Vi jobber i et fengsel

Det er mange flere enn bare fengselsbetjenter som jobber i et fengsel. Her er syv av dem som har som jobb å passe på og hjelpe de innsatte i Ringerike fengsel.

Torill – kokk

Jeg synes det er fint hvis jeg kan gi én positiv ting i ryggsekken til de innsatte som jobber på kjøkkenet, som å lære å mestre noe nytt, sier Torill. Foto: Tonje Walde

Hva er jobben din?
Jeg lager middag til de innsatte og til de ansattes kantine. I tillegg jobber 5-6 innsatte her på kjøkkenet.

Hva slags mat får man i fengsel?
Vanlig norsk mat. Vi bruker nok litt mer krydder enn på gamlehjem siden vi har innsatte fra mange ulike land. Middagen serveres klokken 15.

Har de innsatte noen favoritt-retter?
Bakt potet, taco, indisk mat og kyllingretter er populært. De er ikke så glad i risengrynsgrøt, men hvis vi ikke har laget det på en stund, så får vi beskjed om at de savner det.

Tas det hensyn til religioner og ulike allergier?
Ja. Vi har et svinefritt alternativ eller du kan velge å være vegetarianer hvis du er muslim. Vi tar også hensyn til allergier.

Får pappa kake når han har bursdag?
Vi hadde bursdagskake for noen år siden, men med 350-400 innsettelser per år så gikk det rett og slett ikke. Men mange av de innsatte er flinke til å feire hverandre og baker kake eller kjøper noe i butikken for å feire hverandre. Du får kjøpt det meste i fengselsbutikken.

Mange sender oss postkort. En gang fikk vi til og med et kort fra en som var på rømmen!

Hva liker du med jobben din?
Alle de ulike menneskene. Jeg synes det er fint hvis jeg kan gi én positiv ting i ryggsekken til de innsatte som jobber på kjøkkenet, som å lære å mestre noe nytt.
Det er faktisk litt trist når de som har sittet i mange år løslates eller flyttes til et annet fengsel, for jeg vet ikke hva som skjer med dem. Men mange sender oss postkort. En gang fikk vi til og med et kort fra en som var på rømmen!

Kanskje er det lettere å snakke med oss som jobber på kjøkkenet fordi vi ikke har samme uniform som fengselsbetjentene? Vi jobber og prater samtidig – det å stå i oppvasken, tulle og tøyse og vaske gulv føles nok litt mer som å ha et vanlig liv og en vanlig jobb.

Flere av de innsatte har tatt med barna sine på omvisning og har stolt vist frem pappas arbeidsplass. Det er fint at barna ser det.

Hvordan velger dere hvem som får jobbe på kjøkkenet?
Først klareres de av betjentene. Så tar vi en prat med dem før de får prøve seg så vi ser om de passer inn og egner seg. Jeg tenker at alle bør få en sjanse.

Snakker de innsatte som jobber her om barna sine?
Ja, og mange snakker om dem som det viktigste i livet. Jeg tror at for mange blir barna ekstra viktig når de sitter inne.

Hva er det viktig at barn av innsatte vet?
At pappa har det bra. Så de ikke går og lurer. Da niesen min var på besøk sa hun: «Jeg trodde de satt alene på cella med en kule rundt beinet!» Men sånn er det jo ikke. Det er ikke som du ser på film eller i tegneserier.

Frank og Bente – fritidsledere

Både Frank og Bente har jobbet som fritidsledere i Ringerike fengsel siden 2001. – Vi sier til innsatte at det beste er å være ærlig. Barn skjønner mer enn du tror. Foto: Tonje Walde

Hva er jobben deres?
Å aktivisere innsatte. Innenfor gitte rammer er det mange valg. Vi arrangerer konserter, har ulike treningsopplegg som styrketrening, spinning og yoga, arrangerer idrettsdager og tilrettelegger for hobbyer. En viktig del av jobben er å aktivisere de som sliter mest.

Hva liker dere med å være fritidsledere?
Allsidigheten. Vi bestemmer mye selv hva vi skal finne på og holder dessuten på med aktiviteter vi selv synes er artig. Det er fint å ha en jobb hvor vi får enn litt annen type kontakt med innsatte enn det betjentene gjør. Vi har for eksempel kaffeslaberas hvor vi spiller spill, spiser vafler og snakker om alt mulig med de innsatte. Mange vet at de har såret barna sine og tenker mye på det.

