Rasisme mot romer
Romer utsettes for omfattende rasisme og diskriminering i Norge. Romer er Europas største minoritet, og teller om lag 10–12 millioner. I Norge finnes både norske romer, som har status som nasjonal minoritet, og tilreisende europeiske romer. Rasismen mot romer, antisiganisme, er lite kjent og møter lite motstand.
Ved våre tilbud på Bymisjonssenteret møter vi mange tilreisende europeiske romer, først og fremst fra Romania. De kjenner antisiganismen på kroppen. Romene vi møter forteller at de ofte opplever episoder som å bli skjelt ut, spyttet etter, nektet å pante flasker eller jaget fra offentlige steder.
Myter møter fakta
Intervjuer og historiefortellinger
En viktig del av vårt arbeid har vært å intervjue gjestene våre for å fange opp historier om rasisme. Vi ønsket å få frem livshistoriene også, fordi vi vet at de vi møter er mye mer enn det vi ser når de er på gata eller på våre tiltak.
Vi visste fra tidligere prosjekter at mange episoder går under radaren og at rasismen er for mange blitt en del av hverdagen som man ikke lenger reagerer på.
Men også vi står i fare for å bli blinde for rasismen.
Den forrige runden med midler mot rasisme og hatefulle ytringer var givende både for oss og gjestene, og en fortsettelse virket veldig naturlig fra vår side. Men prosjektskisser kan ofte være for ambisiøse på innhold. Vi forutså ikke hva et slikt prosjekt ville kreve av prosess og hvor mye vi kom til å måtte jobbe med oss selv. Vi ble utfordret på egne tankemønstre og brukte mye tid på å tenke på ting som ikke kan planlegges eller struktureres slik vi er vant til.
Vi planla at intervjuene skulle foregå på offentlige steder som kafeer og spisesteder. Vi hadde lyst å benytte muligheten til å skravle i vei med de vi intervjuet fordi vi visste at de hadde mye på hjertet. Vi ønsket at de, sammen med oss, skulle være gjester på en kafe, ta seg en varm kaffe kopp og noe godt å spise. Men det vi ikke forutså var hvor ubekvemme de var på utestedene og hvor unaturlig det virket for dem å være vanlige kunder. Flere ganger hørte vi på unnskyldninger for at vi ikke skulle sette oss verken her eller der, før vi skjønte at dette var vår arena og ikke deres. Vi endte med å gjennomføre intervjuene på vår akuttovernatting og på gata. Dette i seg selv ble enda en bekreftelse på hvor viktig det er å jobbe med dette temaet.
Vi skjønte at det ikke finnes en oppskrift for å jobbe mot antisiganisme. Vi måtte finne vår egen måte å utforske det på, med en kontinuerlig refleksjon over egen forståelse og egne fordommer.
Å jobbe mot rasisme betyr å øve seg på å se og høre ubehaget, reagere på det og snakke åpent med folk om den om uretten de erfarer.
Historiefortellingene inneholder episoder med diskriminering som gjestene våre har opplevd i flere land. En sterk og trist påminning om strukturell rasisme og om hvor urettferdig en kan bli behandlet bare på grunn av sin etnisitet.
Men å belyse et tema er et første steg mot endring!
A central part of our work has been interviewing the guests to capture their personal stories about racism. We wanted to hear their life stories too, because we know that they are so much more than what we see on the streets, or visiting our services.
Fakta om romer
- Romer er den korrekte betegnelsen på minoritetsgruppa som også har blitt kalt romfolk og sigøynere.
- Ordet bøyes rom/romen i entall og romer/romene i flertall. Adjektivet er romsk.
- Er Europas største etniske minoritet.
- Utgjør mellom 10 og 12 millioner mennesker. De fleste befinner seg i Sentral-Europa og på Balkan.
- Er en heterogen folkegruppe. Kulturelle særtrekk varierer fra gruppe til gruppe og fra land til land.
Kilder: Språkrådet, Europarådet, Store norske leksikon.
