Før var «nøkkelbarn» et begrep de fleste kjente til. I dag har «utebarna» blitt introdusert som et nytt begrep. Men hva betyr det, og hvem er de?
– Når storfamiliene bor i små leiligheter og de eldste barna må være ute mens de mindre søsknene skal legge seg så møtes de her på Jafs, forteller Linn Skrede Sandberg og peker ut av vinduet mot hamburgerkjeden like utenfor Kirkens Bymisjons lokaler på Stovner.
En bydel med utfordringer
Utenfor vinduet synes de store boligblokkene de fleste forbinder med bydelen, og bak de igjen skimter man skogen. Blandingen av vakker natur, drabantblokker og kjøpesenter er et vanlig syn i forstedene utenfor Oslo, og avstanden til sentrum gjør at mange unge oppholder seg i nærmiljøet. Til tross for aktivitetstilbud og bibliotek er det også vanlig at de unge henger i gatene, utenfor kjøpesenteret eller andre samlingsplasser, mens de venter på at de yngre søsknene sovner for natta og de kan komme hjem.
– Det var verre for noen år siden. Før bydelen skjønte at de må rekruttere et større mangfold blant utekontakter og oppsøkende tjenester. Det er klart at det oppleves annerledes når en politimann som banker på døra er fra samme land som du kommer fra, forteller Kirkens Bymisjons frivillighetskoordinator Suad Abdullah Siyad. Hun har et stort hjerte for bydelen og jobber med språktrening blant beboerne.
Avdelingsdirektør i Kirkens Bymisjon, Janne Raanes mener fokuset på mer samarbeid med politiet er feil vei å gå.
– Dette er en varslet katastrofe for dette er barn som i utgangspunktet ikke trenger politi, men helt andre ting. Når det er trangt hjemme og de ikke har noe sted å være, handler det om en økende fattigdom. Vi må passe oss for at patruljerende politi blir svaret på å løse fattigdom, fortsetter Raanes.
Den økende fattigdommen
Andelen som lever under fattigodmsgrensa i området rundt Bymisjonens lokaler er 52%. Allikavel mottok kontoret kun to henvendelser om matutlevering før jul.
– Det sier nok noe om hvor vanskelig det er å be om hjelp selvom man har store økonomiske vanskeligheter, og kanskje lever under fattigdomsgrensa. Vi ga bort 65 kinogavekort i juletiden, tok med flere familier på teater, ga bort julegaver og hadde juletrefester som var svært populære. Her kom det et bredt av mennesker og alle er vi ulike, forteller Sandberg.
Bydelen har også mottatt 35 ukrainske flyktninger, og har blitt forberedt på at det kommer flere i år. – Vi hadde noen ukrainske flyktninger som kom på festene våre, men selv om dette lille kontoret behersker tretten språk, er ikke ukrainsk ett av de. Og noen av de som møtte opp kunne verken norsk eller engelsk.
Utfodringene på Stovner er store, og de opplever at mange av de mest ressursterke familiene flytter vekk, mens det kommer stadig flere av de mer ressurssvake inn i bydelen. Men Suad er optimistisk.
– Det var verre for noen år siden. Nå skrives det mer om Mortensrud enn om Stovner. Vi har masse tjenester å tilby, fra leksehjelp og utlånssentral for fritidsaktiviteter og idrett, og vi starter nå opp et kokkekurs for å lære beboerne om sunn og næringsrik mat. Der kan deltakerne lære seg å lage god og sunn mat, men også lære om hvorfor det er så viktig. Sans for mat, sans for prat kaller vi det. Det er et stort behov for kunnskap rundt ernæring her.
Men Janne Raanes er bekymret for utviklingen i byen.
– Jeg ordentlig urolig nå for at vi lar det gå for lang tid. Fattigdommen bare øker, ingen klarer å bremse det, sier hun.
Fra Kirkens Bymisjons perspektiv er hovedpunktene disse:
- Ingen barn bør vokse opp i fattigdom i Norge.
- Vi er bekymret for at 115 000 barn vokser opp i fattige familier i Norge. Utviklingen har gått feil vei de siste 20 årene og ulikhetene øker.
- Det er et offentlig ansvar å redusere faren for at barn som vokser opp i fattigdom blir økonomisk og sosialt marginalisert som voksne.
- Støtte til fritidsaktiviteter, mat, klær og utstyr, fellesskap og møteplasser kan lette konsekvensene av fattigdom. Men for å løse problemet er det nødvendig å jobbe for strukturelle endringer, slik at ulikhetene i samfunnet reduseres og livsgrunnlaget til fattige barnefamilier trygges.
Raanes er bekymret for at unge som vokser opp i familier med dårlig råd skal falle utenfor, bare fordi de har dårlig råd. – Vi må sikre at alle unge har like muligheter. Unge må få leve gode liv og skape seg en fremtid, uansett om familien har lite eller mye penger, sier hun.
– Fattigdom er et veldig sammensatt problem, som nok krever at vi jobber med mange tiltak samtidig. Noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre nå, er å sikre at alle unge får tilgang til fritidstilbud. Alle må få holde på med noe de liker, om det er idrett, kultur eller bare henge med venner. Og det må være trygge voksne som de kan stole på og som kjenner dem.