Må alle trene når de sitter i fengsel?
Nei, men det er aktivitetsplikt. Noen elsker å trene og fortsetter med det når de kommer i fengsel, andre er overhodet ikke interessert. Det er viktig for oss å tilby ulike treningsformer, som for eksempel både yoga og styrketrening.

Hvilke hobbyer er populære?
Mange driver med egentrening. En stund var mange interessert i sykling, da fikk vi inn instruktører utenifra og arrangerte sykkelritt innenfor murene. Vi har også hatt malekurs, fotokurs og pizzabake-kurs. I tillegg driver vi med musikk og teater. En del aktiviteter som innsatte driver med her kan de gjøre med barna sine når de kommer ut – som animasjon og fotografering.

Mange forteller at det er verst i starten. Etterhvert som de kommer inn i soningen, så virker det som de fleste har det bra.

Hvordan er det å sitte i fengsel?
Det er ensomt. Du har liten kontakt med omverdenen og føler deg kanskje litt glemt? Mange kobler litt ut og lever livet litt på sparebluss. De sier det er som å leve i en boble. Noen stenger bort alle følelser, før det plutselig eksploderer. Mange forteller at det er verst i starten. Etterhvert som de kommer inn i soningen, så virker det som de fleste har det bra. Etter litt tid tenker mange: «Det er min skyld at jeg kom i fengsel, jeg får gjøre det beste ut av situasjonen.» Det hjelper hvis du klarer å være positiv selv om livet er litt vanskelig. Det å sitte i fengsel er ikke evig og alltid, det er i en begrenset periode.

Hva tenker dere er viktig at barn som har en pappa eller mamma i fengsel vet?
Vi som jobber her vet det kan være vanskelig at pappa er i fengsel. Vit at dere kan komme på besøk og se hvordan det er her, så vi kan ufarliggjøre det litt.

Yoga er et populært tilbud blant de innsatte. Her er det Bente som finner roen. Foto: Tonje Walde

Hilde – tidl. barneansvarlig

Hver tirsdag jobber Hilde som barneansvarlig på Ringerike fengsel. Resten av tiden jobber hun som fengselsbetjent. Hilde jobber nå som miljøterapeut i FRI barn og familie, Kirkens Bymisjon i Hønefoss. Andrea jobber nå (2020), som barneansvarlig i Ringerike fengsel.

Hva er jobben din?
Jeg skal passe på at alle som jobber her tenker på hva som er til barns beste i deres møte med fengselet. At vi er blide og hyggelige når barn kommer på besøk eller ringer tenker jeg er veldig viktig. En viktig del av jobben min er å passe på at fengselet følger lover og regler i avgjørelser som omhandler barn. Jeg skal også være tilgjengelig for barn, så alle barn kan ringe meg eller sende en epost. Eller de kan få en voksen til å hjelpe seg med dette.

På besøksrommene passer jeg på at det er leker til barn i all aldre. Det kan være litt vanskelig å ha noe som alle liker godt, for da hadde det blitt veldig fullt på rommene.Men jeg håper alle finner noe som de liker. Jeg snakker ofte med pappaer som er her om barna deres. Alle er veldig stolte og glade i barna sine, og savner disse masse. For de som ønsker å søke om å bruke besøkshuset har vi foreldreveiledningskurs. Vi prøver å legge ut litt informasjon på nettsiden vår også.

Hvordan er det å jobbe som barneansvarlig?
Veldig spennende og til tider litt utfordrende. Det er veldig fint å møte og ha kontakt med familiene, men av og til kan saker jeg ønsker å gjøre for at det skal bli lettere for barna, ikke gjennomføres pga. reglene i fengselet eller av økonomiske grunner. Dette er litt dumt!

