– Det blir ingen sommer uten Hudøy

Etter å ha vært på sommerleir gjennom hele barndommen, er Signe Eide (28) nå tilbake på Hudøy som ansatt.

Hver sommer inntar 1400 barn sommerleirene på Hudøy utenfor Tjøme. Stiftelsen Hudøy ble etablert i 1990 som et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og Oslo kommune, men det har vært feriekoloni på Hudøy i over 100 år. 

Målet til stiftelsen er å gi gode ferieminner til barn i Osloskolen. Oppholdet er prisregulert etter foresattes inntekt, og hvert år forsøker man å rekruttere barn fra hele byen. Dermed møtes barna på Hudøy på tvers av økonomisk status, lokalmiljøer og bakgrunn.

Leke med god samvittighet

Signe var på Hudøy i åtte somre på rad, og hvert år møtte hun 40 nye barn. Hun husker at det føltes godt å komme dit med helt blanke ark.

– I dag kan man søke sammen med en venn, men det gjorde jeg aldri. Jeg ble kjent med så mange nye hvert år. Og så er det fint å slippe å ha med seg bagasje. Dumme ting man hadde gjort året før, var det ingen som visste noe om, sier hun og ler.

Hun forteller om bading, kanonball, krabbefisking og seiling. Både hun og storesøsteren synes det var fantastiske uker.

– Man leker bare rundt. Det er befriende. Man har ikke mobil og kan leke med god samvittighet. Jeg følte ikke at jeg kunne gjøre det på skolen eller i resten av livet.

Det siste året hun var på Hudøy, var det vanskelig å dra.

– Jeg tenkte: nå er jeg ikke barn lenger. Det var jeg ikke klar for, forteller hun.

Signe Eide, barndomsminner fra Camp Hudøy.
Barndomsminner: For Signe var Hudøy et fristed, der man bare kunne leke hele tiden.

Tilbake som voksen

Det kan Jonas Harun (22) kjenne seg igjen i. Han var på Hudøy i fire somre fra han var 11 år gammel.

– Det er trist når man når den alderen der man ikke kan dra tilbake til Hudøy, og du ennå ikke kan jobbe der som voksen.

Hudøy er for barn fra 2.-7. trinn. I tillegg finnes det en bonusleir for 8. og 9. trinn. Fra det året man fyller 20, kan man søke om sommerjobb på øya. Det gjorde Jonas, og i år skal han tilbake igjen.

– Hudøy har virkelig vært et fristed for meg. Det er nostalgisk og fint å være tilbake som voksen, og det kjennes som et privilegium å kunne være der for barna, slik de voksne var der for meg.

Jonas Harun og lillesøster Ada
Søsken på øya: I 2023 var lillesøsteren til Jonas, Ada, deltaker på Camp Hudøy, mens han for første gang jobbet der som assistent.

Trygt og moro

De siste fem årene har også Signe vært tilbake på Hudøy. I år skal hun for første gang være leder for de eldste jentene.

– Det blir ikke sommer uten Hudøy. Det føles ikke som jobb. Mer som en absurd småferie der man har fått masse småsøsken som man skal prøve å holde liv i i to uker, sier hun.

Målet er å gi barna trygge og gøyale dager på øya. For de yngste varer leiren i fem dager, mens de eldste er der i 12 dager.

– Mange av dem har aldri vært borte fra foreldrene sine så lenge før. Jeg kan skjønne at det er skummelt, så vi passer på at de har det fint.

Hudøy var en egen boble der man ikke tenkte på bekymringene man hadde i livet i Oslo. En pause. Det var viktig for meg som barn.

Signe Eide

Signe synes nesten det har vært enda gøyere å være på Hudøy som voksen.

– Vi kan gjøre så mye rart. Så lenge ingen skader seg, kan vi egentlig gjøre hva som helst. Bade med klærne på i regnværet og så spyle alle barna med brannslangen etterpå, for eksempel. Det er et under at ingen av dem ble syke, men det gikk fint!

Hun berømmer kollegene hun har på øya.

– Alle voksne på Hudøy er egentlig barn. De har en egen energi. Vi har selvsagt rammer og trygghet, men man kan få til mye moro. Så lenge vi teller dem og passer på dem, kan barna leke rundt og kose seg.

Signe Eide, til sak i BY
Musikktradisjon: Som barn tok Signe med seg gitaren til Hudøy og deltok på talentshow der. I dag er hun voksen og musiker, og husker fremdeles mange av sangene som hun lærte på øya i barndommen.

Givende fellesskap

– Hva har Hudøy betydd for deg?

– Det er vanskelig å sette ord på. Hudøy var frihet. En egen boble der man ikke tenkte på bekymringene man hadde i livet i Oslo. En pause. Det var viktig for meg som barn.

Som voksen har hun fått gode venner blant kollegene.

– Det er blitt et fellesskap, og det er utrolig givende. Selv om du er dritsliten mot slutten av dagen og vet at du må vaske doen etterpå, så gjør det ingenting så lenge du ser at barna har det gøy. Det er en magi jeg ikke tror jeg kommer til å finne i noen annen jobb.  

Publisert i Magasinet BY 02/2025.
Foto: Torstein Ihle / Privat

Les flere historier

Les flere artikler