Tryggheten lindrer savnet

Jostein er fast gjest på Møtestedet.
Møtestedet spiller en viktig rolle i Josteins tilværelse. – Hit kommer jeg for å få trygghet, kos og kjærlighet , forteller han.

Den 53-årige enkemannen Jostein Magnus Gundersen treffer ikke så mange.
I hans liv er søsteren, kameraten og Møtestedet de regelmessige og faste tilknytningene. Søsteren er hans klippe og kameraten er den gode samtalepartneren. Kirkens Bymisjons avdeling Møtestedet spiller også en viktig rolle i Josteins tilværelse.
– Hit kommer jeg for å få trygghet, kos og kjærlighet – og for å lindre sorgen og savnet, sier han.
Jostein omtaler seg selv som tidligere stoffmisbruker. Han kunne like gjerne kalt seg forhenværende maler, ektemann eller familiefar. Han har hatt alle rollene, og har fått erfare at livet byr på utfordringer. Spesielt etter at han ble enkemann for 22 år siden, har han kjent på både sorgen og savnet.
Og når det nærmer seg jul, øker vanskelighetene.
– Jeg kjenner nå at formen er på vei ned. Jeg gruer meg til jul, sukker Jostein.
– Til hva?
– Ensomheten! Jeg savner kosen vi hadde, og jeg må innrømme at det er vondt å se alle familiene sitte rundt bordet og hygge seg.

ENKEMANN
Josteins kone døde av kreft da hun var 29 og han ble enkemann med to små barn.
Det ble for mye for ham å håndtere, og han klarte aldri å bli kvitt den store sorgen og det dype savnet.
Dårlige opplevelser fra oppveksten har også bitt seg fast i ham.
Til Møtestedet, eller «kaffe`n» som han kaller stedet, kommer Jostein to, tre eller fire ganger i uken. Han kommer uansett form, men ikke når han er langt nede.
–Da trekker jeg meg unna folk. Blir værende hjemme i opptil 14 dager, sier han. Hjemme er den kommunale boligen på Fjell som han har bodd i de siste 22 årene. Der roer han ned i helgene, ser sport på fjernsynet, drikker kaffe og tar det med ro.
Når mandagen kommer, søker han til byen.

UANSETT FORM
Daglig får 53-åringen sin metadonbehandling. Heroin har han ikke tatt på 10-12 år. Men det blir en del drikking.
Da er Møtestedet også godt å ha.
– Hit kan jeg komme uansett hvilken form jeg er i. Dette er det eneste stedet det er mulig å komme inn uansett hvor rusa du er. Her hjelper de deg opp, passer på deg og gir deg trygghet. Jeg elsker alle som jobber her, sier Jostein.
Han takker for alle smil, for varme klemmer og for all støtte. For brukte sko og ei ny bukse også.
For 15 kroner kan gjestene på Møtestedet få seg middag.
Det er ikke alltid middags ro, for Møtestedet preges ofte av støy og uro.
–  Det er sånn det er, fastslår Jostein. Han skryter av maten, prisen og kan ikke få fullrost menneskene som jobber på Møtestedet.

SVAKT NETTVERK
Mange av dem som søker til Møtestedet, har svakt nettverk av familie og venner.
Slik er det med Jostein også. Han sier det slik: – Jeg har god kontakt med søsteren min. Hun er både søster og mor for meg. Så har jeg en kamerat som jeg møter daglig. Så har jeg «kaffe`n».
Hit går jeg nesten hver dag. Hit har jeg gått hver jul. Jeg kommer i år også. Jeg er glad for at jeg har dette stedet. Spesielt når det går mot jul, for det er mulig å komme i julestemning her også. Vi får god mat og presanger, ja vi blir som unger, smiler Jostein.

Les også

De usynlige straffede

Hvert år opplever 6000 – 9000 barn i Norge å ha en mamma eller pappa i fengsel. Barna er uskyldige, men straffen rammer også dem – og noen ganger glemmer vi det – barna blir de usynlig straffede.

Jobb1: Arbeidsglede og fellesskap

«Jobb1» er et lavterskel arbeidstiltak for mennesker med utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. For arbeiderne gir det en mening i hverdagen, samtidig som fellesskapet med arbeidskollegaene gir et pusterom.