Ønsker du å sette opp et testament selv, trenger du to vitner som verken er i slekt med deg eller tilgodesett i testamentet. Vitnene må være minst 18 år og vite at dokumentet er et testament. Videre må de ikke være sjelelig svekket. Vitnene skriver under testamentet sammen med deg.
Slik setter du opp et testament
Begynn med å sette opp en oversikt over hus og eiendom, bankinnskudd, verdipapirer og eventuelt løsøre som f.eks. smykker, møbler og kunst. Der det er mulig, kan du sette en omtrentlig verdi.
Ved å ta en prat med dine nærmeste kan du bidra til å sikre at testamentet ikke bare blir i henhold til dine ønsker – men også i henhold til andres ønsker. Det kan være at en gjenstand med stor affeksjonsverdi for én arving, kan bety mindre for en annen, eller at et barn har fått mer økonomisk hjelp i en etableringsfase enn et annet. Og ønsker du for eksempel å gi en gave til en veldedig organisasjon gjennom testamentet, kan det være fint å forklare hvorfor du ønsker å gjøre dette.
Skriv testamentet der du angir hvem som skal ha hva. Det er viktig å huske på at det kan gå mange år fra testamentet skrives til det skal brukes, og verdiene kan endre seg betydelig i den perioden. På grunn av verdisvingninger er det lurt å angi hva de enkelte skal ha i prosenter.
Testamentet må undertegnes av deg og bevitnes av to personer som begge er fylt 18 år. Vitnene må være habile, det vil si at de må ikke selv være arvinger i henhold til testamentet eller være i slekt med eller nærstående til noen som er det. De må heller ikke være ansatt hos noen som er arving etter testamentet. Vitnene må vite at det er et testament, men behøver ikke kjenne innholdet. Du som skriver ditt testament må undertegne i samtidig påsyn av begge vitnene.
Den sikreste formen for oppbevaring av testamentet ditt er å levere det til tingretten. Da sikrer du deg både mot at det holdes tilbake eller at ingen er oppmerksom på dokumentet den dagen arven skal fordeles. Testamentet blir da registrert i et landsdekkende register, og tingretten gir beskjed om testamentet til de tilgodesette etter at testator er død. Endrer du testamentet helt eller delvis bør også det endrede testamentet sendes til tingretten.
Ønsker du hjelp til å sette opp et testamente?
Kontakt vår rådgiver Marianne Birkelund
Krav til testamentet
Som følge av at det å opprette et testament er en viktig beslutning, og for å unngå tvist om testamentets ekthet etter arvelaters død, stilles det strenge formkrav som alle må være oppfylt for at testamentet skal anses som gyldig. Følges ikke de formelle reglene, vil testamentet være ugyldig, og normalt være uten virkning for fordelingen av arven.
Kravene til et gyldig testament er blant annet:
- Det må være skriftlig.
- Det må tydelig fremgå at det er et testament.
- Reglene for pliktdelsarv må være ivaretatt.
- Testator må være i stand til å forstå innholdet og betydningen av det som bestemmes (være ved sans og samling). Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om dette, og om testator opprettet testamentet av fri vilje.
- Testamentet bør dateres (hvis du oppretter flere testamenter vil det nyeste være det som er gyldig).
Alle myndige personer kan skrive testamentet selv, men ettersom arveloven stiller en del krav til utforming, innhold og måten det opprettes på, kan det være lurt å få rådgivning og juridisk bistand. Er ikke kravene i arveloven fulgt, kan som nevnt testamentet bli erklært ugyldig.
Arvinger
I Norge fordeles arv på grunnlag av ekteskap, slektskap eller testament. Arveloven deler slektskapet inn i tre arvegangsklasser:
- Første arvegangsklasse er barn, barnebarn og deres barn, osv. Dette er dine livsarvinger.
- Andre arvegangsklasse er foreldre, søsken og dine søskens barn, osv.
- Tredje arvegangsklasse er besteforeldre, onkler, tanter, fettere og kusiner. Fettere og kusiners barn arver ikke.
Livsarvinger og ektefelle/registrert partner er automatiske arvinger. I henhold til arveloven har barna alltid krav på 2/3 av boet. Dette kalles pliktdelsarv. I ny arvelov økes pliktdelsarvens «nedre grense» fra 1 million kroner til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, i underkant av 1,5 millioner kroner.
Gjenlevende ektefelle/partner har imidlertid også en selvstendig og beskyttet arverett på ¼ av arven, minimum 4 eller 6 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden ved dødsfallet.
Hvis du ikke har livsarvinger, har ektefelle/partner krav på halvparten. Slektsarvingene (andre og tredje arvegangsklasse) er automatiske arvinger, hvis du ikke etterlater deg ektefelle/partner eller livsarvinger. Dersom du ikke har arvinger i henhold til arveloven og ikke har opprettet et testament, arver staten, gjennom et fond som deler ut penger til frivillige organisasjoner og deres arbeid for barn og unge, alt du etterlater deg.
Den delen som overstiger pliktdelsarven og gjenlevende ektefelles minstearv på 4 eller 6 G kan fordeles fritt gjennom et testament. Du kan velge å gi til samboer, slektninger, venner og allmennyttige formål.
Etter hvert som samfunnets familiestrukturer har endret seg, har også tradisjonene rundt arv gjennomgått en utvikling. Samboere har for eksempel begrensede rettigheter, og det kan være fornuftig å opprette et gjensidig testament for å sikre begge parter. Hos par hvor en eller begge har barn som ikke er parets felles barn, betegnes disse barna som særkullsbarn. Når særkullsbarnas mor eller far faller bort, har de arverett etter sine biologiske foreldre eller adoptivforeldre på lik linje med parets felles barn.
Trenger du mer informasjon eller hjelp til å sette opp et testamente?
Kontakt rådgiver Marianne Birkelund på telefon 982 52 422 eller e-post marianne.birkelund@bymisjon.no. Du kan også besøke arv.no for enkel og trygg utfylling av testament – helt gratis.