Reservejesus

Per Ståle Pettersen har spilt Jesus og sverget evig troskap til Elvis. Da kjærligheten raknet, raknet alt.

Tekst: Audun Aagre   Foto: Torstein Ihle

Han står ved den hvite kisten mellom brune teglsteinsvegger i Sarpsborg kirke. Kubbelysene er tent og orgelet bruser. Mannen har langt hår, fyldig skjegg og hettegenser, og tar et skritt frem. En ru og sår stemme fyller rommet. Hver en dags bekymring vil han bære, stille stormen med sin allmakts røst.

Jeg har mistet mange til rusen, og det kunne vært meg i den kista. Per Ståle Pettersen

Tretti år etter at Per Ståle Pettersen stilte som reserve for Jesus på teaterscenen, og over førti år siden han falt for Elvis, står han igjen på en scene.

– Jeg har mistet mange til rusen, og det kunne vært meg i den kista. Det var nære på. Men nå står jeg her. Og jeg gjør det fordi noen har hatt troen på meg. Min vei tilbake til livet har gått via sangen.

Det var kjærligheten som knakk ham, og kjærligheten til musikken som fikk ham på beina igjen. En person er død. En sanger har gjenoppstått.

 

Lovende sanger

Per Ståle Pettersen var en av flere lovende rockemusikere i Sarpsborg på slutten av 1980-tallet. Han var frontfigur i tungrockbandet Witchhammer, og ble headhuntet til musikaler som Les Miserables og Broadway Breeze, og senere hovedroller i musikalene Hair og Jesus Christ Superstar.

– Jeg hadde rollen som apostelen Peter, og var reserve for Jesus. Jeg fikk faktisk tre forestillinger som Jesus. Og så var det 83 forestillinger som Berger i musikalen Hair.

Jeg begynte plutselig å tvile på hvem jeg kunne stole på i livet. Jeg ble usikker, og begynte å ruse megPer Ståle Pettersen

Karrieren pekte mot et liv innen musikk og teater, med tung rock i Witchhammer. Midt i svevet opplevde han et brudd og dyp kjærlighetssorg. Og fikk vite at faren hans ikke var den biologiske faren.

– Jeg begynte plutselig å tvile på hvem jeg kunne stole på i livet. Jeg ble usikker, og begynte å ruse meg, først med alkohol, så hasj og amfetamin. Og jeg ble der lenge.

Livet ble en nedadgående spiral. Til slutt var det som om noe gikk helt i stykker. Som om alle dører lukket seg, og Per Ståle Pettersen sto helt alene igjen.

SANGER: Per Ståle Pettersen har sunget hele livet. Her synger han i en begravelse i Sarpsborg.

– Når du først havner i kjelleren og ruser deg bruker du penger du ikke har, du får ikke betalt husleie og selvtilliten får seg en smell. Følelsen av utilstrekkelighet og skam var så sterk, selv om det bare var et feil valg i en vanskelig situasjon. Jeg mistet all livslyst.

Tre ganger var han innlagt på psykiatrisk sykehus. Han forsøkte å avslutte livet, men ble reddet.

– Det er viktig å si at det er mer en rusen som tar liv. Det er hele bildet. At man er utenfor og ikke klarer å håndtere sitt eget liv. Jeg har sunget i mange begravelser til folk som klarte å gjennomføre det jeg ikke klarte. Det er så leit, forklarer han.

 

Uten fast bolig

Han bodde på sofaen hos venner og bekjente i ti år, uten fast bolig, med en voksende narkotikagjeld, og mange som var ute etter å inndrive den. Det er et liv han ikke vil tilbake til. Men noe har han lært etter årene på gata.

Jeg pleier å si at jeg alltid har jobbet for freden, uansett hvilket miljø jeg har vært i.Per Ståle Pettersen

– Jeg er ganske god på å lese mennesker, kroppsspråk og kommunikasjon. Jeg pleier å si at jeg alltid har jobbet for freden, uansett hvilket miljø jeg har vært i. Jeg har forsøkt å skåne de svake. Mange i rusmiljøet kjører en røff stil og plager folk.

