– Gatefolk er vant til å tilpasse seg

Kirsten Frigstad går av med pensjon etter 35 år som sosialarbeider blant gatas folk. Hun er imponert over hvordan de tilpasser seg og viser styrke, også i de siste månedene.

– Koronapandemien slo inn i Norge i starten av mars. Hva skjedde i miljøet du møter blant de mest utsatte rusavhengige på gata?

– Det kom som et sjokk. Vi måtte jo stenge vårt døgntilbud «24sju» for vanlig drift, men har holdt døra åpen for matpakker, vann og medisiner. Brukerne skjønte det ikke med en gang. Det var tøft i starten. Vi ville jo gi dem noe, men visste ikke hvordan dette skulle gå.

Kirsten Frigstad

64 år. Sosionom og kriminolog.

Ansatt i Kirkens Bymisjon siden 1990.

Ledet Natthjemmet for kvinner.

Daglig leder for 24sju, døgntilbud i Oslo for rusavhengige, fra oppstarten i 2009.

Styreleder i Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon.

Går av med pensjon i 2020.

– Hva gjorde dere?

– Det var fortsatt kaldt i mars, så vi spurte publikum på Facebook om noen hadde gode vinterklær og soveposer å gi bort. Vi fikk et helt «fjell» av godt utstyr. Det var en utrolig positiv opplevelse. Heldigvis fikk vi delt ut mye, og har også vært i oppsøkende arbeid.

– Hvordan oppleves denne perioden for folk i gatemiljøene?

– Sjokkfasen er over. Myndighetene har taklet situasjonen godt, og det imponerer meg å se hvordan brukerne har tilpasset seg. De er så vant til å måtte tilpasse seg, og nå gjør de det igjen. De forholder seg til stengetider, takker for det de får av mat og vann og protesterer lite. Det kan se ut til at mange på gata har et sterkt immunforsvar mot virus og bakterier. Det er nesten ikke koronasmitte i det miljøet vi møter. De klarer seg.

– Men du er bekymret?

– Ja. Mange i dette miljøet har dårlig fysisk helse, med blant annet lunge- og nyresykdommer. Flere risikerer å bli alvorlig syke hvis de blir smittet av koronaviruset. Sammen med kommunen har vi laget en karanteneavdeling for gatemiljøene. Kommunen tilbyr isolat for smittede. I månedsskiftet åpnet vi forsiktig for et pasientmottak igjen her på 24sju, med alle smittevernregler på plass.

Det imponerer meg å se hvordan rus­avhengige har tilpasset seg i koronakrisen.Kirsten Frigstad, virksomhetsleder på 24sju

– Mange av gjestene deres er avhengig av medisiner, også som substitutt for rusmidler. Får de det de trenger?

– Ja, vi har delt ut til våre pasienter. Men nå burde vi sett et gjennombrudd for lavterskeltildeling av slike medisiner. Behovet har vært der lenge. Nå burde fastleger og myndigheter sett og forstått at folk må få det de trenger, uten det svære byråkratiske systemet rundt dette. Kanskje må det koronasmitte inn i miljøet først? Det ville vært tragisk.

– Hva med de som er psykisk syke i denne tiden?

– Mange har det verre enn vanlig når sosial kontakt blir begrenset. Ensomhet og isolasjon sliter mer. Jeg møtte et slikt par utenfor en kaffebar forleden. De var helt utsultet på sosial kontakt og vi skravlet i en og en halv time, på to meters avstand!

– Du går snart ut av arbeidslivet som pensjo­nist etter nesten 35 år som profilert sosial­arbeider. Hva tenker du selv ved overgangen?

– At engasjementet mitt er like sterkt, men at jeg nå kan bruke det på en annen måte. Jeg kan slippe rutinene med å kjempe mot systemer for å få fram penger og rettigheter. Det burde finnes kunnskap nok nå for å endre forholdene for de mest utsatte. Mye har endret seg på 30 år, men det går så smått og sakte…

– Hva er de største behovene?

– Tre ting er helt tydelig: Bedre bolig og tilbud til de som har det vanskeligst. At de som sliter med både rus og psykisk helse får samme behandlingstilbud som ethvert annet­ menneske med psykiske lidelser, og at det blir tilbudt et samarbeid om medisiner så folk kan leve et liv der det er kontroll på avhengigheten. Rusavhengighet er livsødeleggende. Samfunnet har disse kreftene – men det er pakket inn i fordommer.

– Du har vært tett på de mest utsatte på gata i mange år. Vil du savne dem?

– Blikket mitt vil alltid søke dem. Jeg glemmer dem ikke. Noen få har jeg stått ekstra nær. De har overlevd. De vil jeg fortsatt ha kontakt med.

Med suppesykkelen ute på gata

Serverer suppe fra sykkel på gata

— Når alt er stengt, er det viktig at det finnes slike tilbud, sier diakon i Kirkens Bymisjon, Sigmund Ruud. Han og kollegaene drar nå ut hver dag for å servere suppe fra sykkel.

De som ikke er hjemme

Sentrum er tømt for pendlere og shoppere. Igjen er rus- og gatemiljøene.