Skammen forsvant da Inger Lise fortalte at hun var alkoholiker

- Alle fikk hakeslipp, dette var det ingen som hadde trodd. Men fra den dagen jeg punkterte mitt eget ego og ba om hjelp, startet jeg noe nytt, sier Inger Lise. Les historien hennes her.

Inger Lise

Brystkreften hadde rammet for annen gang, puppene var redusert til arr og hun hadde gitt opp håpet.

– Legen sa: «Nå får du drikke din vin og spise din biff». Han trodde ikke dette gikk bra, minnes Inger Lise, og fortsetter:

– Jeg druknet mine sorger i pappvin, mens jeg ble mer og mer selvmedlidende, bitter og forbannet på livet. Jeg som hadde vært så snill. Var det på denne måten livet skulle ende?

Det er vanskelig å se for seg denne utgaven av Inger Lise. En fargerik, engasjert og livsglad dame på 73 år.

Alkoholisme i nære relasjoner

Men med en far som var sterkt besatt av religion, en mor som utviklet alkoholisme og to ektemenn som begge var alkoholikere har livet tidvis blitt utfordrende.

– Jeg kommer fra og har selv levd i dysfunksjonelle familieforhold, sier hun åpenhjertig.

Vi later som om vi har det bra, holder fast ved  fasaden lengst mulig. Spesielt kvinner. Ingen  skal komme og si at det er støv i stua mi

Som 26-åring ble Inger Lise enke og alene med to små barn. Hun tror alkoholismen henger sammen med graden av sårbarhet vi blir født med. Noen er mer sårbare enn andre.

– Hvis man ikke opplever trygghet og blir speilet som et verdifullt individ, opplever en ofte mye skyld, manglende selvfølelse, skam og ikke minst; følelsen av å ikke være god nok, sier Inger Lise.

Hun nikker ettertenksomt til sine egne ord.

– Vi later som om vi har det bra, holder fast ved fasaden lengst mulig. Spesielt kvinner. Ikke noen skal komme og si at det er støv i stua mi, sier hun og ler.

Barnas tøffe beskjed til mamma ble vendepunkt

Alkoholen styrket selvfølelsen og ga Inger Lise selvtillit. Men etter hvert ødela den henne.

– Skyldfølelsen og skammen ble bare større og tydeligere. I tillegg til skylden og skammen som var der fra før, kom også skylden og skammen over drikkingen. Alkoholisme er jo ren galskap. Jeg fant alltid en unnskyldning for å drikke. Nå har jeg opparbeidet meg evnen til å se galskapen i dette og le av det. Humor og selvironi har berget meg gjennom de dypeste dalene, sier Inger Lise.

Jeg fant alltid en unnskyldning for å drikke. Nå har jeg opparbeidet meg evnen til å se galskapen i dette og le av det

Det er 12 år siden hun nådde sin personlige bunn og 10 år siden vendepunktet kom. Da sa barna hennes klart i fra: «Mor, hvis du fortsetter på denne galeien her, orker vi ikke ha noe mer med deg å gjøre».

– Det er tøffe ord, men det var det som måtte til. De ble heldigvis ikke med inn i min benektelse og uærlighet.

Kjærlighet når man ligger nede

– Fra den dagen jeg punkterte mitt eget ego og ba om hjelp, startet jeg noe nytt. Det finnes ikke noe mer verdifullt enn å bli møtt med kjærlighet når man ligger nede for full telling, sier hun.

Inger Lises skam forsvant den dagen hun fortalte sine tidligere kollegaer at hun var alkoholiker. Alle fikk hakeslipp. Dette var det ingen som hadde trodd. I ti år har Inger Lise vært alkoholiker i tilfriskning, i fellesskap med andre som også er alkoholikere i tilfriskning.

– Alle tas imot med åpenhet og omtanke. Vi deler skammen og skylda vår uten hemninger. Fellesskapet styrker. Vi er flere som har erfart hvordan alkoholen overtar livet og menneskene, sier hun.

Det finnes ikke noe mer verdifullt enn å bli møtt med kjærlighet når man ligger nede for full telling

For ti år siden ville Inger Lise hoppe i Numedalslågen. Nylig holdt hun foredrag om egen alkoholisme på en av Kirkens Bymisjons motivasjonskvelder for personer som løslates fra fengsel eller har behov for ettervern etter rusbehandling. Til høsten skal hun ta et høyskolestudium i «oppmerksomt nærvær». Hun er takknemlig over at barna hennes viste henne den tøffe kjærligheten. Det har vært en lang, men lærerik vei for å komme dit hun er i dag. Nå lever hun med, elsker og er tro til hele mennesket Inger Lise.

– Jeg har aldri hatt det så godt som etter jeg ble alkoholiker i tilfriskning. Jeg hadde gått i 63 år med angst og uro inni meg. Ikke følt jeg var verdt å elske. Jeg tenker ikke lenger over hvordan jeg må være for å passe inn. Nå følger jeg intuisjonen og hjertet mitt – og det går bra, smiler Inger Lise.

Har du eller kjenner du noen med et alkoholproblem? Kontakt Anonyme Alkoholikere på telefonnr: 911 77 770. 

Les også

Én sommerkveld ødela 10 år

Ofte ser man noen fellestrekk blant dem som havner i rusens klør. Slett ikke alltid, men ofte. I historien til Rudi Ask (43) finner du ingen av dem. Jo, forresten – ett: Gleden over å ha kommet ut av det.

Siv Løvland står på jernbanetorget i Oslo

Lyst på livet

Hun bretter villig opp ermet og viser tatoveringen: "I wanna live the life I wanna live". Hun tok den da hun endelig kjente at hun kunne stå støtt etter mangte år med rus, og visste: Jeg vil leve mitt eget liv.