Det som ikke ødelegger deg, gjør deg sterkere

Hun er rom. Og norsk. Men hennes sterkest­e identitet­ er den som slekten­ og tradisjonen har gitt henne som «sigøyner». Som minoritets­kvinne opplever Safira Josef (33) at hver dag er en kamp, og en mulighet.

Tekst: Per Frogner   Foto: Torstein Ihle

Det som ikke ødelegger deg, gjør deg sterkere, sier Safira. Hun er født og oppvokst i Norge som en del av den minste minoritetsgruppa i landet.

Det norske rommiljøet er ikke stort. Bare omlag 600 personer tilhører miljøet som er sterkt familiebasert og tradisjonspreget.

Romfamiliene har en så vond historie i Norge at statsminister Erna Solberg i 2015 ba om unnskyldning på vegne av den norske­ stat, for diskriminering og urett som er gjort mot norske rom gjennom historien. Den norske­ rombefolkningen ble nesten utryddet i forbindelse med andre verdenskrig.

 

Stolt av bestefaren

Safira er barnebarnet til en av de store profilene i det norske rommiljøet: Frans Josef.

Han var far til tolv og var blant de viktigste lederne for å få de norske romfamiliene til å komme tilbake til Norge etter krigen. Safira snakker med stolthet om bestefaren, slekten og tradisjonen.

Min sterkeste identitet er rom. Jeg er norsk og elsker mitt land, og lærer mine fem barn det samme, men tradisjonen og familien er det som betyr mest. Safira Josef, rådgiver ved Romsk kultur- og ressurssenter

– Hva gjør deg stolt?

– At vi er opptatt av å holde sammen. Vi føler for hverandre. Ingen skal trenge å være alene, vi støtter hverandre når noe blir vanskelig. Og barna er viktigst av alt. Vi vil alltid prioritere barna. Når noen er syke legger vi alt til side for å være hos den som er syk.

– Dere kan oppfattes som en lukket gruppe i det norske samfunnet?

– Ja, vi skjermer oss. Det er fortsatt en dyp skepsis blant mange rom mot det norske­ storsamfun­net. Skepsisen har vært der siden­ krigen, men handler også om diskriminering vi møter nå. Vi opplever at vi er blitt fordømt, at vi ikke er akseptert og at vår frihet er blitt tatt fra oss. Da er er bedre å holde sammen enn å miste hverandre. Vi må bevare vår identitet. Vi kan ikke miste det vi har! Og da kan vi virke lukket.

 

Utestengt

Fembarnsmoren Safira forteller om fortsatt diskriminering og sterke fordommer mot det norske rommiljøet.

– Vi kan oppleve å bli forfulgt av vektere, ikke komme inn på restauranter, campingplasser og andre offentlige steder. Til og med på kino har enkelte familier blitt nektet adgang bare fordi vi er rom. Det er ikke lett å lære barn åpenhet og at dette er deres samfunn når vi møter slike reaksjoner.

– Mange tror også at vi ikke tar ansvar for barna når det blir problemer på skolen. Det har ofte med språkopplæring å gjøre. Noen skoler hindrer at familier bevarer sitt eget språk. Språket er vår viktigste identitets­bærer! Dette forstår ikke storsamfunnet. Vi får ikke akkurat ros for å prioritere barna.

Safira vil være en kulturell brobygger mellom sin stolte tradisjon og det norske storsamfunnet. Hun har selv vært foredragsholder for informasjonsprogrammet «Rom viser vei», vært tolk i retten og er nå ansatt ved det nye romske kultursenteret «Romano Kher» i Gamlebyen kirke.

– Vi har vår kultur, men vi er også vanlige­ folk i vanlige klær i en norsk hverdag. Jeg ønsker­ virkelig at folk skal bli kjent med oss, men vi  kan heller ikke dømmes som en gruppe som om alle var like. Vi er ikke skitne tyver selv om en i vårt miljø har gjort noe galt! sier Safira Josef.

– Vi har så mye å gi! Vi har med oss erfaringen med å være diskriminert. Vi har blitt klokere av det og mange har blitt mer åpne. Vi har ikke like høy utdanning som mange andre nordmenn, men vi er et intelligent og arbeidsomt folk med store kunnskaper. Vi vil være ressurser i samfunnet, og bli akseptert. Gi oss en sjanse!

Den gamle drømmen om et kultursenter for det norske rommiljøet ble virkelighet i vinter. Det blir en viktig møteplass for fellesskap og veiledning for rommiljøet. Men brobyggeren Safira vil at dette også skal være et åpent hus for nysgjerrige nordmenn.

«Hvorfor gifter mange seg så tidlig blant rom? Hvorfor snakker mange så dårlig norsk selv om de er norske? Hvorfor er det så få rombarn i barnehagen? Hvordan er romfolkets­ mat, sanger og musikktradisjoner? Hva skjedde­ egentlig med den norske romgruppa før krigen­?»

Hun er vant til å svare på mange slags spørsmål. Her i det nye kultursenteret kan hun og andre svare og tilby en god prat til interesserte gjester.

 

Brobygger

Den som har vært her på fest glemmer det ikke. Lyden av stemmer og musikk når uante høyder mens de fargerike kvinnene svinger seg i dansen. Kvinner og menn ved hver sine bord nyter tradisjonsretter som deles villig, og hvis noen har tenkt å si noe til forsamlingen, er det ikke sikkert det blir hørt før taleren roper i mikrofonen. Og over alt er barna.

– Med dette stedet ønsker vi å bli sett som de vi er. Her kan vi vise at vi står på egne bein. Vi viser fram vår tradisjon, vi kan samtale og diskutere med andre om vår historie og plass i samfunnet, og vi vil dele! Vi står med åpne hender. Vi vil dele med dere! sier Safira.

Safira Josef vil være en ressurs i dette miljøet som lever mellom åpenhet og skepsis, for å skape forståelse og tillit, for å bygge bro mellom kulturer i Norge og for å utvide rommet mellom frihet og tradisjon.

Hun var selv en av de første unge mødrene i miljøet som klarte å etablere et arbeidsliv som småbarnsmor utenfor hjemmet. Hun vil være et forbilde for andre kvinner som kan se at omsorg for barn kan kombineres med arbeid og yrkesliv.

– Noen må gå foran. Kan jeg, så kan andre, tenker hun.

Hun opplever hver dag som en kamp for at nordmenn skal forstå romfolk, og for at hennes egne skal ønske å delta i det norske samfunnet.

– Det som ikke ødelegger deg, gjør deg sterkere, sier Safira Josef.

 

Les mer om Romano Kher: 

Hjelp til å oppnå drømmer – artikkel fra magasinet BY 

Romano Khers hjemmeside

Les også

Norsk Råkk spilte på fest i børsparken

Nabolagsfest for tiende året

- I år fyller festen her i Børsparken 10 år. Så det blir bursdagskake! forteller leder for Møtestedet Kari Gran til jubel fra langbordene.

Vi trenger frivillige til viktig innsats på Oslo S

Det er ikke alle som skal rekke et tog, shoppe eller drikke kaffe på Oslo S. Også mange mennesker som opplever større og mindre livskriser søker hit. Disse menneskene ønsker Kirkens Bymisjon å være tilstede for, men vi trenger frivillige for å klare det.