Avspenning som medisin

Å slutte å ruse seg er hardt arbeid. For mange er en del av det å lære seg å hvile.

Ved rusbehandlingsinstitusjonen A-senteret tilbys yoga og meditasjon og andre teknikker for å hvile som del av behandlingen
DYP HVILE: Ved A-senteret, en av Kirkens Bymisjons rusbehandlingsinstitusjoner, er yoga et tilbud i behandlingen. I stillingen savasana, slippes både fysiske og andre spenninger.

Tekst: Vilde Blix Huseby   Foto: Torstein Ihle

Før gikk det å hvile hånd i hånd med det å drikke. Det var den eneste måten­ jeg kunne slappe av på, forteller Knut (27).

Han er pasient ved A-senterets døgnavdeling på andre måned, et behandlingssted for kvinner og menn med rusproblemer. Senteret er drevet av Kirkens Bymisjon, og en del av spesialisttjenesten. Målet er å hjelpe mennesker­ med rusproblemer til å endre livene sine.

– Det blir en total helomvending. Jeg skal både flytte inn i ny leilighet og få meg ny jobb og ny hobby når jeg kommer ut herfra. Jeg skal ikke bo eller jobbe eller gjøre noen av de tingene jeg gjorde før jeg kom hit, sier Knut om det han skal gjennom i denne perioden.

Rusen som hvile

27-åringen foretrekker å ikke oppgi etternavn eller å bli tatt bilde av. Han er spent og delvis skremt over livet som venter ham der ute. Hvordan skal han klare å slappe av uten rus?

Han er vant til å jobbe lange vakter, og med uforutsigbar døgnrytme. Uten faste turnuser, men med såkalt fleksitid, med en forventning om å stille opp når sjefen vil det.

– Det mange tyr til da, når man er ensom eller utslitt, er å begynne å drikke. Rus er noe man kan bruke både når man er anspent for å roe seg ned, og når man er sliten for å gire seg opp, sier Knut.

A-senteret er et behandlingstilbud for mennesker med rusutfordringer, drevet av Kirkens Bymisjon. Her kan man få tilbud på opphold i fire måneder.
NYTT LIV: På A-senteret, en behandlingsinstitusjon for mennesker med rusutfordringer, kommer mennesker som skal prøve å endre livene sine. Her får de være i fire måneder, med tett oppfølging.

 

Selv har han vært på A-senteret i mindre enn to måneder. Dermed er han under halvveis i behandlingen på fire måneder. Han har også muligheten til å forlenge oppholdet med en måned om han trenger det.

At behandlingstiden er fire måneder, er langt fra tilfeldig:

– Vi vet at hvis man har holdt på en endring, som det å holde seg nykter, i mer enn tre måneder, er sjansen større for å holde på endringen over tid, forteller Marianne Holth, psykologspesialist på A-senteret.

Klarer man å holde den enda lenger, 100 dager, er sjansen enda større. Forskningen er ganske tydelig på at endringer holdt over en så lang tidsperiode minsker risikoen for tilbakefall.

 

En udefinerbar uro

De som kommer hit har allerede vært på avrusin­g, og klart å holde seg borte fra alkohol eller andre rusmidler en periode. De verste abstinensene er borte. Likevel er kroppen fortsatt i ubalanse når de kommer hit.

– Det er såkalte sub-akutte abstinenser. Det tar to–tre måneder bare å komme seg ut av den ubalansen, noe som er en av grunnene til at man ofte trenger lenger tid i rusbehandling enn i psykisk helsebehandling. Kroppens rytme trenger tid til å komme tilbake, forteller Holth.

Vi vet at hvis man har holdt på en endring, som det å holde seg nykter, i mer enn tre måneder, er sjansen større for å holde på endringen over tid.Marianne Holth, psykologspesialist

Mange av de som kommer hit sliter med en udefinerbar uro. Ikke bare fysiologisk ubalanse etter lang tid med rus. Men også en indre uro:

– Mange beskriver det som at «Jeg har noe som beveger seg i meg, som kjører i meg». «Jeg er kvalm, men jeg kan liksom ikke si hva dette er for noe», forklarer Holth og fortsetter:

– Det er en uro man ikke får til å stoppe. Annet enn ved å kaste piller på den, som noen sier. Eller å drikke eller å ta rusmidler.

