– Mange kommer inn frosne. Normalt pleier folk å komme inn gradvis, men i forrige uke, da det begynte å bli kaldt, observerte vi fort at mange flere enn vanlig sto og ventet utenfor. Da vi åpnet dørene, ville alle inn med en gang.   

Laura Dahl jobber på Kroa, en av Kirkens Bymisjons kafeer for mennesker som er rammet av bostedsløshet eller fattigdom. Vi møter henne for en kaffe en frossen januardag på østkanten av hovedstaden, sammen med gjestene som nyter et varmt måltid og en kaffe. 

– Kroa har alltid vært et sted der gjester kan komme uansett om de har penger eller ikke. Alle er velkomne hos oss. Mange av de som kommer er ikke betalende gjester, og det er ikke bare å gå på en vanlig kafe og late som om man er det. Vi vil gjerne holde lenger åpent, og har utvidet åpningstiden, forteller hun. 

– Vi stenger kl. 16.00, mange av de bostedsløse gjestene våre går da rundt i gatene, eller på Oslo S og biblioteket for eksempel, steder hvor man prøver å passe inn. Men det er ikke steder der du kan sette seg ned og føle deg velkommen. Du må late som om du er reisende eller bibliotekbruker. Ikke alle har lånekort heller. 

Når du ikke har en seng – i minusgrader 

Mange av oss har funnet frem vinterdynene og ligger i lune soverom i disse dager. Bekymringen går til mengden snø som må måkes dagen etter for å få ut bilen, eller om ulltøyet til barna er reint. Men det går faktisk mennesker rundt i gatene våre og bekymrer seg om noe helt annet – om de har en seng å sove i den natta i det hele tatt. 

Kirkens Bymisjon tilbyr akkuttovernatting hele året, og tar størstedelen av regningen, til tross for at det er kommunens ansvar. Kapasiteten er imidlertid langt mindre enn behovet, hvilket gjør at sengene noen ganger må bli fordelt ved loddtrekning. Marit Nybø leder arbeidet på dette feltet i Kirkens Bymisjon, og sier tålmodigheten med politikerne er tynnslitt.  

– Her i Norges hovedstad – byen med det store hjertet – må folk sove ute på iskalde fortau. Ikke bare er det hjerterått, vi oppfyller heller ikke våre menneskerettslige forpliktelser.  Dette har vi vært tydelige på i årevis, men lite har skjedd i rådhuset. 

Idét det blir minus ti eller kaldere, åpner kommunen et nødtilbud med feltsenger i stor sal. Nybø opplyser at det ikke er nok:  

– Vi som bare må gå utendørs fra buss eller bane til kontoret vet at også minus sju er kaldt. Det er det også om det er noen varmegrader. Dessuten handler et trygt sted å sove om mer enn å holde kulden unna. Du er svært sårbar når du legger deg ned for å sove utendørs. Du er mer utsatt for vold og tyveri ute, så det går på helsa løs både fysisk og psykisk.   

En sammensatt gruppe og et sammensatt problem 

Det er ikke en ensartet gruppe som går rundt i Norges gater uten et varmt sted å sove. Det kan være fattig tilreisende som søker jobb og bedre økonomi for seg og sin familie, eller det kan være mennesker som sliter med rusproblematikk og generelt nedsatt boevne. 

Men mange er her fra andre land og lever i svært vanskelige livssituasjoner uansett når på året det måtte være. 

– Mange sliter med den mentale helsa, forteller Laura.  

– De kan ha hatt utfordringer fra før, eller blitt dårlige eller verre av å være i Norge. Dessverre er terskelen høy for å få hjelp, helseapparatet er jo ikke til for tilreisende. Jeg skulle ønske det fantes et sted med lett tilgang på psykologer eller psykiatere, et sted der man fort fikk riktig behandling. Og større behandlingstilbud for de som sliter med rus. 

– Det jeg med sikkerhet vet, er at behovet for et sted å være, som dette, melder seg veldig fort når du er avhengig av akuttovernatting. Et sted å komme til hvor det er varmt, og du er velkommen. Det vil jeg også si at er en menneskerett: Å bli møtt med respekt uansett ha slags økonomisk situasjon du kommer med. 

– En av gjestene våre bærer på en 46 kilo tung sekk for å holde seg varm. Han overnatter på akuttovernatting. Mange sliter, vi ser at de kommer inn helt frosne og dårlige, rett og slett.  

Du kan jo bare forestille deg hvordan denne tiden oppleves om du lever et liv på gata, eller om du må slå ned varmen i leiligheten for å klare å betale strømregningen. Derfor er det så viktig at Kirkens Bymisjon kan holde dørene åpne året gjennom. 

Om du ønsker å støtte dette arbeidet, og sikre at vi har forutsigbare inntekter vi kan bruke på å åpne enda flere dører og invitere enda flere inn i varmen, så kan du bidra ved å bli fastgiver. Da gir du noen kroner i måneden, og så får du høre flere historier som denne, så du kan følge med på hva vi bruker bidragene dine til.