Hva liker du med jobben din?
Jeg liker at dagene som barneansvarlig er så varierte. Jeg har både kontakt med innsatte, deres familier, samarbeidspartnere utenfor fengselet og ansatte i fengselet. Aller best liker jeg kontakten med innsatte og deres familier. Det å kunne hjelpe familien i det som er en vanskelig situasjon. Jeg lærer mye om folk ved å være barneansvarlig. Selv om fedrene har gjort noe ulovlig som har ført dem hit, så betyr barna akkurat like mye for dem som for andre pappaer, i hvert fall for de fleste. Det ligger ofte en del grunner bak til at ting ble som det ble.

Hva tenker du er viktig for barn som har en pappa i fengsel?
Det viktigste er å få informasjon om hvor pappa er og at han har det bra. Og at de kan møte han så snart som mulig.Det kan være lurt å besøke fengselet hvor pappa sitter så du ser hvordan han har det. Mange barn gruer seg for å dra på besøk, men når de kommer hit og ser at pappa har det bra og at det ikke er som på film eller i tegneserier, sier de ofte når de drar: «Det var ikke så ille likevel!»

Jeg tenker det også er viktig at barn blir fortalt at alle reagerer forskjellig på fengslingen, og at det er helt greit både å være sint, lei seg, glad og så videre. Og så er det viktig at de har noen voksne rundt seg som de kan snakke med om fengslingen og pappa, som en lærer eller helsesøster.

Hvilket råd gir du fedre som skal sone?
Jeg oppfordrer dem til å være ærlige og fortelle barna sannheten. Det er viktig at de prater med barna om fengslingen, og at de voksne tar skylden for det som skjer i familien. De trenger ikke å fortelle alt, men det de sier må være sant. Man trenger ikke å gå i detaljer om hva man har gjort, men avpasse dette etter barnets alder og modenhet. Jeg tenker det er best for et barn og vite hvor pappa skal, hva et fengsel er og hvordan pappa har det der. Og så pleier jeg å si at de må fortelle barna sine så ofte de kan at de er kjempeglade i dem.

Caroline – fengselsbetjent

Man blir låst inne ja.

Hvorfor ville du bli fengselsbetjent?
Jeg hadde lyst til å hjelpe folk og det virket som et spennende yrke.

Hva er jobben din?
Jeg passer på at de innsatte har det så bra som de kan ha det. At de får mat, får vært ute, har ting å holde på med som de liker å gjøre, jeg følger opp samtaler og er mye sammen med dem. Vi fengselsbetjenter passer litt på. Vi er litt strenge, men gjør også hyggelig ting sammen med de innsatte om kvelden, som å spille spill eller trene. Hovedfokus på avdeling A, hvor jeg jobber, er å forebygge isolasjonsskader. Innsatte på denne avdelingen sitter mye alene på cella. Det er her de først bor når soningen begynner, og her sitter også de som ikke helt klarer å være sammen med andre innsatte pluss de med brev- og besøksforbud.

Hvordan er det å være fengselsbetjent?
Det er spennende. Jeg møter folk som kanskje har det litt vanskelig, og jeg er med på å gjøre dagene lettere for noen. For å være fengselsbetjent må du være ganske sosial og like alle slags folk. Du kommer borti mange forskjellige mennesker – alt fra de som er litt vanskelige til de som er veldig hyggelige.

Hva kaller de innsatte deg?
Det varierer. Noen av den «gode, gamle skolen», sier fangevokter. Stort sett sier de navnet mitt. Men hvis de kaller meg frøken, da sier jeg fra. He-he.

Jeg prøver å håndhilse og presenterer meg til alle nye innsatte, så de vet hvem jeg er og jeg vet hvem de er. Mye handler om å vise innsatte respekt og ha vanlig folkeskikk selv om de kan ha gjort fæle ting.

Hvis du forholder deg til rutiner og regler kan du ha det ganske greit i fengsel.

Hva tenker du er viktig at barn vet?
At det ikke er farlig å være i fengsel. Vi som jobber her har lyst til å ta vare på dem som bor her. Jeg vet at noen barn har vært redde for at pappa blir slått eller at vi fengselsbetjenter er slemme. Da er det hyggelig å se at barn slapper av når de kommer på besøk og ser at vi smiler og tuller med pappa. Og at pappa har det ganske bra selv om han er i fengsel.

Hvordan er det å sitte i fengsel?
Du lærer fort at ting tar tid. Det er litt strengt i fengsel, men hvis du forholder deg til rutiner og regler kan du ha det ganske greit. Vi som jobber her strekker oss litt ekstra for de innsatte. Det handler om å by på et smil og lette litt på stemningen.