Blant pasientene på A-senteret bruker mange ord som «time-out», eller å ta en pause, om å ruse seg. Rusen blir en pause fra uroen.

 

Når stress blir farlig

Derfor jobber de med å bevege seg mot uroen som pasientene tidligere har forsøkt å døyve med rus.

Det kan handle om at uhåndterlige følelser som skaper uro, gjør det vanskeligere å slappe av og gir utfordringer med søvnen. Eller problemer med å hvile fordi man har levd med for mye stress over tid.

Et felles kjennetegn ved pasientgruppa er at de er sårbare for stress. Det finnes bredt forskningsmessig belegg for å hevde at alle former for stress øker risikoen for at man ruser seg. Her er det spesielt kronisk stress som er farlig, som det kroniske stresset som kan komme fra omsorgssvikt eller å ha levd med uforutsigbarhet og fullt beredskaps­modus over tid.

Marianne Holth er psykologspesialist ved A-senteret, en av flere rusbehandlingsinstitusjoner drevet av Kirkens Bymisjon
DØYVE URO: Psykologspesialist ved A-senteret, Marianne Holth, forteller at mange kommer hit udefinerbar uro. – Det er en uro man ikke får til å stoppe. Annet enn ved å kaste piller på den, som noen sier. Eller å drikke eller å ta rusmidler.

Litt stress er sjelden farlig, og de fleste tåler det godt. Problemet oppstår når stresset blir for intenst, eller pågår over for lang tid. Siden stress er kroppens måte å øke innsatsen når farer truer, tærer det på kreftene. Immunforsvaret svekkes, og man blir lettere syk. Mange opplever at det er vanskeligere å konsentrere seg når man er stressa. Man risikerer å bli mer likegyldig og impulskontrollen synker. Og det er lettere å gi etter for suget etter å ta en røyk, spise mye eller usunt eller ruse seg.

– Hvile er naturlig for oss

Knut kjenner godt til uro og stress i eget liv. Selv kommer han fra jobb i barbransjen, en bransje preget av lange arbeidsvakter og uforutsigbar døgnrytme. Han forteller om et arbeidsliv som dyrker fleksitid, som også innebærer at han må være fleksibel når arbeidsgiver ringer.

– Du kan bli ringt når som helst?

– Ja. Det er forventet at du skal stille opp hvis du kan. Uansett stillingsprosent. Selv om de spør pent, ligger det et premiss der om at det går utover deg om du sier nei mange nok ganger, svarer Knut.

Slik jeg oppfatter det er den eneste tiden man har «lov til» å hvile er når man er syk.Knut (27), deltaker ved A-senterets rusbehandlingsprogram

Når han først har fritid, er det ikke nødvendigvis så lett å slappe av likevel. Venner og familie har ikke nødvendigvis fri når han har fri. Han bruker mye tid bare på å organisere avtaler. Det fleksible arbeidslivet gjør ham mindre fleksibel i fritiden, opplever han.

– Har det blitt lettere å hvile når du er her på A-senteret?

– Ja, det blir bedre. Jeg hviler når jeg får lov. Vi er pattedyr, og hvile er veldig, veldig naturlig for oss, sier han.

Yoga i rusbehandling

A-senteret jobber målrettet ved å legge til rette for hvile. Fellesprogrammet hver dag er på kun to timer. For noen oppleves det som lite, for andre som mye. Hovedpoenget er at opplegget ikke skal være for massivt, siden deltakerne trenger tid til hvile og restitusjon om behandlingen skal funke.

A-senteret har også startet med noe som stadig flere rusbehandlingsinstitusjoner har begynt å tilby og ser effekt av: Guidete avspenningsteknikker som yoga, meditasjon og mindfulness.

