Heggeli familieavdeling

Mange fosterforeldre lurer på hvordan hverdagen deres påvirkes økonomisk av valget om å få et fosterbarn fra Heggeli. Her er en oversikt over godtgjørelser dere har rett på når dere tar et oppdrag som fosterforeldre.

Hvor mye penger får man utbetalt når man blir fosterforeldre til et barn? Noen synes kanskje det kan være litt vanskelig å snakke om økonomi og penger når de står i beslutningen om de skal ta inn et ekstra medlem i familien.

Ofte blir dessuten fosterhjemsarbeid omtalt som en «samfunnstjeneste» eller en «god gjerning», men det er viktig å være klar over at som fosterforelder gjør du en oppgave for barnevernstjenesten, og dermed har du krav på kompensasjon for oppdraget.

Den riktige definisjonen på kompensasjonen er imidlertid ikke lønn, men godtgjørelse, fordi du som fosterforelder ikke er en ansatt, men en oppdragstaker.

Arbeidsgodtgjørelse
I et ordinært fosterhjem, der begge fosterforeldrene har mulighet til å arbeide full tid i sine jobber, får de en månedlig arbeidsgodtgjørelse på kr. 7900. Denne satsen reguleres årlig av Kommunenes Sentralforbund, og kan også variere ut fra barnets omsorgsbehov, og hvor tett oppfølging det trenger hjemme.

Arbeidsgodtgjørelsen betaler man skatt av.

Godtgjøring for tapt arbeid
I dag er imidlertid nesten halvparten av fosterhjemsoppdragene forsterkede. Det innebærer at en av fosterforeldrene frikjøpes fra jobb på hel- eller deltid for å være fullt tilstede for barnet.

På Heggeli har vi forsterkede fosterhjem der barnet eller ungdommen trenger ekstra mye oppfølging. Da er det avgjørende at en av fosterforeldrene kan frikjøpes fra jobben for å være hjemme på heltid og konsentrere seg om omsorgen for fosterbarnet. Fosterforelderen blir da kompensert for tapt arbeidsfortjeneste, med et beløp på ca. kr. 400.000 i året.

Dette frikjøpet varer i minst ett år, men som regel i flere år. Lengden avhenger av behovet hos barnet.

Dekke av utgifter
I tillegg til godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste, vil alle fosterfamilier få dekket utgifter til kost, klær og fritidsaktiviteter for fosterbarnet. I tillegg vil de selvfølgelig få barnetrygd. Størrelsen på den månedlige utgiftsdekningen er regulert av barnets alder og den er skattefri:

• 0–6 år: kr. 5140.
• 6–11 år: kr. 6375.
• 11–14 år: kr. 6970.
• 15 år og eldre: kr. 7570.

La oss si at Siv og Anders er fosterforeldre for Thomas (13) i et fosterhjem. Anders er hjemme med Thomas, og for det mottar han en lønn på rundt kr. 400.000 årlig.

I tillegg får familien dekket utgifter til kost, klær og fritidsaktiviteter for Thomas på rundt kr. 6970 i måneden, som er KS satser for 2017. Dette beløpet er altså skattefritt.

Godtgjøring under ferie
Siden du altså ikke er en fast ansatt som i en vanlig jobb, har du ikke de vanlige rettighetene som andre ansatte. Det innebærer at du ikke får opparbeidet pensjonspoeng på samme måte som i en fast jobb, og du har heller ikke feriepenger. Du får imidlertid lønn i 12 måneder, selv om barnet er på ferie.

Rik på annet enn penger
Ingen tjener seg rik på penger ved å være fosterforeldre. Men det vi hører fra våre fosterhjem er at de opplever at de blir rike på andre ting.

I sin bok En ekstra. En bok om å være fosterhjem, reflekterer fostermor gjennom 27 år, Gunni Banggren, over denne rikdommen slik:

­«(Vi) tror at vi har fått lov til å bety noe for et annet menneske. Selv ungdommer som er i løsrivningsfasen, trenger kjærlighet, tilhørighet, trygghet og grenser. Det har vi fått lov til å være med å gi. Når du da ser barn og ungdom ta i mot dette og begynne å tro på at de kan få til noe selv, da har vi fått selve betalingen, og da handler det slett ikke om penger.»

