– Vær barnas stemme!
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl er bekymret for at koronakrisen vil gi mer barnefattigdom. Hun ønsker at nordmenn skal bli mer åpne om privatøkonomien, også i møte med barn.
Tekst: Vilde Blix Huseby FOTO: Torstein Ihle
Teltturen i skogen. Å kunne fyre opp primusen for å grille selvfisket fisk. En kortreist tur ut i hagen med overnatting.
Det er slike turer som barna til forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, husker i ettertid. De har ikke nødvendigvis sterke minner fra turen til Hoppeloppeland eller annet som koster penger. De minnes heller gapahuken som de plutselig fant i skogen i fjor, og endte opp med å sove i. Den snakker de fortsatt om ett år etterpå.
Sandmæl svinger seg gjennom hinderløypa som sønnen har bygget utenfor huset – laget med materialer fra den morkne verandaen de nylig rev opp.
– Jeg prøver å tenke at det bare er kreativiteten som stopper oss. At det ikke trenger å være lommeboka. For i den minneboka du putter bilder i oppi hodet ditt gjennom hele livet, er det gjerne bilder som er helt gratis, sier hun.
Klarer ikke svare på alt
Mange lesere vil dra kjensel på ansiktet hennes. DNBs forbrukerøkonom har gitt nordmenn økonomiske råd i over et tiår. Hun har gjennom flere sesonger vært programleder i «Luksusfellen», og eget program: «I lomma på Silje». På sosiale medier når hun ut til over én million nordmenn, og hun uttaler seg hyppig i mediene om forbrukervalg og økonomi.
Jeg er ikke i nærheten av å kunne svare på alt.Silje Sandmæl
41-åringen er vant til å holde et høyt tempo. Men de siste ukene har hun måttet gire opp til et helt nytt nivå.
Med permitteringer, oppsigelser og krisepakker som følge av koronakrisen, opplever flere nordmenn å stå i økonomisk krise. Hvem ber de om råd hos da? Jo, «DNB-Silje».
– Men jeg er jo ikke i nærheten av å kunne svare på alt, beklager Sandmæl.
Hun prøver å ta kveldene til hjelp, og å lese så mange meldinger hun kan. Det er likevel umulig å komme gjennom bunken. På Facebook, Instagram og e-post har hun en drøss uåpnede meldinger.
Derfor prøver hun å samle opp henvendelser, og svare gjennom sosiale medier. Ser hun at ti stykker har spurt om akkurat det samme, lager hun en video eller annet innlegg som kan svare opp spørsmålet. Gjerne med en original vri.
Tærer på kreftene
På hjemmekontoret er det sønnen som filmer. («Han er råflink! Jeg er så imponert»). Selv sitter hun ved kjøkkenbordet og tegner og forklarer opp hva som skjer, og hva du må tenke på om du blir permittert. Eller kløyver ved mens hun prøver å forklare hva som skjer om du blir delvis permittert.
Akkurat nå føler jeg at jeg ikke strekker til noen steder.Silje Sandmæl
Å sette seg inn i innholdet i regjeringens krisepakker har også tatt tid. Hun kaller seg detaljorientert, skal kunne fakta til fingerspissene. Hun legger ikke skjul på at innsatsen hun nå legger inn, tærer på kreftene. Hvilepulsen er det lenge siden hun har kjent på.
Da en radioreporter tidligere denne dagen spurte henne hvordan det går, svarte hun: «Eh, det går ikke så veldig bra …». Og da hun fikk lov til å dra på kontoret en dag – og sitte en stund alene i bilen, brast hun i gråt.
– Jeg har jo ikke bare jobben min, men disse tre barna som krever 100 prosent av meg. Så akkurat nå føler jeg at jeg ikke strekker til noen steder: Ikke på jobb, ikke med barna – og ikke får jeg gjort noe sosialt heller, sier hun – og smiler.
Vokste opp med trang økonomi
Smiler gjør hun stort sett mye, nesten uansett hva hun snakker om. Hele Sandmæl er ett stort smil. Og selv om presset er stort på henne nå, føler hun seg tross alt privilegert. Hun bor i et ferdig nedbetalt hus med tre mål tomt og masse plass til å være ute, hun har en trygg jobb og hun har familie rundt seg.