Yoga på rusbehandlingsinstitusjonen A-senteret
TILBUD OM YOGA: På rusbehandlingsinstitusjonen A-senteret får alle deltakere tilbud om å være med på yogatimer jevnlig. Yogatimen på bildet blir holdt i lokaler som A-senteret holder til i midlertidig på grunn av fasaderehabilitering.

– Mange opplever det som litt fremmed eller underlig. Men når vi har holdt på det med det litt, så synes folk det er nyttig, forteller Holth.

I yoga og mindfulness jobber man aktivt med pust og å være tilstede i egen kropp. Målet er å få kontakt med følelser, som er del av det mange rusavhengige prøver «å kaste piller på». For så å si 100 prosent av dem som kommer hit, er rusproblemer knyttet til manglende følelseshåndtering, erfarer Holth. Meditasjon og yoga er verktøy som kan gi mer aksept for følelser som angst, tristhet og sinne og annet som kan være vanskelig å forholde seg til. Internasjonal forskning har vist at slike praksiser har effekt ved flere rus- og psykiske lidelser.

I et treningsrom i bygget der A-senteret midlertidig holder til, ligger fire mennesker på gulvet. Det er tid for yogatime, et frivillig tilbud under behandlingen.

– Sjekk at dere ligger behagelig. La kroppen komme til ro, lyder en stemme foran i rommet.

– Bring oppmerksomheten til kroppen. Kjenn kontakten mellom beina og underlaget, mellom ryggen og underlaget. Kjenn alle kontaktpunktene på en gang. Undersøk om du kan gi enda mer plass til pusten din.

Pusten som verktøy

Det er Anne Siri Langelandsvik som snakker. Hun er idrettspedagog og yogaterapeut – og en av de ansatte ved A-senteret som jobber med avspenning i praksis.

Hun opplever at de som er med på timene har stor effekt av tilbudet.

– Det er mange som er urolige og løper fra problemene sine. Vi jobber med å bevege oss mot det som er ubehagelig inne i en, framfor å løpe i fra det, forklarer hun.

Vi jobber med å bevege oss mot det som er ubehagelig inne i en, framfor å løpe i fra det.Anne Siri Langelandsvik, yogaterapeut

Langelandsvik forteller at spesielt puste­øvelser er et kraftig verktøy.

– Pusten er veldig koblet til hvordan man har det. For noen med sterke traumer eller sterk angst, kan det være veldig krevende å jobbe aktivt med pusten. Det kan ofte dukke opp sterke følelser, som blir overveldende.

Mindfulness på morgenmøtene

Nettopp derfor er de ansatte ved A-senteret varsomme på hvilke situasjoner de bruker avspenningsteknikker i. Hverken yoga eller mindfulness er obligatorisk – i motsetning til hva det var tidligere. De har erfart hvor sterkt det kan virke.

– Noen kan få ubehagelige reaksjoner, og raskt falle inn i noe ubearbeidet eller veldig ubehagelig, som man kan trenge hjelp til å komme tilbake fra. Da må man også ha mulighet til å velge om man vil gå inn i det sammen med andre, forteller Holth.

Nå har de mindfulness på felles morgenmøter tre dager i uka, men det er valgfritt om man vil være med. De som ikke ønsker det, kan lese i avisa, scrolle på mobilen eller å se ut i lufta. Mange jobber i stedet en-til-en med mindfulness i terapi. Her er det lettere å følge opp ubehaget som kan dukke opp.

Psykologspesialist Marianne Holth og de andre ansatte ved A-senteret bruker mindfulness som teknikk i grupper og i en-til-en-møter.
MINDFUL MORGEN: A-senteret bruker mindfulness som en del av sine felles morgenmøter tre dager i uka. Noen kan få sterke reaksjoner av å delta, derfor er det valgfritt.

