Fra fosterhjem til familiehjem

Familiehjem. Forsterket fosterhjem. Besøkshjem. Beredskapshjem. Hva er egentlig forskjellen på alle de ulike hjemmene?

Når barn som ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre i stedet blir tatt vare på av fosterforeldre i deres private hjem, bor de i et fosterhjem.

De siste 30 årene har pågangen etter fosterhjem økt dramatisk. I dag bor 12 000 barn i Norge i fosterhjem (2016), og antallet øker årlig med 10 prosent.

Men fosterhjem er en betegnelse som rommer så mye forskjellig. Et fosterhjem kan nemlig også være et forsterket fosterhjem, et familiehjem eller et beredskapshjem.
Her er en oversikt over det som skiller dem fra hverandre:

Ulike typer fosterhjem

  • Ordinært fosterhjem

    Om barnevernet i en kommune ser at det kan være grunn til å ta over omsorgen for et barn, eller at foreldrene selv innser at de ikke kan ta seg av barnet, vil kommunen gjøre en avtale med et fosterhjem om å ta i mot barnet.

    Fosterforeldrene har da tatt et PRIDE-kurs, og gjennom det blitt godkjent som fosterhjem. Avtale om oppfølging og godtgjørelse gjøres med kommunen.

    Oppholdet i fosterhjemmet kan vare over en lengre periode, for eksempel hvis biologiske foreldre skal sone i fengsel eller inn i rusbehandling, eller det kan bli en permanent løsning, der fosterbarnet bor hos sine fosterforeldre til det er myndig. Det er likevel et krav at fosterforeldrene skal legge til rette for at barnet har kontakt med biologiske søsken og/eller foreldre, så sant det ikke er særlige grunner mot det.

    Et barn som flytter til et fosterhjem, kan ha med seg ulike opplevelser og erfaringer som gjør at det kan være behov for litt ekstra støtte til fosterfamilien, enten ved at den ene fosterforelderen frikjøpes fra arbeid for å være hjemme en periode, eller i form av en støttekontakt til barnet. Forskning viser at det kan variere litt hva slags oppfølging som blir gitt, fordi dette er avhengig av kommunens ressurser og antall saker. I følge forskning fra NOVA, har en kommunal barnevernskonsulent i gjennomsnitt 25 fosterbarnsaker å følge opp. I enkelte kommuner er den på 40.

  • Slekt- og nettverksfosterhjem

    I de tilfellene der det er mulig å få til, kan det være en god løsning at familiemedlemmer, eller nære personer i barnets nettverk går inn som fosterforeldre.

    Kanskje har barnet mistet foreldrene i en ulykke, og fortsetter å bo hos bestemor eller en tante for eksempel. Andre omsorgsovertakere kan for eksempel være venner av familien, en lærer, trener eller andre som har et nært forhold til barnet.

    Et nettverksfosterhjem mottar samme form for godtgjørelse og støtteordninger som et vanlig fosterhjem. Når et barn må flytte i fosterhjem, plikter barnevernstjenesten i kommunen alltid å sjekke om det er noen i barnets slekt eller nettverk som kan vurdere å ta over omsorgen, fordi overgangen kan bli lettere for barnet når det er noen det kjenner godt fra før.

  • Forsterket (kommunalt) fosterhjem

    Noen fosterbarn har gått gjennom svært vanskelige opplevelser, og trenger ekstra oppfølging fra fosterforeldrene.

    Da kan barnevernet sette inn forsterkende tiltak som at en av fosterforeldrene må være hjemme med barnet på hel- eller deltid over en lengre periode. Et forsterket fosterhjem fungerer altså som er ordinært fosterhjem, men behovet for ekstra støtte og oppfølging er større.

    Forsterkede fosterhjem, både kommunale og statlige, utgjør i dag nesten halvparten av alle fosterhjemsoppdrag.

  • Familiehjem

    Mens ordinære fosterhjem har avtale med kommunenes barneverntjeneste, er familiehjemmet som regel under avtale med statens barnevern.

    Et familiehjem er i likhet med forsterket fosterhjem et tiltak for de barna som trenger ekstra oppfølging og omsorg.

    Fosterforeldrene i et familiehjem har særskilt kompetanse til å kunne ta seg av barn som har spesielle behov, og er i realiteten en erstatning for at fosterbarna bor på institusjon. I et familiehjem vil alltid den ene av fosterforeldrene være frikjøpt fra jobb for å kunne være tilstede for barnet på fulltid. Barn som kommer i familiehjem kan ha vært plassert i og flyttet mellom flere ulike fosterhjem allerede i ung alder, og trenger derfor varige og trygge rammer rundt seg. For å få til det, trenger både fosterforeldrene og barnet tett oppfølging.

    Familiehjem drives både av statlige og private/ideelle aktører.

    Heggeli er blant de ideelle tilbyderne, og vi har over 20 års erfaring med å drive familiehjem. Vi har utviklet en modell for oppfølging av våre familiehjem som innebærer tett kontakt så lenge barnet og fosterforeldrene har behov for oss, og så lenge fosterforeldrene har oppdraget hos oss.

    Her kan du lese mer om hvordan vi følger opp fosterforeldre og fosterbarn i våre familiehjem.

  • Beredskapshjem

    I et beredskapshjem tar fosterforeldrene i mot barn og unge som er i en akuttsituasjon.

    Henvendelsen kan komme på kort varsel, og omsorgen for barnet er kun midlertidig til en mer varig løsning er på plass, eller til barnet kan returnere til sine foreldre.

    Selv om oppholdet i et beredskapshjem er kort, er det et krav at det er godkjent som fosterhjem. Det stilles også krav om at fosterforeldrene har relevant utdannelse som for eksempel barnevernspedagog, sosionom, psykolog, lærer, eller har annen relevant erfaring, som at de har vært fosterforeldre før, eller er kjent med omsorg for spesielt krevende barn.

  • Besøkshjem

    Et besøkshjem fungerer som et frivillig støttetiltak for familier som har behov for ekstra hjelp med omsorgen for sine barn.

    Et besøkshjem erstatter derfor ikke det biologiske hjemmet, men er et sted hver et barn eller en ungdom kan komme på besøk en eller flere helger i måneden. Slekt og nettverk kan fungere godt som besøkshjem for familier som trenger avlastning.

    Hvor ofte og lenge oppdraget som besøkshjem skal gjelde, avtaler dere med kommunen eller bydelen. Det samme med hva slags godtgjøring dere kan motta.