Men det har ikke alltid vært sånn. 41-åringen vet hvordan det er å vokse opp med trang økonomi.
Da hun var fire år, skilte foreldrene seg. I det neste året bodde hun på 18 kvadratmeter med moren sin. Etter hvert flyttet de til andre siden av byen, der de kunne få flere kvadratmeter for pengene. Her fikk verandaen tjene som kjøleskap den første vinteren. Moren sov på stua så hun og storebroren kunne få hvert sitt rom.
Det er viktig å understreke at selv om vi hadde trang økonomi, følte jeg aldri at vi var fattige.Silje Sandmæl
– Det er viktig å understreke at selv om vi hadde trang økonomi, følte jeg aldri at vi var fattige, sier Sandmæl.
Hun er klar på at mange barn i Norge vokser opp i fattigdom av typen at de mangler mat på bordet. Selv manglet hun aldri nødvendigheter som mat og klær da hun vokste opp.
Samtidig har oppveksten gitt henne erfaring med forsvarsmekanismer, som barn som vokser opp i fattige familier ofte utvikler. Da lille Silje vokste opp maste hun aldri om klær eller noe som kostet penger. Hun visste jo at de ikke hadde råd.
– Og det er det samme med barn i dag. De maser ikke om at de vil dra i den bursdagen, eller på den fritidsaktiviteten. De sier heller at de ikke har lyst. Barn beskytter foreldrene mer enn vi tror, sier hun.
Lærte verdien av penger
Det er også en av grunnene til at hun mener vi alle bør prate åpent med barna om husholdningsøkonomi. Økonomisk åpenhet er et mantra for Sandmæl. Selv har hun fått det inn med morsmelken.
Helt fra tidlig alder var moren hennes åpen om at de ikke hadde mye penger. Hun inkluderte datteren i husholdningsøkonomien, og forklarte hvor mye penger som gikk inn, og hva som gikk ut. Da lille Silje hadde bestemt seg for at hun ville kjøpe en bil til mamma, og stolt hadde spart 400 kroner, tok moren henne med til matbutikken. Rolig og pedagogisk fant de fram varer som de puttet i handlekurven.
De begynner å spare, og når de er ferdig med å spare så har de ombestemt seg.Silje Sandmæl om barna sine
– Dette får du for 400 kroner, sa moren.
Den samme åpenheten og lærdommen om penger, prøver hun å overføre til egne barn. De får lommepenger for arbeid de utfører hjemme, og hvis de vil ha noe får de beskjed om å spare.
– Så nå har de jo blitt gniene, ikke sant. De begynner å spare, og når de er ferdig med å spare så har de ombestemt seg. De sier «Nintendo DS var ikke så kult, likevel, jeg spilte det hos en kompis, jeg kan spare til noe annet».
Sandmæl ler.
Søk om hjelp
Som programleder i «Luksusfellen», et TV-program der økonomiske eksperter hjelper nordmenn med å rydde opp i økonomien sin, har hun sett hva manglende økonomisk åpenhet kan lede til. Typisk for «Luksusfellen»-deltakerne er at de hadde store økonomiske problemer, men ikke turte å si det til noen.
– Og det som skjer da, er at de tar opp forbrukslån, eller bruker kredittkortet, som jo egentlig bare er å helle bensin på bålet. Også synker man dypere og dypere ned i det, sier Sandmæl.
Forbrukerøkonomen understreker at ni av ti nordmenn sier de gjerne skulle visst mer om økonomi. Hun tror det er frykten for å virke dum som gjør at mange ikke tør å spørre – eller dele utfordringene sine når økonomien blir vanskelig.
– Derfor er det i denne tiden enda viktigere enn noen gang å være åpen, og tørre å be om hjelp. Hvis ikke nå er et godt tidspunkt, så vet ikke jeg. Nå er jo mange i samme båt.