I tillegg jobber de med hvile og restitusjon på en rekke andre måter. Fysisk aktivitet er viktig. For idrettspedagog Langelandsvik er det morsomt å se hvordan deltakerne går fra å ha en «kropp som er pill råtten», til å raskt få bedre kondisjon, balanse og selvfølelse på få uker.

Ping-pong! Man kan bli svett av det også har jeg funnet ut.Knut (27), deltaker ved A-senterets rusbehandlingsprogram

Knut merker at treningen har effekt. Han prøver å være med på så mye som mulig av aktivitetstilbudene.

– Sirkeltrening, klatring, spinning, fotball. Og ping-pong! Man kan bli svett av det også har jeg funnet ut, sier han.

Selv har han også begynt å male mens han har vært på A-senteret. Det roer han veldig ned – slik mange som er i aktivt skapende prosesser kan oppleve. Han har tenkt til å fortsette med malingen når han er ferdig i behandling.

Å føle man har rett til å hvile

Mer enn 50 mil unna, i Ålesund, befinner Eva-Brit Langva seg. Etter mange år som rus­avhengig kan hun nikke bekreftende til at rus er en form for hvile for mange. Og at det kan kjennes vanskelig å finne alternativer.

– Når man er avhengig, er man drevet av et eller annet behov for å kanalisere egen smerte. Og hvis man ikke er vant til å definere følelser, så vet man kanskje ikke at det jeg egentlig  trenger nå er å legge meg på sofaen en time. Man klarer ikke å kjenne etter, forklarer Langva.

Eva-Brit Langva, erfaringskonsulent i Kirkens Bymisjon Ålesund
HVILEN I RUSEN: Jeg pleier å si at den eneste grunnen til at jeg er i live, det er at jeg rusa meg. Hvis jeg tok bort rusen sto jeg bare igjen med en enorm smerte som var umulig å leve med, sier Eva-Brit Langva.

For Langva handler det å klare å hvile – uten noen form for stimuli – også om å kjenne at man har rett til det. Om å ha en følelse av verdi:

Når man vet hvem man er og hva man gjør, vil man i større grad ta seg rett til å ta pause.Eva-Brit Langva, tidligere rusavhengig

– Det handler om selvbilde og trygghet, og å vite hvem man er. Når man vet hvem man er og hva man gjør, vil man i større grad ta seg rett til å ta pause, sier Langva.

Hun mener at det gjelder uansett hvilke endringer man prøver å få til i livet sitt. Enten det er å kutte ut rus, eller å gå på livsendringskurs for overvektige slik hun selv gjør nå.

– Jeg tenker at det er veldig mye av det som skjer i et terapirom. Man snakker om sine behov, jobber med å akseptere egne følelser og å ta plass. For å klare å hvile, må man sette grenser. Og for å klare å sette grenser, må man også ha en god porsjon egenverd. Det gjelder oss alle, sier Langva.

Vi trenger alle å hvile

På A-senteret er de enige med Langva:

– Alle løper vi jo. Alle som har vært utbrente, ruser seg, eller trener hele tiden. Det er en hel skokk av oss som driver og løper fra livet vårt. Og vi har helt glemt å hvile, sier idrettspedagog Langelandsvik, og fortsetter:

– Ekstremt mye av det ligger i signaler fra samfunnet. Du må ikke hvile, du må alltid føle deg på topp. Mange føler seg som en taper om man trenger å hvile. Det er litt sånn latmannskap det å hvile.

Idrettspedagogen, som til daglig jobber med å få folk opp av sofaen og i fysisk aktivitet, har en sterk anbefaling om at vi også må gjøre det motsatte:

– Legg deg på sofaen og ikke gjøre noen ting. Hver eneste dag, i minst ti minutter. Vi trenger alle å hvile.

 

Kilder:
Norsk Helseinformatikk, forskning.no, Nasjonal kompetanse­tjeneste for samtidig­ rusmisbruk og psykisk lidelse, A-senteret, Psychology Today, «Hvile – alt vi vinner ved å la være»