125.000 gruer seg til jul

Det kommer fram i en undersøkelser gjort av IPSOS MMI for Kirkens Bymisjon. I undersøkelsen ble folk spurt om de gleder seg til jul, gruer seg til jul, eller både gleder og gruer seg.

Heldigvis svarte de aller fleste at de gleder seg litt eller mye til jul. Likevel viser undersøkelsen av 125.000 gruer seg til jul. Enda flere har et blandet forhold til julen.

Jan Tore Werner var rusavhengig i 13 år og kjenner godt igjen følelsen av å grue seg til jul.

– Tidligere hendte det at når jeg gikk forbi hus der det var pyntet til jul, så tenkte jeg at alle som bodde der hadde det kjempeflott hele tida. Selv om det kanskje ikke var sånn at de alltid hadde det så bra, så var det sånn jeg tenkte, sa han til Dagbladet da avisen omtalte undersøkelsen denne helga (se faksimile).

Werner husker godt vanskelighetene han opplevde som rusavhengig i julen.

– Jeg fikk veldig dårlig råd av å være rusavhengig, så jeg fikk ikke kjøpt julegaver. I romjula var jeg mye alene, og da kom ensomheten også. Det var ikke noe artig, sier han.

Best for de som har mest

Undersøkelsen viser at «julen er best for de som har mest». Graden av positiv forventning stiger nemlig med økende inntekt: Personer med husstandsinntekt over 1 million kroner gleder seg mest, mens de som lever i en husstand med lavere inntekt enn 500.000 gleder seg minst og gruer seg mest.

– Tallene viser at julen fungerer godt for de som lever i en stabil familiesituasjon og som har alminnelig god økonomi eller bedre, men kan oppleves som en ekstra belastning for de som av ulike grunner faller utenfor. Når så mange gleder seg, er det ekstra viktig å fokusere på de som føler seg utenfor og skape opplevelser og erfaringer som utjevner julas forskjeller. Behovet er også tydelig resten av året, sier generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal.

– Nettopp fordi jula representerer tradisjon, fellesskap – og ekstra forbruk, kan det oppleves enda kaldere å stå utenfor, sier Firing Hvambsal.

Sårt å stå utenfor

I undersøkelsen ble de som svarte at de gruer seg til jul også spurt om hva de gruer seg til. De vanligste årsakene er vanskelige familieforhold, stress og tidspressdårlig økonomi, ensomhet og at forventninger ikke blir innfridd.

– I Kirkens Bymisjons arbeid treffer vi mange som har lignende grunner til å ikke glede seg til jul: Vanskelige familieforhold, isolasjon og ensomhet, dårlig økonomi, lite tro på at forventninger blir innfridd og rusadferd. Noen av de mest utsatte i samfunnet er berørt av flere årsaker som gjør julen vanskelig, sier Firing Hvambsal.

Folk bryr seg

Kirkens Bymisjon erfarer hver jul at mange ønsker å vise støtte til personer som er mindre heldig stilt enn dem selv. I tiden frem mot jul har organisasjonen fokus på å glede en som gruer seg til jul, gjennom å samle inn til middager og steder å spise for folk i rus- og gatemiljøet.

– Giverresponsen er over alle forventning! Dette viser at folk bryr seg om de av oss som står utenfor i julen, og at folk ønsker at flere skal få lov å oppleve gode og trygge fellesskap i julen, sier Hvambsal.

– I julen blir det som er trist, ekstra tungt, og ensomheten blir lett forsterket. Kirkens Bymisjon inviterer derfor inn til julefeiringer og måltidsfellesskap gjennom advent og julehøytiden. Vi ønsker å glede en som gruer seg til jul, og peker også på behovet for fellesskap og nærvær resten av året, sier hun.