Frivillig som handlehjelp for Kirkens Bymisjon

TEKST: Vilde Blix Huseby    FOTO: Torstein Ihle

Koronakrisen gjør at frivilligsentralene må bli kreative. Nå må tradisjonelle frivilligoppgaver, som å bidra til å skape fysiske fellesskap, for en tid legges bort.

— Når vi ikke lenger kan møtes, må vi tenke annerledes. Her er det kun fantasien som stopper oss, mener Esther Marie Lier.

Hun leder Ullern Frivilligsentral, som drives av Kirkens Bymisjon i Oslo. Selv om sentralen har måttet stenge dørene i disse dager, ligger de ikke på latsiden av den grunn.

Allerede er to nye konsepter, handlehjelp og telefonvenn, lansert. Samtidig er Lier og de andre sentralene godt i gang med å planlegge flere, nye aktiviteter.

Handlehjelp og telefonvenn

Handlehjelp er en ny tjeneste som tilbys av Kirkens Bymisjon i Oslo, både i Ullern og St. Hanshaugen bydel. Her kan eldre og andre som trenger bistand til å skaffe matvarer, bli koblet med en frivillig. Den frivillige får en handleliste, og bringer varene hjem til dørstokken.

Det er hyggelig å kunne hjelpeHemal

Hemal fra Smestad er en av dem som har meldt seg som frivillig.

— Det er hyggelig å kunne hjelpe, og å bistå eldre mennesker, begrunner han.

Denne formiddagen skinner sola ute, mens Hemal går inn i butikken. Han har tatt på seg plasthansker i forkant, og passer på å holde avstand. Trygghet er viktig i organiseringen av handlehjelp — både når det gjelder å føle seg trygg for smitte, og at den som blir handlet for skal være sikker på å ikke bli lurt.

Derfor følges også normale rutiner ved inntak av frivillige nå som før i Kirkens Bymisjon. Alle nye frivillige blir intervjuet  — for tiden digitalt. I tillegg må alle skrive under på kontrakt og etiske retningslinjer, og holde seg informert om smittevernregler.

Fra deltaker til frivillig

For Hemal sin del er det ikke første gang han er frivillig. Han kjenner godt til Ullern Frivilligsentral, både som deltaker og frivillig.

Det er seks år siden han kom til Norge fra Sri Lanka. Gjennom frivilligsentralen har han lært seg språk, fått et nettverk og vært i arbeidspraksis.

Senere har han gått over til selv å bli frivillig, blant annet i Teknisk etat og å være med på Frivilligdagen og Torsdagslunsjen.  Og nå: Som handlehjelp.

— Det er en krisesituasjon i hele verden. Vi må hjelpe hverandre, sier han selv om hvorfor han stiller opp.

Leder av frivilligsentralen, Esther Marie Lier, er svært takknemlig for at Hemal og flere andre frivillige har meldt seg allerede. Hun mener at handlehjelp bidrar til økt glede og livskvalitet i situasjonen vi nå står i.

— I tillegg til å få den praktiske hjelpen, er det gull verdt få et slikt avbrekk i hverdagen, der det kommer noen på døra en, som ser en. Om så det er på avstand, sier hun.

Telefonvenn: Bli en venn, og få en igjen

Hun er glad for å høre at også Hemals kone nå skal bli frivillig. Ikke som handlehjelp som mannen sin, men som telefonvenn.

Enten du har huset fullt eller er alene, kan det være greit å ha en å snakke medEsther Marie Lier, leder Ullern frivilligsentral

Også telefonvenn er et helt nytt tiltak. Fra før av har frivilligsentralen lang tradisjon med å organisere besøksvenn-ordninger. Telefonvenn er et slags alternativ til besøksvenn. I stedet for å få besøk, kan du nå bli ringt og få en hyggelig prat.

Lier understreker at dette er en ordning som er åpen for alle. For alle trenger vi noen å snakke med:

— Enten du har huset fullt eller er alene, kan det være greit å ha en å snakke med. Det er en fantastisk måte å utvide bekjentskaper på. Det er en liten oase i en hverdag som nå har mange utfordringer.

Hun kan også skilte med gode resultater. De ansatte i frivilligsentralen har over tid utviklet en god evne til å finne fram til hvem som vil komme godt overens med hverandre.

— Nylig var det en som ringte til oss to ganger for å takke og takke for at hun var blitt koblet sammen med et ektepar. De var en fantastisk match! forteller frivilligsentral-lederen.

Takknemlig for handlehjelp

Tilbake i matbutikken, er Hemal ferdig med runden sin. Han tar bilde av kvitteringen, og legger originalkvitteringen i posen. Utlegget skal han få tilbake for gjennom Vipps.

— Neimen, hei! Og tusen, tusen takk! sier Ragna (90) med et bredt smil, når hun åpner opp døra i tomannsboligen sin.

Hemal har akkurat ringt på, og satt posen med mat utenfor døra. Raskt trer han noen skritt tilbake — han vet hvilke smittevernhensyn han må følge.

90-årige Ragna blir stående litt, og forteller at hun har det bra — forholdene tatt i betraktning. Hun er glad for at hun har aviser og TV, og at datteren hennes har lært henne å bruke Ipad, forteller hun.

I dag har hun vært ute en tur, for å bytte gips på armen. Den er brukket, og er grunnen til at hun trenger handlehjelp for tiden.

— Jeg er frivillig for Ullern Frivilligsentral jeg også, og vasker tøy og duker for dem. Men nå kan jeg ikke det. Nå er det jeg som tar imot, sier hun.

Hun legger til:

— Og det er jo også veldig hyggelig at det kan være sånn.