Forandringsentreprenøren

Suad Abdi mener det er på tide med endringer i behandlingstilbudene av unge rusavhengige. Og at det er på tide å lytte.

Tekst: Audun Aagre   Foto: Torstein Ihle

– Du har engasjert deg i arbeidet med å hjelpe ungdom med minoritetsbakgrunn med rusavhengighet og psykiske utfordringer. Hvor startet engasjementet?

– Mange med minoritetsbakgrunn har utfordringer med rus og psykisk helse, og synes det er vanskelig å oppsøke hjelp. Det er fremdeles mye tabu, stigma og skam fra familien og omgangskretsen. Det er en forventing om å lykkes. Hvis man mislykkes blir man lett en minoritet i minoriteten, med høy risiko for å falle utenfor. Samtidig er det et press fra det norske samfunnet om å bli integrert. Det oppleves som et press fra to sider. Hvis man er for lite norsk er det et problem. Hvis man er for norsk er det også et problem.

– Hvordan oppleves dette?

Det ligger en forventning om å beherske to kulturer. Det er ikke alltid enkelt. Fallhøyden kan være stor.Suad Abdi

– For noen kan det ta overhånd. Enkelte risikerer å bli sendt til foreldrenes hjemland eller til en koranskole. Det ligger en forventning om å beherske to kulturer. Mange foreldre som migrerer ofrer egne karrierer for et tryggere liv, og noen er opptatt av at barna skal lykkes på deres vegne. Det er ikke alltid enkelt. Fallhøyden kan være stor.

– Hvorfor var du med å starte MIO Minoritetenes interesseorganisasjon?

– Vi kjente til en del ungdom med rusproblemer, og snakket med dem om behovet for hjelp. Vi så samtidig at det var mye som ikke fungerte. Det å bli rusfri er en tøff jobb. Etter endt behandling holdt ungdommene seg rusfri en, to eller kanskje tre uker, før mange falt tilbake igjen. Rusavhengighet er en sykdom, og det er ingen skam å være sjuk. Vi skjønte at vi måtte få inn det budskapet. Og så måtte vi jobbe for et bedre tilpasset tilbud.

GATENÆR: Suad Abdi deler tiden mellom Kirkens Bymisjon, Bybo og Minoritetenes interesseorganisasjon.

– Hva mener du bør forbedres?

– Mange har hørt usanne historier om psykiatrien. Ettervernstilbudet er ofte mangelfullt. Vi trenger å bygge tillit og fjerne stigmaene, og vi trenger å endre systemet.

– Hva er din drivkraft i dette arbeidet?

– Jeg tilhører selv en minoritet, en mørk kvinne som går med hijab, jeg har vært flyktning og opplevd borgerkrig. Det kunne vært meg som var rusavhengig eller hadde en psykisk lidelse. Jeg relaterer meg til hver og en der ute. Hvis jeg får hjulpet en eller to i riktig retning, gir det meg enorm styrke og mer glede enn noe annet.

Samfunnet kan bli mye bedre på å møte ungdommene, og gi dem redskapene de trenger.Suad Abdi

– Hvordan arbeider dere?

– Vi må ut å møte folk. Jeg tror på å se forbi problemene. De gutta som står under Vaterlandsbrua er utrolig gode gutter. De ser kanskje skumle ut for noen, men vi som jobber med dem kjenner dem. Vi er nødt til å se forbi fasaden, og når man klarer det ser du så mye fint. Det gir håp.

– Hvordan ser de på deg og ditt arbeid?

– Jeg er «tanten». De hilser, spør hvordan det går og ringer meg ofte. Dette er en døgnjobb. Om noen ringer meg klokka 22 om kvelden tar jeg den telefonen. Det er viktig at vi er der når de trenger det.

– Hva tenker du om samfunnets forventninger til ungdom?

– Jeg tror det er sunt at vi forventer noe av folk, men vi må komme tidligere inn for å justere kursen, tettere på ungdommene og tettere på familiene. Dette er jo ungdom som har falt ut av skolen, som ofte har en vanskelig familiesituasjon, og kanskje har opplevd traumer i hjemlandet. Da hjelper det lite å plassere dem i en hybel alene. Vi bør jobbe hardere for å finne ut hvilken yrkesbakgrunn og interesser de har, og forsøke å tilpasse tilbudet deretter. Det hadde vært bra for dem og bra for samfunnet.

– Er det noe du savner i tilbudet til minoriteter?

– Behandlingstilbudene er skreddersydd for majoriteten, ikke minoriteten. Mye må fornyes og gjennomgås på nytt. Samfunnet kan bli mye bedre på å møte ungdommene, og gi dem redskapene de trenger. Da må vi lytte. I MIO er vi med dem før, under og etter behandling, som støtte og informasjonskanal. Vi bruker mye tid på å snakke med ungdom, foreldre, pårørende og behandlingsinstitusjonene.

Suad Abdi: Vokst opp i Somalia, Tynset og Oslo. Utdannet statsviter. Jobber med boligsosialt arbeid i Kirkens Bymisjon, Bybo, og for MIO Minoritetenes interesseorganisasjon, hvor hun følger opp personer med minoritetsbakgrunn som har erfaring med rus og psykisk sykdom.

 

Les også

Norsk Råkk spilte på fest i børsparken

Nabolagsfest for tiende året

- I år fyller festen her i Børsparken 10 år. Så det blir bursdagskake! forteller leder for Møtestedet Kari Gran til jubel fra langbordene.

Tre koordinatorer fra Home-Start med barneboka «Hurra, det er tirsdag!» i hånda.

Kirkens Bymisjon med barnebok om å få hjelp i familien

Av og til kan livet by på utfordringer som gjør at familier har behov for hjelp utenfra. Home-Start Familiekontakten i Trondheim ønsket å gjøre rammene for møtene med barna enda bedre, og har nettopp gitt ut barneboka «Hurra, det er tirsdag!».