jula. Julaften feirer hun vanligvis feires hos en av sønnene, men både lille julaften og flere romjulsdager tilbringer hun over kjelene på akuttovernattingen.

– Når jeg er ferdig med julemiddagen, er det helt greit å gå til Natthjemmet. Jeg er ikke så opptatt av selskaper i romjula, heller. Jeg vil heller være her. Dette er også jul for meg, sier hun.

Vil du bidra? Send en sms med kodeord MIDDAG til 2490 og gi to middager (80,-) til noen som gruer seg til jul!

Les også

Vi trenger frivillige til viktig innsats på Oslo S

Det er ikke alle som skal rekke et tog, shoppe eller drikke kaffe på Oslo S. Også mange mennesker som opplever større og mindre livskriser søker hit. Disse menneskene ønsker Kirkens Bymisjon å være tilstede for, men vi trenger frivillige for å klare det.

Coveret til barneboken Bonsai.

Bonsai – en barnebok om døden

Barn er også pårørende når besteforeldre eller andre familiemedlemmer dør. Nå kommer boka som kan åpne samtaler og tanker om døden, også for barna.