På én uke raknet alt

Det er sju år siden nå. Livet smilte til Konrad, da 37 år. Han hadde samboer, datter, hus og jobb på fiskerimottak. Framtiden så lovende ut.

Alt gikk til helvete på én uke. Jeg kjørte i fylla, samboeren gikk i fra meg, og jeg mista husetKonrad (44)

Så kom beskjeden: Jobben hans måtte permittere ansatte. Flere hundre røk ut – deriblant Konrad.

Med ett ble dagene lange og tomme. Tapet av inntekt på 700.000 sved på lommeboka. Regningsbunkene som fylte postkassen opplevdes uoverkommelige.

– Alt gikk til helvete på én uke. Jeg kjørte i fylla, samboeren gikk i fra meg, og jeg mista huset, forteller Konrad.

Alltid en anledning

Alkoholproblemer var ikke nytt for ham. Men da han fikk jobben på fiskerimottaket, hadde han klart å legge flaska på hylla. I åtte år hadde han vært helt rusfri.

Nå kom problemene tilbake.

– Jeg sa til meg selv at jeg aldri skulle bli som faren min. Men så ble jeg jo ti ganger verre, sier Konrad.

Faren var periodedranker, noe som preget familien på gårdsbruket hjemme på Meløy i Nordland. De bodde fire kilometer unna annen bebyggelse, og Konrad – som var minstemann i familien, syntes drikkinga til faren var ubehagelig.

Men da han begynte i militæret kom han selv inn i et miljø der det var vanlig å drikke tett hver helg. Etter militæret fortsatte han, bare uten samme struktur i hverdagen.

Onsdager, søndager, tirsdager – det var alltid noe som skjedde rundt studentpuben der han vanket. Bestandig en anledning til å drikke.

Det var først da han hadde fått fast jobb på fiskerimottaket som 29-åring at han hadde lyktes med å bli rusfri. Men med jobben borte, kjentes veien mot rus uendelig mye kortere.

«Hvorfor drikker du?»

– Jeg har gått i meg selv og tenkt: Hvorfor ble det som det ble? Hvorfor valgte jeg å gjøre som jeg gjorde? Men jeg aner ikke. Jeg har ikke noe godt svar. Det er vel kanskje mange svar på det, sier han.

Da han mista jobben og regningene hopet seg opp, følte han rett og slett at det ble for mye. Han klarte ikke å ta stilling.

– Det ballet på seg med renter. Jeg betalte ikke regningene, brukte pengene på å drikke i stedet. Jeg betaler fortsatt ned gjeld, forteller Konrad.

I de åtte årene i fast jobb med god lønn, hadde han systematisk nedbetalt gjeld fra tida han drakk tett i tjueårene. Han trodde han hadde betalt ned alt, men det viste seg å være 5.000 kroner igjen av gjelda. Nå hopet inkassokravene og bøtene på gjelda seg opp fra den. 5.000 ble 20.000 og så 40.000, og så videre.

I ettertid har moren hans blitt verge for ham og tatt hånd om regningene, så de skal gå til kreditorer framfor fristelsen å drikke.

– Før har mamma alltid sagt til meg: «Hvorfor drikker du?» Seks måneder etter at hun begynte å få alle regningene mine sa hun: «Hadde jeg fått så mye regninger, hadde jeg begynt å drikke jeg også», ler 44-åringen.

Hardt, målrettet arbeid

Fire år gikk bort i ren alkoholrus etter at Konrad mistet jobben.

– Jeg hadde hele tiden i tankene at jeg skulle slutte å drikke. En dag. Men ikke i morgen, tenkte jeg. Og ikke i morgen igjen, og igjen. Jeg utsatte ting i hvert fall tre år.

– Hvordan klarte du å endelig snu?

– Jeg ble sinnssykt lei av å gå sånn, uten mål og mening. Det er ikke et liv, svarer Konrad, som forteller at folk i rusmiljøet i Bodø spør ham om det samme.

De lurer på om han har noe triks?

– Da sier jeg at det ikke er noen triks. Det er hardt arbeid å starte på ny, og lære alt på ny, forteller Konrad.

Ut av rusavhengigheten til Jobb1

Men det hjelper med gode støttespillere. For Konrad har arbeidstiltaket han fikk i Kirkens Bymisjon stått sentralt.

For meg betyr det masse å ha en jobb. Jeg tror jeg hadde blitt tullerusk om jeg bare hadde blitt sittende hjemmeKonrad (44)

Allerede like etter at han startet å drikke igjen, begynte han på Jobb1. Det er et lavterskel arbeidstiltak for mennesker som faller utenfor ordinært arbeidsliv i Bodø, der man kan ta arbeid som søppelplukking på dag—til- dag-basis. Arbeidstiltakene er ett av flere som Kirkens Bymisjon driver over hele landet – og som det skal opprettes flere av ved hjelp av TV-aksjonen 2018. For mange er dette tilbudet et første steg inn i en vanlig hverdag igjen – og ut av rusen.

Det ble det også for Konrad. Han jobber fortsatt i Jobb1, men uten å ruse seg. Han har fått uføretrygd, så han må ikke komme på Jobb1. Men livet har lært ham at han trenger et sted å gå til – en struktur i hverdagene. Og å kjenne seg nyttig.

– For meg betyr det masse å ha en jobb. Jeg tror jeg hadde blitt tullerusk om jeg bare hadde blitt sittende hjemme, sier Konrad.

 

Blitt et forbilde

Mye har blitt bedre i de to årene etter at han la bort alkoholen. Nå har han fått kontakt med datteren sin igjen. I rusmiljøet er det mange som ser ham som et forbilde.

– Hvordan er det å være på jobb nå med andre som ruser seg til vanlig?

– Det tenker jeg ikke noe på. Selv har jeg ikke noe sug etter alkohol lenger. Jeg vet at jeg har fått et kjempegodt liv etter at jeg slutta å drikke. Det er mye som har forandra seg, både i hodet og i kroppen, svarer Konrad.