Ingen er trygge før alle er det
I Norge har vi kommet langt, men det er fremdeles mye å kjempe for. LHBT+-personer opplever i langt større grad enn den øvrige befolkningen å bli utsatt for nedsettende og hatefulle ytringer og vold. I Kirkens Bymisjon er det rom for alle, og vi har kjempet for skeives rettigheter siden 1970-tallet.
Derfor er det trist å erfare at det fremdeles er mange som ikke tør å gå i parader. Særlig etter terroren i 2022 opplever mange i det skeive miljøet utrygghet. Hatkriminalitet øker, og polariseringen i samfunnet gjør gatene våre kaldere og hardere.
Vi ser dem
Daglig er vi i kontakt med mange i det skeive miljøet som er spesielt utsatt. Vi vet at mange holder seg hjemme i frykt. Derfor ønsker vi å gå i parade for dem, og samtidig rette søkelyset mot økende hatkriminalitet, utrygghet og utenforskap.
Under kan du lese om fire personer som vi har anonymisert, men som vi kjenner godt. Dette er deres historier, og deres grunner til at de ikke tør å gå i parade. La det bli siste gang noen sitter hjemme, vis din støtte og bli med å gjør gatene våre varmere!
Og selv om vi selvsagt håper å se deg i parade, kan du også vise din støtte for dem som ikke tør å gå selv på andre måter: Signer skjemaet nederst på siden for en av disse personene, eller for alle.
Andreas
Jeg er skeiv og jeg har hiv. Jeg er 58 år og har levd med hiv i 30 av de. Jeg går ikke i paraden fordi jeg er redd for å bli utsatt for vold. Jeg har opplevd hatkriminalitet på gata i Oslo før, og i nærmiljøet der jeg bor. Jeg ble redd i 2022 da vi opplevde terrorangrepet på London pub, og siden har jeg ikke deltatt i pridefeiring. Jeg ville vært utrygg underveis. Jeg ser meg mye rundt når jeg er ute. Hva kan faktisk skje?
Sarah
Jeg er papirløs flyktning fra et afrikansk land. Jeg har vært her i landet i ti år. Jeg flyktet fordi jeg ble forfulgt av myndighetene og familie på grunn av min seksuelle identitet. Jeg er redd for at det å gå i paraden kan påvirke oppholdsaken min. Den pågår nå og jeg gjør alt for å ikke vekke oppmerksomhet. Å være skeiv og synlig kan virke negativt på saken min. Det er det jeg er redd for hele tiden. Om det faktisk er slik? Det vet jeg ikke. Men jeg er redd hele tiden.
Soon
Jeg er en transkvinne fra Sør-øst Asia. Jeg kom til Norge for fem år siden. Jeg trodde det skulle være tryggere her enn der jeg kommer fra, men også i Norge blir du sett av folk fra samme land. Der jeg kommer fra er det egentlig aksept for ulike kjønnsuttrykk, men min oppvekst var ikke slik. Det var mye vondt og utrygt. Jeg er redd for å bli støtt ut av miljøet mitt her i Norge, at jeg skal bli oversett og latterliggjort for mitt uttrykk. Grunnen til at jeg ikke går i paraden handler om utstøtelse. Det har skjedd med andre før. Det er det jeg er mest redd for.
Josef
Mitt navn er Josef. Jeg er en mann i trettiårene og kommer fra et land i Midtøsten. Jeg kom til Norge for å kunne leve åpent med min seksualitet, men sosial kontroll og trusler fra familie gjør at det oppleves umulig også i Norge. Jeg har deltatt i parade tidligere, og fått drapstrusler i ettertid. Jeg blir redd for å gå i toget. Men konsekvensene av å ikke gå i paraden er isolasjon og psykisk uhelse. Alt er dårlig med dette.
