Fattigdom: Ikke et kjedelig øyeblikk 

Fattigdom har mange konsekvenser. Kjedsomhet er ikke blant dem.  I Kirkens Bymisjon konstaterer vi at forslaget til statsbudsjett bevarer spenningen. 

Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen.

17.oktober er den internasjonale fattigdomsdagen. Den er høyrelevant også i Norge.  

Det har vært en travel høst, sier mange. Dét kan foreldrene til de nesten 100 000 barna som vokser opp i fattigdom i Norge, skrive under på. For disse foreldrene byr dagliglivet stadig på overraskende vendinger og noe å bryne seg på. For disse foreldrene gjelder det å oppvise alt de kan av kreativitet og utholdenhet for å få hverdagen til å gå opp: For eksempel kan de jo hoppe over noen måltider for egen del for å kunne sende matpakke med barna? 

Høy puls og klump i magen 

Men ikke alle foreldre gjør dette, og derfor har barn fortalt oss at de har tatt med krøllete matpapir på skolen, så det skal se ut som om de har hatt med seg mat.  

Men høsten, altså – den begynner med nytt skoleår, nye muligheter for høy puls. Også for barna. I form av en vond klump i magen som vokser uke for uke. En sa til oss i Kirkens Bymisjon: «Det verste med sommerferien er at noen i skolegården spør hvordan den var».    

Videre kan foreldrene notere seg at skolesekken er fravokst. Cherroxene også. Ta med hele garderoben på den listen. Og det koster å gå på SFO. Enda mer for å spise der. Fotballaget skal ha kontingent. Og da må det fotballsko til også. Dem har barn funnet ut at de kan teipe. Og så er det den cupen. «Det er frivillig å sette inn penger til klassekassen, men vi håper alle prioriterer det».   

Dette er spenning i hverdagen for foreldre som sliter økonomisk. Kjedsomhet er ikke en fattigdomsproblematikk. Spenning knyttet til om man kan unne seg og barna materielle goder, ett sunt måltid og mulighet for en aktiv fritid. Og for stadig flere er spenning knyttet til om du, og barna dine, har et sted å bo, et sted å vokse opp, et sted å gjøre lekser, en reell utfordring. 

Vi vet løsningen 

Bare den siste uken i november i fjor manglet 500 barn i Norge et sted å bo. I løpet av året manglet 7357 husstander husrom. Og årlig teller vi altså 100 000 barn som vokser opp i fattigdom. Mange flere foreldre enn det har vansker med å klare regningene, og stadig flere barnefamilier ber om hjelp til å sette mat på bordet.   

Få ting kan være viktigere for en regjering enn disse helt grunnleggende behovene. Kirkens Bymisjon stusser derfor på at statsbudsjettet ikke i tilstrekkelig grad møter disse utfordringene.  

Barnetrygden videreføres uten prisjustering. I praksis betyr det at den blir kuttet. summen barnefamiliene får rekker til mindre.  

Vi ser ikke grep for at folk skal ha et sted å bo. Vi etterlyser midler til kommunale boliger, forsterket boligsosial bistand, og en styrking av bostøtten.  

Det er mye det er vanskelig å gjøre noe med. Den gode nyheten er at her er det mulig. Et sted å kalle hjemme, der det er mat på bordet og varme i rommene. Vi vet hva som virker. Vi håper å se vilje til det i det endelige budsjettet.  

Av Ivar Stokkereit, assisterende generalsekretær i Kirkens Bymisjon 

Pressebilder

Pressebildene kan brukes fritt ved redaksjonell omtale av Kirkens Bymisjon. Krediteres «Foto: Kirkens Bymisjon».