Snart skal de kunne låne fritidsutstyr gratis i egen by

– Jeg har sett behovet for dette i lang, lang tid. Det er veldig bra at det kommer her, sier Stig Johansen, inspektør og mangeårig lærer ved Spjelkavik barneskole i Ålesund.

Han har tatt med seg elever fra barneskolen han jobber på til bygget som sannsynligvis skal huse Skattkammeret, en ny utlånssentral for gratis fritidsutstyr i Ålesund.

Bygget skal bli virkelighet ved hjelp av midler fra årets TV-aksjon – Mindre alene sammen. I kombinasjon med flere andre nysatsinger, markerer Skattkammeret startskuddet på en helt ny satsing i Møre-regionen.

– Dette vil gjøre det mye lettere å finne på ting i lag med folk. Når Skattkammeret kommer kan vi jo alle sammen bare gå hit og låne utstyret vi trenger. Også kan vi gjøre ting sammen, sier Viona Velsvik Longva (12), som går på Spjelkavik barneskole like i nærheten.

Første gang i Ålesund sentrum

Mangeårig motor for arbeidet i Møre, Anne Karin Zeitz, er minst like fornøyd. Med TV-aksjonen skal ikke bare Kirkens Bymisjon styrke sitt arbeid for barn og unge i Ålesund.  De skal også etablere seg i byen for første gang.

Zeitz, som var den første til å ta initiativ til at Kirkens Bymisjon etablerte seg i Møre, klarer nesten ikke å vente:

– Dette trenger Ålesund! sier hun.

Det er også lokalbefolkningen og politikerne tydelige på. Tilbakemeldingene Kirkens Bymisjon har fått på at de skal etablere seg i byen har vært udelt positive.

Det er altfor lite lavterskel arbeid i byen, mener varaordfører Tore Johan Øvstebø (KrF).

– Det at Kirkens Bymisjon ved hjelp av TV-aksjonen nå får mulighet til å komme også til oss, er noe veldig mange i Ålesund vil være veldig, veldig glade for, understreker han.

Ny kafé og møteplass

Forberedelsene har startet allerede. Eva Bråland Sætre og Anne Karin Zeitz er allerede i gang som henholdsvis daglig leder i stiftelsen Møre og som virksomhetsleder på det nye Bymisjonssenteret i Ålesund. Nylig ble også Carolin Urke nyansatt som kaféleder på bygget.

For Bymisjonssenter og kafé midt i byen blir det – i god bymisjonsk ånd. Her, kloss oppå Byparken og turistfavoritten Aksla, har Kirkens Bymisjon fått kjøpe en gammel metodistkirke i stein. Kirken er en av de mange bygningene i byen som ble bygget like etter bybrannen i 1904.

– Historisk sett har dette vært et viktig bygg i byen, forteller Zeitz.

De gleder seg stort til de endelig kan fylle bygget med liv. Allerede tidlig i vinter startet arbeidet med restaureringen. Siden kirken er gammel, har det krevd mye jobb å sette den i stand.

Når vi skriver slutten av august står malerne fortsatt og jobber fram de siste strøkene utenfor. Innsiden venter på å bli ferdig ombygget og pusset opp – men de er godt i gang.

– Vi ønsker å skape et rom som vi enkelt kan rigge om til ulike funksjoner. Til den daglige kafédriften, konserter og andre arrangementer. Målet er at dette virkelig skal bli et hus for hele byen, forklarer Zeitz.

– Her skal folk kunne bli møtt med verdighet og en klem, få god mat og føle seg velkomne. Vi vil skape et sted der folk har lyst til å komme igjen og igjen, sier den ferske kafélederen Urke.

«Bønner»: Et nytt arbeidstiltak

I tillegg til etableringen av Skattkammeret og Bymisjonssenteret, skal det også opprettes et nytt arbeidstiltak, som skal bidra til å få mennesker med behov for det inn i jobb. Kirkens Bymisjon i Ålesund skal få bli første stiftelse som får følge etter en idé som nå skal startes opp av Kirkens Bymisjon i Bergen. Prosjektet skal få navnet «Bønner» – med henvisning til kaffebønner, og deltakerne i arbeidstiltaket skal blant annet male kaffen og pakke den i spesialdesignede kaffeposer.