På nettene gikk han på fyllinga for å lete etter verdisaker, som han byttet bort mot litt mat, litt hasj eller amfetamin.

– Jeg fant gull, sølv og smykker, masse klær med prislapper, sko, frimerker, LP-samlinger og videokassetter. En del kobber. Det gikk nesten an å leve av det.

Han ble godt kjent med de som jobbet på gjenvinningsstasjonen. Etter at han ble nykter sluttet han å gå på fyllinga, med unntak av de gangene han kjører søppel for Kirkens Bymisjon.

– Den første gangen jeg var tilbake på fyllinga måtte jeg si tusen takk for meg. Jeg sa til Arnfinn, en av de som jobber der, at det hadde vært hyggelig å jobbe sammen, men synd at vi aldri jobbet på samme skift. Jeg hadde jo nattskiftet. Han holdt på å le seg i hjel.

Per Ståle Pettersen humrer godt.

 

Kristent hjem

Han vokste opp i et kristent hjem, med en mormor og oldemor som var aktive i pinsemenigheten Filadelfiakirken. Det var der han fikk sitt første møte med sangen.

– Jeg ble kalt gutten med den lyse stemmen og sang salmer med fullt trøkk. Jeg frelste meg da jeg var fjortis.

– Frelste deg?

– Jeg var med mormor i et møte i Filadelfia,

Målet mitt er enkelt. Jeg vil finne trivsel i hverdagen.Per Ståle Pettersen

og så spurte de om noen skulle overgi ånden til Jesus den dagen, og så gjorde jeg det. I voksen alder ser jeg meg som en tviler. Jeg tror på det gode, at vi lever her og nå, at det ikke er et liv etter døden. Målet mitt er enkelt. Jeg vil finne trivsel i hverdagen.

– Hvordan finner du det?

– Gjennom å være sosial. Jeg er litt sky, har sosial angst. Det er først nå jeg har lært meg å beherske det, å ikke bli skremt av sosiale utfordringer, som det å prate med deg nå, at jeg har klart å finne en balanse. Det hadde ikke gått før, ikke for en bastard som meg.

RELIGIØS FAMILIE: Per Ståle Pettersen begynte å synge i menigheten, men gikk snart over til tyngre musikk.

Per Ståle Pettersen smiler forsiktig. Det henger en spøk i lufta. Han ble adoptert av mannen han trodde var faren da han var ett år gammel, og levde i uvisshet frem til han var 30 år gammel. Derfor omtaler han seg selv som bastard.

– Faren min, jeg og noen andre spilte poker etter at søsteren min hadde giftet seg.

Det er rart at man plutselig begynner å tvile på egen identitet. Jeg ble usikker på hvem jeg kunne stole på. Hvem jeg var. Per Ståle Pettersen

Det var sent på kvelden, og vi gikk ut for å ta en røyk da han fortalte det, og at moren min ikke ville at jeg skulle vite det.

– Endret det noe?

– Du er faren min uansett, pappa, sa jeg.

Men det kom jo litt brått på. Det er rart at man plutselig begynner å tvile på egen identitet. Jeg ble usikker på hvem jeg kunne stole på. Hvem jeg var. Men jeg har forsonet meg med det for lenge siden. Og han var en god far.

 

Evig troskap

Gutten med den lyse stemmen utviklet musikkinteressen gjennom salmesang, men da han var seks år gammel møtte han musikken til Elvis, og ingenting ble det samme. Det var noe med stemmen, energien og driven. Han husker de første låtene han lærte å elske; A Big Hunk of Love og Hard Headed Woman. Foten trampet takten på egen maskin. Han begynte å synge liksom-engelsk som bare barn kan, og gledet seg til å begynne i fjerde klasse, da engelsk sto på timeplanen, så han kunne forstå hva han sang om. Det viste seg at det gikk mye i kjærlighet. Elvis pekte frem mot hardere musikk.

LANG VEI: Han har vært uten fast bolig i ti år, og levd med rus. Sangen og at noen trodde på ham hjalp ham videre.

