En jul med avstand 

Julen 2020 blir spesiell for mange. Torkil Misterosen skal for første gang feire jul uten moren sin, men ser frem til julaften med datteren. 

TEKST: Audun Aagre    FOTO: Torstein Ihle 

Torkil Misterosen er arbeidsufør og en ganske travel mann. Etter at buss- og lastebilsjåføren fikk kjøreforbud på grunn av en skade har han jobbet to dager i uka med gaterydding for Kirkens Bymisjons arbeidstiltak I jobb, plukket epler for Epleslang, som lager eplemost av andres epler, og ryddet søppel for Oslo kommune. I år synger han i tillegg jula inn for Kirkens Bymisjon med Deilig er jorden. 

Jeg liker stemningen i julesangene, og jeg liker å synge

– Det er en fin sang. Jeg har vært med i korps siden jeg var guttunge og spilt mange julesanger. Instrumentet er baryton, som ser ut som en blanding av horn og tuba. Som sanger vet jeg ikke om jeg er bass eller tenor, og det jeg driver med kan vel knapt kalles å synge. Men jeg liker stemningen i julesangene, og jeg liker å synge. 

– Hvordan er en vanlig jul for deg? 

– Jeg har en mor som er veldig julete. Hun elsker alt som har med jul å gjøre, mens jeg er motsatt. Det finnes nesten ikke julepynt hjemme hos meg. Julestemningen er det moren min som står for. Hun er i risikogruppa, og er redd for å bli smittet, så i år skal vi ikke feire jul sammen. Det blir første gang på mange år. 

 

– Hva tenker du om det? 

– Jeg tror nok moren min tar det tyngst. Hun har alltid invitert til julaften og romjulsmiddag, og det blir nok et savn å ikke ha barn eller barnebarn på besøk. Jeg er redd mange eldre vil ha en jul uten så mye besøk på grunn av korona, og det er nok mange som synes det er leit. I år vil det også være mindre juletilbud for folk på gata. Flere julearrangementer er allerede avlyst eller uavklart. Mange er avhengig av sosiale møteplasser. 

Jeg er redd mange eldre vil ha en jul uten så mye besøk på grunn av korona, og det er nok mange som synes det er leit.

– Hvordan blir jula for deg i år? 

– Den blir annerledes. Etter at jeg ble arbeidsufør har jeg jobbet for I jobb i Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og flere andre. I fjor var jeg på fem julebord. I år blir det ingen. Det er synd, men jeg er utrolig heldig som har en datter, og at jeg for første gang skal feire jul alene med henne. 

– Da må du kanskje pynte også? 

– Jeg tenkte på det i dag. Jeg må nok få inn et juletre og henge opp litt pynt. Og så skal jeg lage julematen. Det ligger mye julestemning i det. Datteren min er 19 år gammel og er veldig glad i lutefisk og rakfisk. Moren min lager vanligvis ribbe, så dette blir den første julekvelden med lutefisk for oss. Og så blir det mindre gaver. Det blir liksom en gave fra meg og en gave fra henne, og så er det over. 

KLAR FOR JUL: Torkil Misterosen gjør Oslos gater klare til jul.

– Du skal også jobbe litt før og etter julefeiringen? 

– Jeg var gruppeleder for I jobb før koronaen og jobber vanligvis to dager i uka. For meg har tilbudet vært helt avgjørende. I starten, da jeg ble ufør, brukte jeg mye tid på å sitte hjemme og se på tv. Nå må jeg stå opp tidlig om morran og få gjort noe fornuftig. Jeg liker å slite meg ut. Jeg er skrudd sammen på en måte som gjør at jeg trenger struktur. Jeg løper ikke ut i skauen og fisker hvis jeg har fri. Hvis jeg ikke har noe fast blir jeg tiltaksløs og ender i sofaen. De seks ukene i mars da det ikke var noe jobb var en forferdelig kjedelig tid. 

Hvis jeg ikke har noe fast blir jeg tiltaksløs og ender i sofaen.

– Hvordan var det for deg å måtte slutte å jobbe som sjåfør? Det er jo en stor overgang.

– Livet har jo ordnet seg for meg, men jeg trengte litt tid. I begynnelsen satt jeg mye på puben og sutret og kjedet meg. Så fikk jeg tips om arbeidstilbudet til Kirkens Bymisjon og begynte her for et år siden. Etterhvert ble jeg gruppeleder. 

– Hva synes du om jobben? 

– Den sosiale biten er viktig. Og så har jeg blitt kjent med en helt annen verden, folk jeg ellers ikke ville møtt. Mange har vært rusavhengige, og jeg har lært mye, ikke minst om hvor tøft det livet kan være. Jeg har fått en helt annen respekt for rusavhengige. Det er en opptur hver dag å kunne hilse på folk her. 

– Og nå er det snart jul? 

– Det blir nok ikke aktuelt å dra på besøk til familien. Jeg tenker at digitale plattformer blir viktigere. Det er jo den eneste måten jeg kan se moren min julaften og i romjula. Jeg gleder meg til å være sammen med datteren min. Samtidig håper jeg at neste jul blir mer normal, hvor flere kan være sammen. 

I jobb

Kirkens Bymisjons arbeidstreningstilbud rettet mot uføre og som et alternativ til rus. Målet er å skape livsglede, tilhørighet og økt livsmestring.

Aktiviteter er gaterydding, tapetverksted og glassverksted, og produkter fra verkstedene er tilgjengelig i Kirkens Bymisjons nettbutikk.

 

 

Les også

Her skaper de både jobb og gaver med mening

Kasserte vinflasker blir til vaser, vannkarafler og lysholdere. I et gammelt industrilokale i Haugesund har tidligere rusavhengige startet gründervirksomhet med suksess.

Et møte med Daniel, en svært aktiv mann i Kirkens Bymisjon

Samfunnet vårt består av mennesker som deltar på forskjellig vis. Enkelte er med på mye og andre på mindre. Sånn er det selvsagt også her i Kirkens Bymisjon i Kristiansand. En av dem som er med på svært mye er Daniel.