Kampanje: «Not my crime – still my sentence»
I Norge har 6000 – 9000 barn en mamma eller pappa som gjennomfører straff i fengsel eller friomsorg. Mange holder det hemmelig. Noen lyver om hvor forelderen er. De fleste skammer seg, og går alene med vanskelige tanker. Barna er uskyldige, men straffen rammer også dem – barna blir de usynlig straffede.
Gjennom hele juni måned retter en rekke ideelle organisasjoner i hele Europa oppmerksomheten mot barn og unge som har en forelder i straffegjennomføring.
Kampanjen «Not my crime – still my sentence», i regi av det europeiske nettverket «COPE – Children of Prisoners Europe», handler om bevisstgjøring og bedring av situasjonen for barn og unge som har foreldre i straffegjennomføring.
Barn og unge må bli sett og hørt i beslutninger og forhold som i stor grad påvirker deres liv.
Hvem er alle barna og ungdommene som har en mamma eller pappa i fengsel?
Det vet vi dessverre alt for lite om, det fins ingen statistikk – tallene er kun anslag, og det er sannsynligvis mørketall.
Ville du fortalt at du hadde barn om du skulle sone en dom? Dersom du ikke hadde den daglige omsorgen – ville du heller latt være å si noe for å skåne familien?
I Kirkens Bymisjon vet vi hvem noen av disse barna og ungdommene er. Vi vet også hvem en del av deres foreldre er.
Vi har en rekke tilbud rettet for barna, ungdommene og deres foreldre; som følgetjeneste, veiledning, samtaletilbud, aktiviteter og en nasjonal chat for barna og ungdommene – den er anonym.
Alle har en forelder, men ikke hjemme
Spørsmålene og betroelsene som kommer inn til chatten «Ifengsel.no» viser store doser med savn. Og slitesterk kjærlighet. Uansett så har alle en forelder, men alle har ikke sin forelder hjemme.
Siden pandemien brøt ut, har den «usynlige» straffen som rammer barna blitt forsterket. De fleste fengsler har hatt lange perioder med lukkede dører, også for besøkende.
Mange barn og ungdom har jevnlig kontakt med forelderen i fengsel, stengte dører for besøkende har vært en sterk belastning. Det er deres mulighet til å være sammen.
Det relasjonelle båndet til ens egen forelder er sterkt, det tåler mye og forholdet varer ofte livet ut.
Pandemien har stjålet hverdagen fra mange barn og unge. Noen sliter med vanskelige tanker og følelser, og beskriver det som et år i fengsel. Barn og unge som faktisk har familie i fengsel, kjenner på de samme følelsene hver dag – pandemi eller ikke.
Selv om en forelder har begått en straffbar handling, så er ikke det synonymt med at de er en dårlig forelder, og ikke savnet av barna. Det er også barn og ungdom som opplever det som en lettelse når en forelder fengsles.
Men et fellestrekk for de fleste er følelsen av å være alene og behovet for å ha noen å snakke med.
I juni måned deltar Kirkens Bymisjon ved bl.a. FRI barn og familie Drammen og Hønefoss i kampanjen «Not my crime – still my sentence».
