Tolv års friminutt

Kirkens Bymisjon Friminuttet arrangerer aktiviteter for barn i Drammen som trenger et ekstra tilbud. Achille Da Cruz og Jan Rune Justad har vært der når barna har lært å sykle, svømme og gå på ski.

– Jeg tenkte jeg skulle ta et år her. Nå har det gått 11 år, og jeg klarer ikke å slutte. Det å se et barn utvikle seg, bli trygge og få tillit er belønningen. Det er sosialt, det er mye smil og veldig mye moro.

Achille Da Cruz, teamleder i Friminuttet, sitter med en kaffekopp ved langbordet i Rådhusgata 2 i Drammen, sammen med avdelingsleder Jan Rune Justad.

– De fleste som jobber her sier akkurat det. Å oppleve smilet og glimtet i øyet er det som gjør hverdagen så fin. Folk her er veldig forskjellige, men gleden over smilet er den samme, sier Justad.

Ta en prat

Friminuttet er et frivillig tilbud for barneskolebarn i Drammen som trenger mer oppfølging enn skolens fritidstilbud kan tilby. Fire dager i uka kommer de til Kirkens Bymisjon, som bistår med leksehjelp og aktiviteter inne og ute. Klokka er tolv og ansatte og frivillige sitter rundt langbordet for å planlegge dagen før barna kommer.

MED ET SMIL: Å hjelpe til med lekser er bare en av aktivitetene. Friminuttet er med barna til svømmehallen, i alpinbakken og på øytur til Killingen.

Egil Solberg er pensjonert ingeniør og frivillig. May Britt Kløverød er pensjonist, og har stilt opp som frivillig i flere perioder. Måns Brænnstrøm er utdannet førskolelærer og har lang erfaring med å jobbe med barn. Han tar ordet.

– Før svømmingen må vi ta en prat med jentene. De oppførte seg litt dårlig forrige uke, med krangling og baksnakking. Det har de selv sagt at ikke er greit, og vi trenger å minne dem på akkurat det.

De ansatte og frivillige rundt bordet fordeler oppgaver, blir enige om hvem som skal lage middag, hvor mange biler som skal til for å hente barna og hvem som følger barna til svømmehallen. Og så er møtet over. Klokka er ett.

Mange turer

På veggen henger bilder av turer i slalåmbakken i Kongsberg, fornøyelsesparken Tusenfryd og Bjørneparken i Flå.

Mange av barna har lært å svømme, stå på ski og sykle her hos oss.Achille Da Cruz

Det er fotografier fra sykkelturer og utflukter til Killingen i Drammensfjorden.

– Mange av barna har lært å svømme, stå på ski og sykle her hos oss. Det er øyeblikk man husker som forelder, og det er et privilegium for oss å oppleve det. Vi hadde en gutt som ikke trodde på at han kunne sykle, før vi viste filmen av at ingen holdt i sykkelen. Det er ikke våre barn, men vi husker det uansett, sier Achille Da Cruz.

SJAKK OG SVØMMING: Friminuttet tilbyr ulike aktiviteter gjennom hele året.

Han viser rundt i de mange rommene i etasjen. Allrommet er stort, lyst og åpent, med kjøkken, bord og sofakrok. Fem mindre rom innbyr til ulike aktiviteter.

Noen ganger føles det nesten som vi er på tur med storfamilienAchille Da Cruz

Det er et rom for keramikk, for søm, for musikkinstrumenter, fotballspill og lego. Og et tv-rom hvor filmen De Utrolige skal vises senere på kvelden, med ferskpoppet popcorn til.

– Noen ganger, på turene vi har, føles det nesten som vi er på tur med storfamilien. Vi har blitt en sammensveiset gjeng, hvor barna stoler på oss og hverandre. En del av barna sliter med sosiale relasjoner og får god trening på disse turene, forteller Da Cruz.

På plass

Så kommer de. Barna fyller lokalene i puljer etter hvert som bilene returnerer. Klokka to er de fleste barna på plass, og rommet fylles med energi. Noen spiller sjakk. Andre kaster puter. Enkelte venter spent på middagen.

– Hva er det til middag?

– Pasta og tomatsaus.