Ingunn – Sosialkonsulent

– Veldig mange barn er veldig bekymret for pappaen sin, så å minske denne bekymringen er viktig for oss som jobber i fengsel. Foto: Tonje Walde

Hva er jobben din?
Jeg følger opp kontaktbetjenter og innsatte. Eksempelvis kan en innsatt savne barna sine og trenge å snakke om det, mens en annen vil snakke om selve soningen og veien videre. Noen innsatte sliter med å oppføre seg, så da må ta en prat om det. Vi mennesker er veldig forskjellige, så når jeg snakker med betjentene kan det handle om hvordan de best møter ulike innsatte. Jeg har også familiesamtaler med innsatte og deres koner/kjærester/samboere.

Selv om jeg gir faglig veiledning og råd, så sitter folk ofte med mye kunnskap og svaret selv, så jeg hjelper bare til med å lokke det frem.

Hva liker du med å være sosialkonsulent?
Alt! Det beste er kontakten med de innsatte og ansatte. Det å få lov til å jobbe med ulike mennesker er det beste med å være sosialkonsulent i et fengsel.

Hva slags mennesker passer til å ha jobben din?
Du må være glad i mennesker og ha et åpent sinn. Du må kunne tåle mye, klare å sette tydelige grenser og være tålmodig. Det er viktig å ha en positiv innstilling og et ønske om å møte alle likt uansett bakgrunn, hva de har gjort eller hvilket land de kommer fra.

Hva er innsatte sliter med?
Mange syntes det er vanskelig å miste nærhet til familien og andre de er glad i. Økonomi er også et vanlig tema, og en del sliter med rus eller har volds- eller aggresjonsproblemer. Mange tenker mye på hvordan det skal bli når de er ferdig med å sone – hva vil andre tenke om dem når de har sittet i fengsel? De føler seg stemplet som kriminelle og lurer på om de vil klare å skaffe seg en bolig, og om de har familie og venner å komme tilbake til.

Er det vanskelig å hjelpe folk som sitter i fengsel?

Selv om du sitter i fengsel er du like mye verdt som andre mennesker og har like stort krav på å få hjelp.

Ja, det kan være litt vanskelig. Det viktige er å hjelpe innsatte til å klare seg selv etter soning. Selv om du sitter i fengsel er du like mye verdt som andre mennesker og har like stort krav på å få hjelp. Det kan være utfordrende å få noen kommuner til å skjønne akkurat det.

Hva hjelper mest?
Samtaler. Det så snakke sammen så man forstår seg selv og samfunnet rundt seg. Det er viktig å bygge opp håp og mestringsstrategier, troen på at det skal gå bra når du er ferdig med å sone.

Hvorfor er det mange som går ut og inn av fengsler – som ikke klarer å la være å gjøre straffbare ting?
Det er et vanskelig spørsmål, for det er mange ulike grunner. Mye handler om ting i livet som har blitt vanskelig å takle, mange har også opplevd vonde ting som barn eller ungdom. Noen tar dumme valg, andre blir dratt inn i situasjoner som de ikke klarer å styre unna. Så det er altså både forhold i samfunnet og forhold knyttet til den enkelte som spiller inn.

Hvordan er det egentlig å sitte i fengsel?
Når du sitter i fengsel kan du ikke velge nabo, flytte når du vil, eller ringe hjem og få besøk når du vil. Jeg tror det er ganske vanskelig og at de som sitter her er ganske sterke mennesker. Det å klare seg bra i fengsel krever en del av deg.

Snakker de innsatte mye om barna sine?
Mange gjør det. De savner barna og lurer på hva de gjør, og synes det er hyggelig hvis det går bra med dem der hjemme. Mange bekymrer seg også for om barna blir ertet fordi pappa sitter i fengsel, eller for at noe skal skje siden de ikke får vært der og trøstet eller hjulpet til.

Andre innsatte ønsker ikke å snakke så mye om barna sine. De orker ikke gå inn i de vanskelige følelsene, og tenker at de heller må ta tak i det når de kommer ut.