5 ting å tenke på om dere har egne barn og ønsker dere et fosterbarn.

Mange som lurer på om de skal ta i mot et fosterbarn, engster seg for om det vil gå bra for barna de allerede har fra før. Fosterbarnet kan for eksempel ha en utfordrende adferd som kan komme til å kreve mye oppmerksomhet og energi, hvordan vil det påvirke andre barn i familien? Hva om ikke kjemien mellom barna stemmer? Og hvordan være sikker på at du ikke behandler biologiske barn og fosterbarn urettferdig?

Biologiske barn og fosterbarn
En undersøkelse NOVA har gjort blant fosterforeldre viste at nettopp hensynet til biologiske barn var den vanligste motforestillingen når de vurderte å ta et fosterhjemsoppdrag.

Og disse bekymringene er legitime og viktige at dere går gjennom som familie på forhånd.

Det er et stort ansvar du tar på deg med et fosterhjemsoppdrag, og for oss som godkjenner nye fosterhjem er det avgjørende at et fosterbarn som ofte har blitt flyttet flere ganger tidligere, skal slippe å måtte gå gjennom det igjen.

Her er noen ting dere bør diskutere om dere har barn fra før og vurderer å ta i mot et fosterbarn:

1. Er biologiske barn eldre eller yngre enn fosterbarnet?
   På Heggeli har vi som hovedregel at fosterforeldrenes biologiske barn bør være eldre enn fosterbarnet, gjerne minimum 4–6 år eldre. Noen ganger tåler heller ikke fosterbarna søsken, eller omsorgsoppgaven er regnet som såpass omfattende at det ikke regnes som realistisk å kunne gi omsorg til flere umyndige barn samtidig

De gangene de har måttet flytte fosterbarnet fra slike familier, har det også ofte vært fordi det yngre barnet har hatt reaksjoner knyttet til å få et fostersøsken som det har blitt vanskelig for familien å håndtere.

2. Er biologiske barn nok forberedt på å få et nytt medlem i familien?
   Barn som skal få et fostersøsken skal gis anledning til å si sin mening, heter det i Forskrift om fosterhjem.

Å få et fostersøsken er annerledes enn å få et vanlig søsken. Fosterforeldrene må vise stor oppmerksomhet og kanskje investere mye tid i dette barnet, og desto mindre tid blir det i en periode på de andre barna i familien. I tillegg til at de biologiske barna «mister» foreldrene sine litt, må de også dele hjemmet med familiekonsulenter som jevnlig kommer på besøk.

Dette er det viktig at dere snakker med dem om. Det er også viktig at dere på en måte som er skånsom overfor både egne barn og kommende fosterbarn, snakker om situasjoner som kan oppstå og hvorfor. Om fosterbarnet for eksempel sier stygge ting til fosterforeldrene, så kan det være vondt å høre for søsken.

I en svensk undersøkelse blant 118 biologiske barn i fosterfamilier fortalte mange om både kompliserte og konfliktfylte opplevelser i fosterhjemmet. Men forskerne Höjer og Nordenfors (2006) fant også at langt de fleste biologiske barna rapporterte om positive erfaringer med å leve med fostersøsken, og mange var også sterkt engasjert i dem.

