{"id":226,"date":"2024-08-13T14:54:02","date_gmt":"2024-08-13T12:54:02","guid":{"rendered":"https:\/\/kirkensbymisjon.no\/nettbutikk\/?p=226"},"modified":"2024-09-06T08:48:38","modified_gmt":"2024-09-06T06:48:38","slug":"hvis-hender-kunne-snakke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kirkensbymisjon.no\/nettbutikk\/hvis-hender-kunne-snakke\/","title":{"rendered":"Hvis hender kunne snakke"},"content":{"rendered":"

Hender kan gj\u00f8re s\u00e5 mye. De kan gj\u00f8re vonde ting og gode ting. Hender husker, og hender kan snakke. T\u00f8ffe hender med tatoveringer. Myke hender med g\u00e5rsdagens neglelakk.<\/strong><\/p>\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tProduksjon<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t13. august 2024<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert 06. september 2024<\/span>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\t\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u201cStoney\u201d (73) jobber p\u00e5 et av v\u00e5re verksteder og sitter dypt konsentrert med pinsett og glassbiter som skal bli flotte glassk\u00e5ler. Og hans hender har mye \u00e5 fortelle. <\/p>\n\n\n\n

 \u2013 Frem til 1980 jobbet jeg som motefotograf i San Fransisco. Det var der jeg m\u00f8tte eks-kona mi. Hun var norsk og etter 10 \u00e5r i USA flyttet vi til hennes hjemland. Det f\u00f8rste jeg gjorde var \u00e5 skli p\u00e5 isen p\u00e5 vei ut av taxien. \u201cVelkommen til Norge\u201d sa hun. <\/p>\n\n\n\n

Stoney ler godt. Han har levd et langt og innholdsrikt liv, men han har ogs\u00e5 slitt med rusavhengighet. Fotograftilv\u00e6relsen i San Fransisco p\u00e5 syttitallet var spennende, men det var ogs\u00e5 en verden der rus og alkohol var en del av hverdagen. I dag er han edru og jobber hos Kirkens Bymisjon tre dager i uka. Men i hans alder skulle han egentlig v\u00e6rt pensjonist. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 N\u00e5 m\u00e5 jeg s\u00f8ke hvert \u00e5r om \u00e5 f\u00e5 jobbe ett \u00e5r til. Hver s\u00f8ndag gleder jeg meg s\u00e5 mye til \u00e5 komme p\u00e5 jobb igjen. Bymisjonen har betydd mye for meg. Dette stedet var en viktig st\u00f8tte som gjorde at jeg holdt meg edru, forteller Stoney med gestikulerende hender. <\/p>\n\n\n\n

Ikke et terapirom<\/h3>\n\n\n\n
\"\"
Ane Kolberg er arbeidsleder og designer hos I jobb. Foto: Kirkens Bymisjon \/ Jon Wang<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ane er arbeidsleder og designer p\u00e5 et av Kirkens Bymisjons arbeidstiltak, og ser utover et verksted fult av arbeidere som sitter rolig og konsentrert med hver sine oppgaver de har f\u00e5tt utdelt denne dagen. En Beach Boys sang spiller lavt i bakgrunnen i de lyse lokalene.  <\/p>\n\n\n\n

I jobb<\/h2>\n\n\n\n

er et av Kirkens Bymisjons lavterskel arbeidstilbud for mennesker i aktiv rus eller med lang rushistorikk. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 skape mestring gjennom arbeid.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det handler ikke om noe langtidsperspektiv. Vi er her for i dag. Verkstedet er et sted der vi snakker jobb, ikke om alt stresset som disse menneskene lever med i hverdagen. Det skal de f\u00e5 lov \u00e5 legge igjen p\u00e5 utsiden. Det er viktig.  <\/p>\n\n\n\n

Men selv om fokuset er p\u00e5 arbeidsoppgavene og p\u00e5 ansvaret som f\u00f8lger med, ser de en klar bedring av livskvaliteten hos arbeiderne over tid. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Noen ganger kan vi se at de har begynt \u00e5 sminke seg igjen. Eller at de har gjenopprettet kontakt med familien. Og vi ser at de som er her over en lengre periode ruser seg mindre. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00abStoney\u00bb inspiserer en ferdig glassk\u00e5l. Foto: Kirkens Bymisjon \/ Jon Wang<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For verkstedet er ikke et terapirom. Det er ikke et sted der man skal behandle traumer eller snakke om fortida. Det er et sted der du er viktig for hva du gj\u00f8r, for arbeidet ditt. Dette gir arbeiderne noe \u00e5 v\u00e6re stolt av, noe \u00e5 jobbe mot. For mange er det nettopp det som betyr mest. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Vi gir de ansvar, de skal levere noe her. Verkstedene lager jo fantastisk fine produkter som er designet av proffe folk, og produktene de lager m\u00e5 selge. Hele grunnideen er at dette er en bedrift, og med det f\u00e5r arbeiderne det samme ansvaret og de samme pliktene som andre steder. Det gir mestring og stolthet. Det er derfor de vokser utenfor jobben ogs\u00e5, forteller Ane. <\/p>\n\n\n\n

Stoney lyser opp n\u00e5r han snakker om arbeidsplassen sin. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Her driver de ikke med tull, du m\u00e5 melde fra om du skal jobbe f\u00f8r klokka \u00e5tte. Gir du beskjed ett minutt over g\u00e5r jobben videre til en annen.  <\/p>\n\n\n\n

Stoney har uttrykksfulle hender. De fyker rundt mens han snakker, men de er helt i ro n\u00e5r han jobber. Med en pinsett legger han sm\u00e5 fargerike glassbiter p\u00e5 en rund glassplate som s\u00e5 skal smeltes i en ovn og bli en vakker sk\u00e5l.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"
\u00abStoney\u00bb har uttrykksfulle hender. Foto: Kirkens Bymisjon \/ Jon Wang<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg tenker p\u00e5 hva de hendene har opplevd. P\u00e5 overgangen fra livet som motefotograf i USA til \u00e5 bo med en bondejente p\u00e5 landet i Norge. Savner han det? <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Noen ganger savner jeg tiden i San Fransisco. Det var utrolig spennende. Men jeg er glad jeg kom til Norge. Jeg trengte det. \u00c5 f\u00e5 en ny start.<\/p>\n\n\n\n

En ny begynnelse. <\/p>\n\n\n\n

Se produkter fra I jobb, Oslo<\/h2>\n\n\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\"Drikkebrikke\"\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\tDrikkebrikke<\/a>\n\t\t\t\t<\/h2>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t

Dekorative brikker for \u00e5 beskytte bordet for varme og kalde glass og kopper med drikke. Drikkebrikkene kommer i pakker av fire stykker.<\/p>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t

\n\t\t\t\tKr<\/span> 195,–<\/bdi><\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t\t