Barna kjenner på skam over fire senger på ett lite soverom

Det er ensomt å ikke ha venner. Trist å ikke få jobb. Vanskelig å se barna sine vokse opp i fattigdom.

Bufdir ga nettopp ut Oppvekstsrapporten 2017. Den viser at ett av ti barn i Norge vokser opp i fattigdom. Det gir en forhøyet risiko for marginalisering og utenforskap. Forskjellene øker og dette er en utvikling vi må ta på alvor.

Tankene mine går til en familie jeg nylig møtte. En familie full av gode smil og varme, som også bærer på sorg og resignasjon:

For flere år siden måtte mamma ta med seg babyen sin og forlate resten av menneskene i sitt liv. Hun måtte flykte for å ha håp om en fremtid for seg selv og barnet sitt. Etter flere år, en farlig reise, en lykkelig gjenforening i et telt og en ny liten baby, kom familien på fire endelig til Norge. Det var godt.

Fikk leilighet

Familien fikk leilighet. Foreldrene fikk undervisning i norsk språk og kultur. Barna startet i barnehage og hverdagen ble travel i dette nye landet, der det meste måtte læres på nytt. Familien på fire bar på savn, og samtidig stor takknemlighet over å få være i trygghet. De så frem til å få venner, jobb og glade barn. Den lille kommunale leiligheten hadde bare ett soverom, og litt mugg i vinduskarmene, men de hadde det likevel godt. Mamma gjorde det trivelig med blomster og tepper. Pappa hang opp lamper. Leiligheten ble lys og varm.

De fleste naboene var hyggelige. Mamma inviterte på te. Det ville de gjerne sa de, men de hadde aldri tid. Barna fikk venner i barnehagen. Mamma og pappa ønsket å bli kjent med andre foreldre. Det ville de gjerne, sa de andre foreldrene. Men de hadde aldri tid.

Muggflekkene vokser

Mamma fullførte grunnskolen og fikk arbeidspraksis via Nav. Hun fikk gode tilbakemeldinger, men ikke tilbud om videre jobb. Pappa fikk jobb som tilkallingsvikar. Han blir nå tilkalt en gang eller to i uka, og ønsker mer. Hvorfor de ikke får mer jobb, vet de ikke. De får ingen forklaring på det. Det er en kamp å få pengene til å strekke til. Barnehagen og skolen forventer at barna har flere sett med gode klær til de fire årstidene vi har i Norge.

Barna vokser og får sunn, næringsrik mat. Samtidig vokser muggflekkene i vinduskarmen frem igjen for hver gang de vaskes vekk. Leiligheten vokser ikke. Barna kjenner på skam over fire senger på ett lite soverom, pluss en liten stue. Familien er glade for tryggheten, men de har det ikke lenger så godt.

Står utenfor

Det ble aldri noe vennskap med naboer eller andre foreldre. Mamma og pappa hører kun fra barna om hvordan norske familier har det hjemme. De ønsker voksne å snakke med. De vil gjerne forstå mer av samfunnet de lever i.

Familien er glad for at det er trygt her i Norge, og de er takknemlige for å være her. Men det er ensomt å ikke ha venner. Trist å ikke få jobb. Vanskelig å se barna sine vokse opp i fattigdom.

Familien opplever et land som ikke har troen på dem. Som ikke gir dem reelle muligheter til å være ressurser. De føler at de står utenfor og ser inn på et fellesskap de ikke får ta ordentlig del i.

 

Les også

Tre koordinatorer fra Home-Start med barneboka «Hurra, det er tirsdag!» i hånda.

Kirkens Bymisjon med barnebok om å få hjelp i familien

Av og til kan livet by på utfordringer som gjør at familier har behov for hjelp utenfra. Home-Start Familiekontakten i Trondheim ønsket å gjøre rammene for møtene med barna enda bedre, og har nettopp gitt ut barneboka «Hurra, det er tirsdag!».

Her er Kirkens Bymisjons populære og helt spesielle hekleoppskrift

Vi får stadig henvendelser om vår helt spesielle oppskrift "Bestemorrute". Her deler vi derfor vår hekleoppskrift, med videoer som viser hvordan man hekler. Lykke til!