Frivillig og meningsfull tjeneste

Klokka er ti på formiddagen. Inne på kjøkkenet på Møtestedet Haspa er allerede Johan Landmoen og Arvid Øverland i gang med forberedelsene. De to er kledd i oransje T-skjorter og jobber som frivillige for Kirkens Bymisjon.

Til Møtestedet Haspa, som kafeen heter, kommer det sultne gjester hver eneste hverdag. Mellom 20 og 30 besøkende benytter seg av tilbudet. De fleste av de besøkende er tungt rusavhengige. Stort sett er det fire frivillige av gangen som jobber sammen. De sørger for at mat til dagens rett blir handlet inn, de lager maten, serverer, rydder og tar oppvaska.

Menyen

I dag står lamme- og skinkestek på menyen.

– Vi hadde ikke nok skinkesteik, så da må vi spe på med litt lammesteik også, sier Helene Borge, som er feltsykepleier hos Kirkens Bymisjon i Kongsberg.

Mesteparten av maten de serverer får de fra Kiwi og bakerier, i tillegg til overskudd fra matkasser.

– Jeg fant en oppskrift på fløtegratinerte poteter. Skal vi prøve å lage det i dag?

Feltsykepleier Helene Borge planlegger dagens rett og skriver opp handleliste.

Johan finner fram poteter og begynner å skrelle. Karin Hansen tar med seg handlelista og går i butikken for å handle det de trenger. Arvid skjærer opp buketter med brokkoli. Olav pakker brød i poser som gjestene skal få med seg hjem.

– Alle er mer enn det du ser
I løpet av et par timer vil kafeen fylles opp av sultne, slitne og takknemlige gjester. Karin har jobbet som frivillig hos Kirkens Bymisjon i fire år.

– Det var ei venninne som lurte på om jeg ikke ville være med. Jeg hadde egentlig ikke noe særlig lyst.

Mat skulle jeg i hvert fall ikke lage.

– Jeg var en av dem som gikk over på den andre siden av gata hvis jeg så en rusmisbruker. Jeg var egentlig ganske redd for dem. Jeg går ikke over gata lengre, men gir dem heller en klem.

– Alle er mer enn det du ser.

Karin syns jobben som frivillig er svært meningsfull. Det gjør også de tre andre karene som Karin jobber sammen med denne dagen. Latteren sitter løst hos gjengen og det fleipes om det meste.

«Jeg trenger ikke noen som kun ser det gode i meg.  Jeg trenger noen som ser problemene mine og fortsatt vil ha meg», står skrevet på oppslagstavla på Møtestedet Haspa.