3. Har dere mulighet for å tilbringe noe tid sammen med biologiske barn uten fosterbarnet – uten at det føles ekskluderende?
   Heggeli har regelmessig avlastning for fosterbarna. I slike perioder har fosterforeldrene mulighet til å være alene sammen med sine biologiske barn – og vite at fosterbarna har det bra med sine voksne og jevnaldrende venner. Kanskje har ditt biologiske barn behov for å lufte frustrasjoner, sinne eller sorg rundt fosterbarnsplasseringen. Det kan være lettere for dere som foreldre å spørre om hvordan det går i perioder da det bare er dere. Det kommunale barnevernet tilbyr som regel ikke avlastning i første omgang, men om dere står i en spesielt tøff hverdag, har de plikt til å sette inn avlastende tiltak. Det kan også være verdt å snakke med familie eller venner om å være avlastningshjem, og slike ordninger kan bli økonomisk kompensert.
4. Er nettverket deres innstilte på å gi den samme behandlingen til begge barn – og behandle begge uten fordommer?
   Barn som har mange erfaringer med voksne som svikter, har gjerne en fininnstilt radar på alle andre voksne de møter. «Kommer han til å synes jeg er brysom?» «Vil jeg bli likt av henne?» For barn og unge med erfaringer fra gjentatte negative relasjonserfaringer kan det bli vanskelig å nyttiggjøre seg tilbud om gode relasjoner fra trygge voksne. Barnet eller ungdommen forventer ofte at alle voksne skal svikte eller avvise dem, da dette hovedsakelig er den erfaringen hun eller han har med seg. Denne måten å oppleve verden på kan gi atferd hos barnets som kan oppleves både fremmed, skremmende, og vanskelig å forstå. Dette er det viktig at dere snakker med familie og nære venner i nettverket deres om. Kanskje kan det være en god idé å invitere familiekonsulenten til en samtale der også familie og venner kan stille spørsmål og få informasjon om hvordan de kan bidra.
5. Hva når fosterhjemsoppdraget er over?
   For de fleste barna som trenger familier fra Heggeli, må fosterhjemsoppdraget ses på med et langsiktig perspektiv. Ofte vil selve fosterhjemsoppdraget avsluttes på bakgrunn av at at fosterbarnet har blitt voksen, og at det offisielle oppdraget dermed avsluttes. Andre ganger kan det hende at fosterbarnet blir vedtatt flyttet, kanskje skal det tilbakeføres til sitt opprinnelige hjem.

Uansett hva grunnen er, kan det bli en problemstilling som dere må takle sammen, og en sorg som også barna kan ha over å ikke ha fostersøskenet sitt i huset lenger.

Og det kan det være lurt å formidle til deres biologiske barn at det er helt greit, og at det er noe også dere som foreldre kan slite med.

For som leder Lena Lind på Heggeli barnehjem sier:
– Det er ikke uprofesjonelt å vise kjærlighet.

Kilder: Norsk Fosterhjemsforening, En ekstra. En bok om å være fosterhjem, Havik, 1996, 2007; Backe-Hansen, 2009.

Foreldrestøtten er et gruppetilbud til foreldre i Kirkens Bymisjons barnevernstiltak, som ikke lenger har omsorg for barna sine.

Gjennom våre barnevernstiltak har vi mye kontakt med barnas familie, blant annet med oppfølging av samvær. Vi så tidlig et behov for oppfølgingstiltak rettet mot denne gruppen, og i 2006 startet vi Røtter/Foreldrestøtten, en gruppesamling med fire temakvelder i løpet av året, der foreldre som har barn i Heggelis barnehjem eller familieavdeling, kan møtes og utveksle erfaringer, få kunnskapspåfyll og bli lyttet til.

Målet vårt med Foreldrestøtten er å øke barnas og foreldrenes livskvalitet, samt bidra til omsorg og trivsel:

• Ved å ha fokus på samspillet mellom foreldre, barn, fosterforeldre og andre viktige personer i familiens nettverk kan vi bidra til å redusere negative spenninger mellom aktørene i det sosiale systemet familien inngår i.
• Gjennom å gi foreldre/familie et tilbud tror vi barnas iboende ressurser lettere vil kunne forløses. Barna kommer lettere i gang med sin egen utvikling på en positiv måte og får det bedre i sin hverdag. Selv om barna har vært utsatt for grov omsorgssvikt, er de glade i og bekymret for foreldrene sine når de selv ikke er sammen med dem. Dette kan oppta en stor del av barnas oppmerksomhet til daglig. Med foreldre som deltar i Foreldrestøtten kan barna få en spenningsreduksjon i hverdagen og en redusert lojalitetskonflikt.
• Ved å gi foreldrene et tilbud anerkjenner vi og hjelper vi foreldrene inn i en ny rolle som «deltidsforeldre». Gjennom aksept og ved å bli lyttet til, får de en større selvrespekt og få et større samhold med foreldre i samme situasjon. Samtidig kan barna være trygge på at noen også følger med på hvordan foreldrene har det.

Vi arrangerer 4 temakvelder i løpet av året. Velkommen!