Endelig har livet snudd!
- Selv om jeg har vært en arbeidskar i perioder, har jeg surret bort altfor mange år på gata med rus, sier Kai Svenskerud.
– Livet mitt var fylt med rus og kriminalitet, jeg kunne ikke ha sunket lenger ned i elendigheten, forteller Kai Svenskerud. Han blir snart 64 år og har endelig funnet sin plass i hverdagen.
Siden Kirkens Bymisjon kom til Hønefoss, har 64 åringen vært på plass. En kan stille klokka etter han, pålitelig, hver eneste dag.
– Jeg vokste opp på Sokna, bestefaren min lærte meg å jobbe og jeg likte veldig godt å hjelpe han, forteller Kai.
Skulket skolen
Han kan ikke skryte av en langvarig skolegang, på ungdomsskolen begynte han tidlig å skulke og surre.
– Jeg har ikke engang fullført grunnskolen, sier han og ser trist ut. Svenskerud legger til at han er lite stolt av alle årene med kriminalitet og rus.
Svenkerud syntes han har kastet bort livet sitt med kriminalitet. Han funderer på hvorfor det ble slik, men finner ingen klare svar. Det viktige nå er at livet har snudd, og at hverdagen er fylt opp meg gjøremål, aktiviteter og fellesskap i kafeen på Søndre Torv i Hønefoss sentrum.
– Jeg har kastet bort mye livet mitt, men hvorfor jeg har gjort det, får jeg aldri svar på. Jeg så opp til bestefaren min som var en arbeidskar og jeg var flink til å jobbe sammen med han på sagbruket.
Tidlig på 70-tallet var Svenskerud ryddegutt på Torgkafeen i Hønefoss.
Rus drar med seg mye jeg ikke er stolt avKai Svenskerud
– Jeg sto i oppvasken, skrelte poteter og gjorde det som trengtes, mimrer han. Så ble det inn og ut av fengsel, jeg har sittet inne i mange år. Rus drar med seg mye jeg ikke er stolt av, sier han med en bekymret mine.
Samlivsbrudd
Kai har hatt flere jobber. Jobbet på Veidekke, da var han flink og kjøpte seg leilighet. Så ble det mange år på Follum industrier, hvor han var brannvernleder. Follum industrier hadde egen brannstasjon inne på sitt område.
– Det gikk lenge veldig bra på den jobben, men så ble det samlivsbrudd – alt raknet for meg. Det ble mye rus og veien gikk raskt til de sterkeste sakene, som amfetamin og heroin, forteller Svenskerud.
En mann til å stole på
Kirkens Bymisjon etablerte seg på Hønefoss i 2019. Jon Gulbrandsen var i prosjektgruppa og ble avdelingsleder for den nye kafeen. I Hønefoss kjenner alle hverandre, Svenskerud tok kontakt, han ville gjerne hjelpe til i oppstarten. Siden har han blitt en fast og betrodd medhjelper.
Livet mitt fått en mening!Kai Svenskerud
– Jeg stortrives!, sier han og smiler fornøyd. Dette er alt som betyr noe for meg nå. Etter jobb sitter jeg og venter på ny dag, står opp tidlig så jeg kan komme meg på jobb igjen, sier Svenskerud og smiler. Livet mitt fått en mening, nå er det bare søndagen som er en vanskelig dag, legger han til.
På kafeen er det mange ting som skal ordnes og klargjøres hver eneste dag.
– Vi er så fornøyde når Kai kommer på jobb, sier Siv Skollerud, som er arbeidsveileder i kafeen. Han er ofte førstemann, låser opp og gjør i stand til en ny dag på kafeen. Det er mange faste rutiner som må gjøres og han vet alltid hva som skal gjøres, sier Siv og ser fornøyd bort på Kai.
Alle dagene er ikke like og formen til Kai varierer, men med jobb kan han glemme litt av ubehaget som herjer i kroppen. Plagene kan være store.
– Jeg har gitt kroppen en hard medfart med rus over mange år. Jeg kan bare skylde på meg selv, forteller han bekymret.
Nå ser han fremover og får ikke fullrost Kirkens Bymisjon og særlig Jon Gulbrandsen nok.
Bedre mann enn Jon finnes ikke!Kai Svenskerud
– Tenk at han gav meg tillit og stolte på meg, Jon altså, jeg er evig takknemlig til han. Bedre mann finnes ikke, sier Kai og får en gledeståre i øyekroken, men da begynner han fort å rydde bordene og tømme oppvaskmaskinen.
Svenskerud har haukeblikk over kafeen, og ser fort hva som skal gjøres når kafeen fylles med folk og den gode varme stemningen brer seg i lokalet.