– Jeg sverget evig troskap til Elvis da han døde i 1977. Jeg var ni år gammel. Da jeg var 13 begynte jeg å like David Bowie, og jeg husker jeg først måtte be Elvis om unnskyldning.

– Hva kom etter Bowie?

– Led Zeppelin. Det var fantastisk.

Så tok Per Ståle Pettersen mikrofonen i egne hender som vokalist i Witchhammer. Tung rock. Trash Metal. Peder Kjøs spilte gitar. Per Ståle Pettersen sang. Bandet besto av gitarer, keyboard, bass og trommer.

Witchhammer var inspirert av boken Malleus Maleficarum fra 1487, skrevet av de tyske prestene Spränger og Krämer, med en tredelt instruks for hvordan man skulle avsløre at en kvinne var heks, hvordan avhøre de mistenkte og hvordan dømme henne. På norsk het boka Heksehammeren, eller Witchhammer på engelsk.

En ny plate var utenkelig for noen år siden. Da jeg var uten bolig og mest opptatt av å ruse meg bort fra alt.Per Ståle Pettersen

– Vi var opptatt av de mørke sidene av historien, og skrev tekster om heksekunst, forfølgelse, atomkrig og politikk.

De gamle bandmedlemmene oppløste bandet for mange år siden, men har de siste årene begynt å øve sammen, spille inn nye låter i studio, og Per Ståle Pettersen har begynt å snakke om en ny plateutgivelse.

– En ny plate var utenkelig for noen år siden. Da jeg var uten bolig og mest opptatt av å ruse meg bort fra alt.

 

Musikkens kraft

I ettertid ser han at det kanskje var musikkens kraft, ikke frelsen, som lokket i Filadelfiakirken. Elvis trakk like mye som Jesus. Og da han var helt på bunn var det musikkens kraft som dro han opp. Anita Medalen, tidligere leder i Kirkens Bymisjon i Sarpsborg, fikk engasjert rockeren til å synge på Overdosedagen, og så i begravelser. Etter hvert fikk hun også orden på økonomien hans.

– Jeg kan takke henne for alt. Det at noen tror på deg, det forplikter og det ga meg krefter til å komme videre.

Det at noen tror på deg, det forplikter og det ga meg krefter til å komme videre.Per Ståle Pettersen

Å jobbe på verkstedet til Kirkens Bymisjon har gitt en overgang fra rus og det miljøet der. Den velviljen og positiviteten betyr alt. Det å ha noe å gjøre, å ha noe å gå til og ta del i det sosiale.

Witchhammer har skrevet noen nye låter og Per Ståle Pettersen skriver låter til et soloalbum.

Per Ståle Pettersen

Vokalist i Witchhammer, begravelsessanger og et hjerte for Elvis. Har levd uten fast bolig i ti år, og har lang erfaring med rus. Arbeider for Kirkens Bymisjon, I jobb i Sarpsborg, og er i gang med å komponere musikk til et soloalbum.

– Det er en miks av alt jeg er, og alt jeg liker. Fra hard rock, til salmer og rolig pop. Jeg har til og med begynt å høre på jazz.

Per Ståle Pettersen, mannen med det lange håret og skjegget, er mer enn en reserve for Jesus. Han er en fullgod versjon av seg selv.

__

I denne artikkelen omtales et selvmordsforsøk. Er du i en livskrise og trenger noen å snakke med? Ring Kirkens SOS på telefon 22 40 00 40.

Les også

Her skaper de både jobb og gaver med mening

Kasserte vinflasker blir til vaser, vannkarafler og lysholdere. I et gammelt industrilokale i Haugesund har tidligere rusavhengige startet gründervirksomhet med suksess.

Et møte med Daniel, en svært aktiv mann i Kirkens Bymisjon

Samfunnet vårt består av mennesker som deltar på forskjellig vis. Enkelte er med på mye og andre på mindre. Sånn er det selvsagt også her i Kirkens Bymisjon i Kristiansand. En av dem som er med på svært mye er Daniel.