Serverer suppe fra sykkel på gata

Kirkens Bymisjons åpne kafeer med matservering har måttet stenge på grunn av smittevernhensyn. Men behovet for mat i gatemiljøene forsvinner ikke av den grunn.

— For meg er det ikke korona som er den store krisen. Det er sulten, sier Liliana, som sitter med pappkopp og et bilde av barna sine foran seg på Grønland torg.

For meg er det ikke korona som er den store krisen. Det er sulten.Liliana

Hun får en kopp med suppe og tilhørende brød fra sosialarbeiderne Johanna Fraenkel og Marte Lie Albert, og takker hjertelig. Mange av de hun kjenner har dratt hjem til Romania nå. Liliana har valgt å bli for å kunne sende hjem penger til barna sine.

— Det er en veldig vanskelig periode akkurat nå. Jeg må få inn nok penger til både livet her, og til barna i Romania. Jeg har kontakt med de som har dratt hjem, og for dem er det dobbeltkatastrofe nå. De mangler basisvarer, mat, alt. Mange sulter nå, sier hun.

Suppe stilner sulten

Sosialarbeider Fraenkel nikker. Hun forteller at de har fått bekreftet samme historie fra kontakter i Romania nå.

Samtidig går folk i Oslo også sultne. Med mange av de vanlige kafeene med matservering stengt, har Kirkens Bymisjon måttet tenke kreativt. Nå bruker de sykkel for å få servert god og næringsrik mat på en trygg måte.

Erfaringen er at det blir ganske mange gode prater.Sigmud Ruud, diakon i Kirkens Bymisjon

— Hittil har vi holdt på i to uker, og erfaringen er at det blir ganske mange gode prater. Når alt er stengt, er det viktig at det finnes slike tilbud, sier diakon i Kirkens Bymisjon, Sigmund Ruud.

Han forteller at det også er mye forståelse for at de ordinære tilbudene har stengt, og takknemlighet for at Kirkens Bymisjon i stedet er ute i gatene. En av deres faste gjester har allerede kommet med Twist-pose til dem flere ganger for å vise at han setter pris på det.

Strenge rutiner for hygiene

Hittil har de levert ut 800 suppemåltider, hvor det har variert mellom 45 og 95 supper utlevert om dagen. Suppen leveres ut på en fast runde fra Grønland torg, over til plassen foran Oslo S og opp Karl Johan.

De får ikke lov til å komme inn på Oslo S og dele ut suppe, men en fra Kirkens Bymisjon-teamet sørger for å ta en runde gjennom sentralbanestasjonen for å sjekke om det er noen som trenger suppe.

Alle i teamet følger strenge rutiner for hygiene. I tillegg til suppe og brød, er en større mengde plasthansker, håndsprit og tørkepapir pakket ned i sykkelen. Her ligger det også et brett — til servering av suppen. Det er kun en person som håndterer suppeutleveringen, og også serveringsbrettet sprites mellom hver servering.

Vi har fått gode hygienerutiner på plass.Marte Lie Albert, teamleder

— Vi har fått gode hygienerutiner på plass, sier Marte Lie Albert, som til vanlig jobber som sosialarbeider på Sporet — Kirkens Bymisjons tilstedeværelse på Oslo S.

Hun er teamleder for ett av de to teamene som nå rullerer på å dele ut suppe, hver dag fra mandag til søndag. Ingen av de ansatte i de to teamene møtes, for å unngå at eventuell smitte sprer seg.

Tøffe tider for =Oslo-selgerne

Richard Johansen, som sykkelteamet møter i gjennomgangen ved Jernbanetorget t-banestasjon, synes det er «deilig» å få varm suppe levert her på gata.

— Jeg tar imot det jeg kan få av hjelp. Det er tomme gater nå, sier han.

Han er til vanlig selger av gatemagasinet =Oslo, og står nå uten sin faste inntekt. For første gang på lenge har han sett seg nødt til å sette seg ned på gata med pappkopp foran seg. Men han merker det går trått, og at det tar lang tid å få penger inn.

Jeg tar imot det jeg kan få av hjelp.Richard Johansen, =Oslo-selger

Selv er han bekymret for kolleger som ikke får noen form for sosialytelser, og nå befinner seg helt uten inntekt. Han frykter at flere kommer til å ta livet sitt i denne situasjonen.

— Vi vet ikke ennå når =Oslo får lov til å åpne lokalene sine igjen, sier han.

Skal fø på ti personer

Utenfor apoteket på Jernbanetorget sitter Elena Diano (61), som i likhet med Liliana på Grønland har valgt å bli i Oslo framfor å dra tilbake til Romania.

— Jeg tenkte på å dra hjem, men nå er jeg glad for at jeg ikke gjorde det. Vi trenger disse pengene, og kan ikke leve uten dem. I Romania er det ikke mulighet for inntekt. Hjemme har jeg en datter som har fått kreft i magen, og pengene jeg får her skal dekke mat til ti personer, barn og barnebarn, hjemme i Romania, forteller hun.

På spørsmål om hvordan hun har det, svarer hun at «Vi er friske, og takker Gud for det. Det er det viktigste akkurat nå». Samtidig er hun og mannen redde for å bli syke.

— Men vi vasker hendene hver dag, og er veldig nøye med hygiene.

På akuttovernattingen til Kirkens Bymisjon har de tilgang på dusj og mulighet til å vaske klær. Akuttovernattingen er åpen, men med begrensninger på antall som kan overnatte der nå. Mange har også dratt hjem.

Uro som sprer seg

Samtalene de har på gata, er minst like viktige som maten de deler ut, mener sosialarbeiderne i Kirkens Bymisjon. De går fem personer ute i team hver dag, hvorav noen har dedikert ansvar for å oppsøke folk og slå av en prat. De registrerer også hvor mange de er i kontakt med, og har kortere eller lengre samtaler med. Hittil har de registrert over 1.000 møter med mennesker disse dagene.

Denne situasjonen vekker mye religiøse grublerier.Gateprest Frode Grøstad

Gateprest Frode Grøstad forteller om både fine og viktige prater.

— Denne situasjonen vekker mye religiøse grublerier. Det er enkelte som ser koronaviruset som et uttrykk for Guds straffedom, sier han.

Han forteller at det nylig sto en person med megafon utenfor Oslo S og forkynte verdens undergang. I slike situasjoner opplever han at flere synes det er godt å møte Kirkens Bymisjon.

— Selvsagt er det noen som bare rister på hodet av det, og går videre. Men det er også noen som kan bli litt bekymret. Mange synes det er fint å kunne komme og snakke med oss, sier han.