 

Kaffen kommer fra spesialkaffeimportøren og brenneriet Jacu, som har inngått et samarbeid med Kirkens Bymisjon i Bergen. Og passende nok ligger brenneriet Jacu nettopp i Ålesund, bare et par bygninger borti gata for det nye Bymisjonssenteret.

Gründer Anne Birte Bjørdal Hanken gleder seg til samarbeidet.

– Vi har allerede to til fem stykker på arbeidstrening her via NAV til enhver tid, forteller Hanken.

Hun startet opp kaffebedriften i lag med to andre for åtte år siden.

– Derfor digger vi hele Kirkens Bymisjon og hvordan de tenker. Det er veldig i tråd med det vi holder på med, sier hun.

Hanken understreker at det er en stor tillitserklæring fra Jacus side å gå inn et slikt samarbeid. Som gründere vet de at alle nye prosjekter er risikosport. Men de har viljen – og tro på at dette vil gå bra.

– Og jeg har akkurat fått se designet på innpakningen de har laget i Bergen, forteller Hanken.

– Det ser ut som det er veldig kule ting de får til der!

Feies under teppet

Zeitz, Sætre og Urke har satt seg opp i andre etasje av det nye Bymisjonssenteret, i prat med varaordfører Tore Johan Øvstebø. De snakker om hva TV-aksjonsmidlene kan gjøre for byen.

TV-aksjonen handler om utenforskap – med mål om å skape møter og nye fellesskap som kan motvirke utenforskapen vi i økende grad ser i Norge. Øvstebø forteller at det snakkes lite om denne tematikken i Ålesund i dag.

– Hvorfor det?

– Nei, si det, svarer han og må tenke litt.

For han tror ikke det handler om at utenforskapen ikke finnes. Snarere tvert om. Men Ålesund er nok en by der den er mer skjult inne i folks egne, private leiligheter, tror varaordføreren. Den er ikke så synlig på gata.

– Den sosiale nøden i Ålesund er på mange måter skjult. Jeg tror hverken folk flest eller politikere vet hvor store behov vi har, sier han.

La ned fritidsklubbene

Selv angrer Øvstebø på at de la ned både fritidsklubben og den oppsøkende Utekontakten for noen år siden, på nesten sammenfallende tidspunkt.

Selv om de så gode, faglige grunner til det da, var det feil å ikke erstatte det med andre tilbud, innser politikeren nå.

Han erkjenner at de har vært for dårlige til å huske å skape de gode, lavterskel møteplassene. I stedet har nye kulturtilbud og satsing på byutvikling – kafeer, fasader og folkeliv – vært lenger framme i pannebrasken.

– Som en liten by på nordvestlandet, er det viktig for oss i Ålesund å ikke bli mindre. Og siden mange flytter ut når de skal studere, og vi også ønsker å få dem hjem igjen, har vi kanskje vært mer opptatt på å konkurrere med andre byer om å være en attraktiv by, enn å satse på lavterskel arbeid, sier Øvstebø.

Stolthetens bakside

Virksomhetsleder på Bymisjonssenteret i Ålesund, Anne Karin Zeitz, kan nikke til det. Men hun ser også en annen dimensjon:

– Det er ikke bare-bare å gå ut og si at denne byen handler om fasade, og at vi sliter mer enn vi tror. For du snakker ikke stygt om byen Ålesund!

Zeitz snakker med alvor og selvironi på samme tid.

 

Hun viser til at innbyggerne i Ålesund har en lang historie med å være nettopp stolte over byen sin: Alt fra jugendarkitekturen til et fotballag med suksess.

Men den stoltheten har også en bakside som de må våge å snakke høyt om, mener hun.

– Selvsagt skal vi kunne si at Ålesund er en flott by og mange har fått til mye. Men jeg tror Ålesund har en vei å gå med å synliggjøre baksiden, sier hun.

– Vi trenger en møteplass der alle kan møtes på tvers, uavhengig av livssituasjon og sosial bakgrunn. Det er det vi skal skape her.

Rystet over behovet

For å få til det skal de også få med dem som kjenner den virkelige utenforskapens ansikt på laget. Blant dem de har viktige samtaler med i forkant, er Eva-Brit Langva. Frivillig ildsjel og entusiast – og tidligere rusavhengig.

Langva er oppvokst i Ålesund, og etablerte seg tidlig med tre barn og et aktivt voksenliv, fylt med både jobb og organisasjonsarbeid. Men 30 år gammel begynte hun å ruse seg, noe hun brukte flere år på å komme ut av.