– Bolognese da, eller? Kan vi ikke ha sushi en gang? Eller taco? Kom igjen!

– De sitronene her smaker forresten ikke noe.

– Smaker du ingen ting? Har du korona eller?

Samtalen springer frem og tilbake, over alle hauger og litt til. Det er som noen har helt en stor dose barnlig energi over lokalene.

– Hvor er du fra? Den dialekten din er skikkelig rar, spør de fotografen som er fra Karmøy utenfor Haugesund.

Fra Haugenstua? Det er rått daJente, 12

– Fra Haugenstua? Det er rått da. Har du sett Førstegangstjenesten? Men du snakker rart. Flere av jentene spiller håndball etter skoletid og snakker om det lokale håndballaget.

– Han treneren bæder meg skikkelig. Han er veldig streng og har briller. Han skriker så høyt at vinduene knuser. Han høres ut som en megafon ganger ti.

ENGASJERT: Jan Rune Justad er tett på barn, kollegaer og frivillige, og mener Friminuttet er et viktig

Det har gått en halvtime og energien er i ferd med å finne en jevnere puls. Da Cruz smiler.

– Sånn er det hver dag. Det er rolig inntil alle kommer. Så blir det litt knuffing og mye energi, og så blir det rolig under og etter måltidet.

Skjuler det som mangler

Klokka tre serveres middag. Barna har egne navnekort på tallerkenen, og kortene stokkes hver dag.

Barn i fattige familier skjuler gjerne at det er noe de manglerJan Rune Justad

Når maten kommer på bordet blir det stille. I hvert fall for en liten stund.

– For noen av barna er dette det første måltidet i dag. Ingen frokost. Ingen lunsj. Det gir jo litt perspektiv. Jeg mener jo dette tiltaket er noe av det viktigste vi gjør, sier Jan Rune Justad.

En av de yngste guttene har spist opp, og spør forsiktig om han kan få litt mer.

–Du kan ta så mye du vil, sier Da Cruz.

Gutten skynder seg bort til kjøkkenkroken og fyller tallerkenen med en ny porsjon.

– Barn i fattige familier skjuler gjerne at det er noe de mangler. Vi ser det i små detaljer, og vi ser det ofte, sier Justad.

VIKTIG MÅLTID: Barna får alltid et varmt måltid. For noen er det dagens første.

Friminuttet i Drammen

Kirkens Bymisjon, Friminuttet er åpent mandag til torsdag, og tilbyr middag, fritidsaktivi- teter og leksehjelp for barn som har behov for ekstra oppfølging på fritiden.

■ Friminuttet er et frivillig tilbud som ble startet opp for 12 år siden. 48 barneskolebarn er i dag tilknyttet ordningen, som finansieres ved hjelp av ulike legater og fond, og nasjonale og kommunale tilskuddsordninger, i tillegg til leieinntektene fra en tomt Friminuttet mottok som en testamentert gave.

■ Flere av barna som har gått på Friminuttet ønsker å holde kontakten etter at de begynner på ungdomsskole og videregående skole, og Friminuttet arrangerer derfor to samlinger i måneden for ungdom.

Klokka er fire og halve gruppa er på vei til svømmehallen. Den siste halvparten jobber med lekser på hvert sitt rom. Oppmerksomheten har til tider kort holdbarhet. Elevene har nettbrett fra skolen, og veien er kort til å spille Minecraft eller å sjekke ut Iphone 12. Dagens lekse på det ene rommet er å lese 15 minutter i norskboka.

– «Se Lucy. Se så stille hun er», leser gutten sakte.

Så gir han opp, og klapper boka sammen.

– Jeg skjønner ikke denne boka. Hva betyr det? Hvem har skrevet den? Den er jo umulig. Jan Rune lirker og lurer, og til slutt kommer de gjennom deler av teksten av Gro Dahle. Så finner de frem kuleramme, oldtidens kalkulator, og snakker om matematikk. Klokka nærmer seg fem, og det er på tide med film og popkorn. Og det nærmer seg slutten på hverdagen til

Achille Da Cruz og Jan Rune Justad.

– Det er fint å kjenne på energien i gruppa. Det bor utrolig mye bra i barna, og vi gleder oss allerede til turer i høst og vinter, sier Da Cruz.