Bør foreldre fortelle hvorfor de sitter i fengsel?
Jeg sier til de innsatte at det ikke er lurt å si noe annet enn sannheten, men at den må tilpasses barnets alder. Barn er ikke alltid klare for å høre alt. Noen dommer kan være vanskelig for barn å forstå. Men da kan man forklare det med litt enklere ord. Eksempelvis: «Du vet jeg har gjort noe ulovlig. Når du blir større skal jeg fortelle mer». Det kan være nok.

Hva tenker du er viktig for barn av innsatte?
Jeg tenker det er viktig at barn vet hvordan det ser ut i fengselet som mamma eller pappa skal sone i, hvilke aktiviteter som skjer der og hva slags hjelp de kan få. For eksempel kan det være fint å komme på et omvisningsbesøk.

Geir – verkstedsbetjent på det mekaniske verkstedet

Geir har jobbet på verkstedet i Ringerike fengsel siden 1999, så han har jobbet med veldig mange innsatte. – Jeg tenker på oss som arbeidskollegaer sier han.

Hva er jobben din?
Å veilede og lære gutta faget mitt, som er sveising og platearbeid. Jeg bestiller også materialer, prissetter jobber og prioriterer og planlegger produksjonen. Gutta takler veldig bra å jobbe med ting de ikke kan fra før, selv om det selvfølgelig er forskjell på folk.

Hva er annerledes med å jobbe her enn på et vanlig verksted?
Her er fokuset like på problemstillinger folk kan ha, som selve jobben. I tillegg er de fleste ufaglærte, noe som gjør jobben min litt mer utfordrende når det gjelder hvilke jobber vi kan ta på oss og hva vi kan klare å få til.

Hva lager dere?
Vi produserer mye stålunderstell til møbler. Så får vi spesialbestillinger fra designere eller gjør ren serieproduksjon. I tillegg reparerer vi interne ting.

Hva liker du med jobben din?
Folka! Det å bli litt kjent med gutta og lære om livet deres, er det som gjør jobben interessant. Det vi driver med rent produksjonsmessig er forholdsvis enkelt sammenlignet med jobben jeg hadde før.

En vanlig arbeidsdag på Ringerike fengsel mekaniske verksted

0800 – de innsatte blir låst ut av boenheten og kommer til verkstedet, hvor de skifter til arbeidstøy.

0815 – morgenkaffe

0830 – jobben starter

1000 – 15 min kaffepause

1140-1215 – lunsj

1345 – 15 min kaffepause

1450 – ferdig for dagen

Hva slags mennesker passer til å ha din jobb?
Du må være tålmodig, og så tror jeg at du kommer langt hvis du klarer å sette deg inn i andres situasjon. Du kommer lengre og får folk til å samarbeide bedre hvis du som verkstedsbetjent ikke setter deg på din høye hest, men er mer delaktig i det som foregår. Men du kan ikke vingle. Du må svare ja eller nei, ikke gi rom for forhandlinger. Samtidig skal det være litt takhøyde for meninger, og å kunne spøke og tulle med hverandre.

Hva synes de innsatte er morsomst å lage?
Spesialoppdrag. Vi har blant annet lager blomsterkasser til Slottet, du kan tro det var stort engasjement rundt de blomsterkassene! Ting det bare skal lages én av engasjerer også veldig den eller de som får jobben.

Er alle innsatte like engasjerte?
De som kommer hit har veldig ulike forutsetninger. Noen er genuint interessert i å lære mest mulig og jobber mer enn det som forventes. For andre er hovedmålet å få med seg den sosiale delen, dem kan det være vanskelig å dra i gang. Jeg prøver alltid først å få dem interessert, men hvis det ikke fungerer må jeg rett og slett si at de blir byttet ut hvis de ikke begynner å gjøre noe. Da pleier de som regel å begynne å jobbe litt. Men å true er ikke en god forutsetning for å få noen til å gjøre en god jobb.

Hvordan er stemningen i verkstedet?
80 prosent av tiden er stemningen god, men av og til blir det noen gnisninger. Stort sett blir det tatt veldig tidlig, det er sjeldent det utvikler seg til noe fysisk. Vi samarbeider godt med betjentene og gjør tiltak for å løse problematikken, som å flytte noen til en annen boenhet. Det handler om å skille folk som ikke fungerer sammen.