Silje Sandmæls råd
Blant rådene hun gir til de som kontakter henne er å få oversikt over økonomien sin.
Lag et budsjett, og undersøk: Hva kan jeg kutte ut av utgifter, om enn for en stund? Må jeg ha det abonnementet på Netflix eller Spotify akkurat nå? Videre: Har jeg råd til å betale boliglånet neste måned? Kommunale avgifter? Hvis ikke, be om avdragsfrihet og utsettelse.
– Hva med de som allerede har tatt disse grepene, og likevel ikke får det til å gå rundt?
– Da handler det om å aldri være redd for å kontakte Nav eller andre instanser der man får hjelp. Det som tar knekken på mange i Norge er jo boligutgifter. Undersøk derfor om du har rett på bostøtte. På grunn av korona er det bevilget mer penger til ordningen, svarer Sandmæl.
Frykter økt barnefattigdom
Hun er tydelig på at selv gode økonomiske grep ikke kan bøte på alle ringvirkningene av koronakrisen. Forbrukerøkonomen tror at forskjellene i Norge vil bli mer markerte framover, og:
– Vi vil se en effekt av denne perioden på barnefattigdom, konstaterer hun.
– Hva kan vi som samfunn – privatpersoner, organisasjoner og politikere – gjøre for å bedre forholdene til barna som vokser opp i fattige familier akkurat nå?
Vi må i større grad være barnas stemme. De tør ikke alltid å si høyt hvordan de egentlig har det.Silje Sandmæl
– Vi må i større grad være barnas stemme. De tør ikke alltid å si høyt hvordan de egentlig har det, i frykt for å såre noen, som foreldrene sine, bli mobbet eller føle seg utenfor, svarer Sandmæl.
Hun tror det vil hjelpe om flere av oss vil ta felles ansvar for å være barnas stemme. Det er viktig å sørge for at både barn og foreldre får den støtten og veiledningen de trenger.
En personlig hjertesak for henne er inkludering i idretten. Hun har tidligere uttalt at det «er hinsides» at kostnadene ved å spille fotball i Norge varierer fra 600 til 60.000 i året.
– Her tenker jeg at utstyrsboder, der man kan låne fritidsutstyr er viktige. Her har organisasjoner mye å bidra med, sier hun.
– I tillegg må støtten man kan søke på for at barna kan delta på fritidsaktiviteter kommuniseres bedre. Her bør kommunen og skolene komme mer på banen.
Men også foreldre har et ansvar, understreker Sandmæl. Også de som ikke har dårlig råd selv.
– Alle må ta et samfunnsansvar her. Vi vet av undersøkelser at det er to til tre i hver klasse som kommer med unnskyldninger og melder avbud fordi de vet at de ikke har råd til å ta med gave til bursdag. Derfor må vi sørge for å ikke legge opp til kostbare bursdager. Vi må droppe de ekstravagante turene på ungdomsskoler, og slutte å presse på med dyre aktiviteter.
Også var det dette med de gode minnene man putter i minneboka gjennom livet, da – som hun stadig kommer tilbake til. At det som er gøy, ikke trenger å koste mye.
Silje Sandmæls metode
Snart er det ferie – i en annerledes tid for mange – både når det gjelder reiserestriksjoner og budsjettrestriksjoner. Sandmæls gratisminner-metode gjelder uavhengig av god eller dårlig råd.
– De vanene du skaper hos barna dine, er det du som forelder som bestemmer, sier hun.
Det gjelder alt fra om du gjør barna dine vant til å plukke smågodtet i butikken selv, eller at det er hjemmelaget popkorn som symboliserer fredagskos, til hva man regner som en bra ferie.
– For meg er det kos å ta med stormkjøkkenet mitt ut i marka. Dermed er det sånn for barna mine også. Du trenger ikke dra til Syden for å ha en bra ferie.
Sandmæl har svingt seg ferdig i hinderløypa ute. Nå forsvinner hun inn til arbeidsbenken på kjøkkenet igjen. Klokka er fem på ettermiddagen. Forbrukerøkonomen har fortsatt mange, gode arbeidstimer foran seg.