- En samlebetegnelse for rasisme og fordommer mot romer.
- Europarådet tok begrepet i bruk i 2005 og har definert det slik:
«Antisiganisme er en spesifikk form for rasisme, en ideologi basert på ideen om en rasemessig overlegenhet, en form for dehumanisering og institusjonell rasisme, næret av historisk diskriminering. Den kommer blant annet til uttrykk gjennom vold, hatprat, utnytting, stigmatisering og åpenbare former for diskriminering.»
Kilder: Store norske leksikon, Europarådet.
- Norge har ingen offisiell politikk overfor tilreisende romer. Mange av dem er EU-migranter som oppholder seg i Norge i kortere perioder. De blir ikke registrert og har i liten grad kontakt med norske myndigheter.
- Oslo kommune, og enkelte andre kommuner, har egne tiltak for fattige EU-migranter. Tilbudene driftes i hovedsak av ideelle organisasjoner, som Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Frelsesarmeen, som også finansierer hoveddelen av driften med egne midler.
- Det finnes ikke norsk regelverk som gir fattige EU-migranter rett til å sove inne eller slår fast andre grunnleggende sosiale rettigheter. De få akuttovernattingene som finnes har begrenset kapasitet.
- Oslo har siden 2013 hatt et «soveforbud» som innebærer at personer som overnatter på gata eller i en bil, kan vekkes, jages bort og bøtelegges. Senter for menneskerettigheter har slått fast at forbudet virker diskriminerende og at tilreisende romer er særlig utsatt.
Kilder: Kirkens Bymisjon, Senter for menneskerettigheter
ved Universitetet i Oslo.
- I nazistregimet ble romer, i likhet med jøder og funksjonshemmede, ansett å være til skade for samfunnsutviklingen.
- På slutten av 1930-tallet ble flere tusen romer plassert i arbeidsleirer der de led som følge av overarbeid og underernæring. Mange ble også tvangssterilisert.
- Flere titusen romer ble sendt i konsentrasjonsleirer i løpet av andre verdenskrig. Det store flertallet av dem mistet livet i fangenskap.
- Til sammen ble flere hundre tusen romer drept under andre verdenskrig. Det nærmere antallet er usikkert.
- Kunnskapen om norske romers skjebne under annen verdenskrig er begrenset. Mange av dem døde i konsentrasjonsleirer.
- Etter krigen ble mange romer utestengt fra erstatningsordningene som ble opprettet for konsentrasjonsleirfanger.
Kilder: Europarådet, HL-senteret, Store norske leksikon.
- Romenes språk er romanés, som betyr «på romvis». Romanés er en viktig del av mange romers identitet. Norske romer har romanés som morsmål, og de fleste bruker norsk bare i møte med nordmenn.
- 8. april er den internasjonale romdagen. Den romske nasjonalsangen heter «Gelem, Gelem» og er basert på en tradisjonell
romsk melodi.
Kilder: Europarådet, Utdanningsdirektoratet, Store norske leksikon.
Det romske flagget
Det romske flagget ble vedtatt på den første verdenskongressen for romer i London i 1971.
Folk holder helt synlig avstand fra deg på bussholdeplassen og inn på bussen.
Kvinne, rom
Den glemte rasismen
Mange har opplevd vold, slik som Rodica forteller om i denne videoen
Folk løper vekk fra deg fordi de tror det er du som har gjort noe galt.
Kvinne, rom
«Den aksepterte rasismen. Tekster om antisiganisme»
Romer ved vårt akuttovernattingstilbud har dokumentert sin hverdag i Oslo med kamera. Nå er bildene på trykk sammen med viktige tekster om rasisme mot romer.
«I count» – kartlegging av bostedsløse EU-migranter
Vi vet for lite om hvor mange EU-migranter som er bostedsløse. Kirkens Bymisjon gjennomførte derfor en kartlegging av bostedsløse EU-migranter som oppholder seg i Oslo. Mai 2023 lanserte vi rapporten.