Ikke alle som sitter her er «kriminelle», selv om jeg ikke liker å bruke det ordet. Noen har bare gjort én dum ting.

Får de betalt for å jobbe her?
Ja. I utgangspunktet tjener alle 68 kroner dagen, men vi kan gi folk opptil 27 kroner ekstra per dag. For å få det må du passe pausetider, jobbe effektivt og vise at du vil noe. Vi kan også ta vekk de ekstra kronene hvis folk ikke oppfører seg. Vi tar en vurdering etter 1-4 uker, om folk får bedre betalt går på hvordan en person jobber og holdninger, ikke personlighet. Det er viktig å behandle folk likt.

* Dagsatsene er fra 2019.

Hvordan er det å sitte i fengsel?
Jeg tror det varierer. For de «yrkeskriminelle» er det å sitte i fengsel en del av gamet. Når jeg har spurt enkelte hvor mange år de har fått, så har de svart: «2-3 år, men det tar jeg på strak arm. Det er ikke så gæli.» Mange av dem har heller ikke særlig kontakt med dem der ute. Så har du førstegangssonere: De sliter mye mer med hensyn til familien og det å ikke kunne være tilstede eller hjelpe til. Likevel kommer de fleste inn i den daglige rytmen når de har vært her en stund. Dagene i et fengsel er ganske like og preget av rutiner. Hvis innsatte benytter seg av alle muligheter fengselet kan tilby, så kan de faktisk komme ut med noe av verdi.

Hva tenker du er fint at barn vet?
Jeg tenker det er fint å forklare i hvert fall litt større barn hvorfor mamma eller pappa har havnet i denne situasjonen – og at det er noe som i verste fall kan skje de fleste. Jeg tror mange barn føler litt skam og kanskje synes det er litt flaut? Men det er lurt å huske på at ikke alle som sitter her er «kriminelle», selv om jeg ikke liker å bruke det ordet. Noen har bare gjort én dum ting.

Her er Geir i full gang med å sveise. Foto: Tonje Walde

Sissel – bibliotekar/fagansvarlig på fengselsbiblioteket

Du må like folk for å ha denne jobben. Jeg har lært mye om meg selv og om andre mennesker.

Hva er annerledes med å jobbe her enn i et vanlig bibliotek?
Det er flere sikkerhetsregler. Vi har heller ikke vanlige åpningstider. Én og én avdeling kommer om gangen. De to største avdelingene kan komme hit mellom klokken 18-20 én gang i uka. De timene kan være ganske intense! Det er for eksempel alltid noen som skal kommentere hva andre låner. Eller som skal «hjelpe til» når andre skal velge en bok eller en dvd.

Hva er mest populært å låne?
Tv-serier og filmer. Som mange andre liker innsatte å se serier i ett jafs. Vi har aldri nok av de mest populære seriene.

Hvilke serier er det?
Sopranos, Game of Thrones og Walking Dead.

Hva slags bøker lånes mest?
Krim, historiske serier, selvhjelpsbøker, kokebøker og treningsbøker. Bøker om kriminalsaker er også populære, særlig hvis den innsatte som det skrives om sitter her på Ringerike. Da kan jeg oppleve at noen har revet ut et bilde eller to i boka når den leveres inn!

Mange innsatte ønsker å fylle tiden de er innelåst på cella med noe konstruktivt – som å tegne eller drive origami.

Hvilken bok er mest populær?
Koranen var mest utlånt i fjor. Nummer to var Tegneboka, som er en lærebok i å tegne. Du vet, mange innsatte ønsker å fylle tiden de er innelåst på cella med noe konstruktivt – som å tegne eller drive origami. Assistenten min er veldig flink med origami!

Hva liker du med å jobbe i fengselsbiblioteket?
Det at ingen dag er lik. Jeg vet aldri hva som skjer, og det er mange utfordringer. Du må like folk for å ha denne jobben. Jeg har lært mye om meg selv og om andre mennesker. Jeg har kanskje blitt litt strengere? «Ikke snakk til henne når du leverer bøker, bare plasser dem i en haug. Ellers blir hun stressa!» overhørte jeg en erfaren innsatt fortelle en som var ny, he-he.