De fleste årene i rusavhengighet tilbragte hun i Trondheim, men er nå tilbake i Ålesund. Nå bruker hun mye av tiden sin på å bistå andre som sliter i samme situasjon.

De siste årene har hun brukt mye av tiden sin på å opprette Pårørendeprosjektet i Ålesund. På et kontor her i sentrum av Ålesund sitter Langva og en kollega og tar imot telefoner fra folk som sliter med å navigere i hjelpeapparatet. Mange av dem ringer langveis fra for å få hjelp.

– Jeg er helt rysta over hvor mange de er som trenger hjelp, sier Langva, og forteller at mange etterlyser den oppsøkende virksomheten.

Langva er prosjektleder for Pårørendeprosjektet, men all jobben hun legger ned er frivillig. Hun ser et skrikende behov. Selv har hun bare gått og ventet på at Kirkens Bymisjon skulle etablere seg i byen.

– Alle som jobber nærmest dem som sliter mest rapporterer at de ikke strekker til i dag. Vi mangler en møteplass. Et sted der man kan oppleve at man er betydningsfull, og møtes med verdighet, sier hun.

Malekurs og kjøkkenhage

Og det skal de få. Det lover hvert fall trekløveret som nå skal skape liv i Kirkens Bymisjons arbeid i Møre-regionen.

De starter i Ålesund, og håper å bre seg ut i regionen på sikt, både i Møre og Romsdal. Etableringer i Molde og Kristiansund står på ønskelisten, forteller daglig leder i Møre, Eva Bråland Sætre.

– Og for å få opp det er vi helt avhengige av samarbeidet rundt oss. Både med kommunen og med innbyggere som kommer som gjester og frivillige. Frivilligheten er bærebjelken i alt vi skal skape, sier Sætre, som understreker at de også ønsker seg avtaler med næringslivet.

Mens resten av landet gjør seg klare til å hente fram bøsser og giverglede nestsiste søndag i oktober, står hun og kollegaene i Møre nå over malingsspannene og forbereder seg på storinntrykk. Entusiasmen og initiativene de har møtt fra folk som gleder seg har vært enorm. Her er folk som vil komme frivillig for å bygge kjøkkenhage i bakgården, eller tilby alt fra gratis yoga til malekurs.

Drømmen om skøyter

Også sjuendeklasse utenfor bysentrum har begynt å drømme. Planen er at utlånssentralen Skattkammeret skal flytte inn i et gammelt speiderhus her i Spjelkavik, dersom alt faller på plass. Det er like ved barneskolen som 12-åringene Tobias, Magnus, Kristina og Viona går på.

– Åh, det som hadde vært gøy er skateboard. Skateboard og hjelmer. Eller våtdrakt!, sier Viona Velsvik Longva.

– Tar dere inn rulleski og rulleskøyter og? spør Tobias Eliassen Ingebrigtsen.

Med sine fire barneskoler, to ungdomsskoler og to videregående skoler tett på, er Spjelkavik et av de største boområdene i Ålesunds indre bydel, som totalt huser rundt 30.000 innbyggere. Alpinbakker, fotballbaner, skogsvann, sandvolleybane og sjøen ligger kloss opptil.

 

En perfekt beliggenhet for en utlånssentral som Skattkammeret, mener både Kirkens Bymisjon og læreren og elevene ved Spjelkavik barneskole som tar huset i øyensyn utenfra.

Som en by som blir stadig mer internasjonal, med både fler enslige, mindreårige som har kommet de siste årene og også flere arbeidsinnvandrere, er også behovet for å tilgjengeliggjøre fritidsutstyr på en bedre måte stor, mener lærer Stig Johansen.

Men både han og barna selv er tydelig på at dette vil gavne dem alle. For fritidsutstyr er dyrt, er barna enige om. Særlig når det er så mye gøy man kan finne på sammen! Og man vokser så fort.

– Jeg har jo vokst tre størrelser i sko bare denne sommeren, forteller Magnus Narancic Grytten (12).

Han og de andre forteller at de ofte vokser ut av både klær og ski og sko hvert eneste år.

– Og ofte står man for eksempel ikke på skøyter mer enn en gang i året. De blir veldig fort for små. Da er det greit å komme her og låne det.