Hun snakker om medborgerskap, og om det å ha vokst opp i en delt by.

Det å ha sett barn og unge hun har gått i klasse med, vokse opp i familier med lav inntekt, det er grunnen til at hun brenner for rettferdighet og en inkluderende by.

– Og ikke minst min egen oppvekst med en pappa som kom til Norge fra Pakistan på 1970-tallet. Han hadde en drøm om å etablere seg i et nytt land, men livets tilfeldigheter gjorde at han falt ut av arbeidslivet tidlig.

Familien levde på én inntekt. Det var moren som jobbet, men hun måtte bytte jobb ofte.

– Av og til hadde vi ingen inntekt. Det har preget særlig mine søskens oppvekst. Jeg var yngst, så jeg var kanskje den som kjente minst på det. Selv om foreldrene mine gjorde alt de kunne for å skjerme oss barna, har det likevel påvirket oppveksten.

Vil gjøre verden litt mer rettferdig

Maria er oppvokst på Mortensrud i Oslo. Urettferdigheten hun har sett både i foreldrenes hjemland og i Norge har gjort at hun har villet bidra til å gjøre verden litt mer rettferdig.

– Når jeg har reist på ferie til Pakistan og sett fattigdommen der, så har det vekket et engasjement i meg. Hvorfor skal noen leve i slike forhold når vi egentlig har en verden full av ressurser, har hun spurt seg.

Hjemme i Norge opplevde hun urettferdighet da den lokale fotballklubben skulle få en ny fotballbane.

– Da den kom var det en brukt, slitt gressmatte som hadde blitt for dårlig for barna på Ullern. Mens på Mortensrud hadde vi en høytidelig markering av den nye banen.

Denne historien illustrerer den delte byen, og har blitt et symbol på urettferdigheten. Disse personlige erfaringene kommer godt med når Maria i dag jobber med denne tematikken i politisk påvirkningsarbeid.

– Jeg er opptatt av at alle barn og unge i Norge skal ha like muligheter fra de vokser opp. Det er kjempeviktig. Det handler om å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, og om å forebygge at unge havner i negative miljøer. I Oslo for eksempel, har gratis aktivitetsskole gitt flere barn mulighet til å være med i fellesskapet etter skoletid.

Men slik har det ikke alltid vært.

– Da jeg var yngre, måtte man betale for skolefritidsordningen, som det het den gang. Mine foreldre hadde ikke råd til det. Vi var en gjeng som pleide å stå utenfor og se på barna som hadde muligheten til å delta der.

Nok en erfaring som har trigget engasjementet.

– Jeg er opptatt av å utgjøre en forskjell. Uansett om det er i nabolaget, byen min eller den store verden.

Jeg bryr meg om samfunnet rundt meg.

Maria Qureshi, politisk rådgiver i Kirkens Bymisjon

Unge må gjenkjenne seg i politikken

I dag er Maria bystyrerepresentant i Oslo. Et mål hun satte seg allerede i 2019. Men det politiske engasjementet startet som 14-åring, etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Dagen etter meldte hun seg inn i AUF (Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon).

–  Det ble viktig å engasjere meg og å være en motstemme mot den høyreradikalismen som sto bak angrepet. Jeg ville kjempe for et mangfoldig samfunn, og for fellesskapet. Min inngang i politikken var at jeg følte jeg måtte ta ansvar, at jeg ikke bare kunne sitte på sidelinjen og se på, sier hun.

Hun håper flere unge fortsetter å kjenne på og å ta ansvar.

Dette mener hun er spesielt viktig blant de yngste velgerne.

– Det vokser opp en generasjon med unge nå som ikke har noe forhold til 22. juli. Det er viktig at vi bevarer historien. Vi må stadig minne om at samfunnet vi har i dag ikke må tas for gitt, forklarer Maria.

Store konsekvenser for samfunnet

Nylige undersøkelser viser at unge mellom 18–24 år har mindre tillit til både politikere og tradisjonelle medier.

– Det er veldig bekymringsfullt at unges tillit reduseres. Det handler jo om den tilliten vi som politikere får – og skal og bør få fra befolkningen. Hvis man ikke har med seg en stor del av befolkningen, kan det ha store konsekvenser for samfunnet, mener Maria.

Årsaken kan være at dagens unge er mer opplyste, forklarer hun.

– Unge tilegner seg kunnskap på en annen måte og har en helt unik tilgang til informasjon som generasjonene før ikke har hatt. I større grad er de med på å forme sine egne meninger basert på det de oppsøker selv i sosiale medier. De forholder seg ikke kun til de nasjonale mediene hvor tradisjonelle politikere er. Jeg tror dette i seg selv gjør at man blir mer kritisk.

Hun mener politikere kan ha mislyktes i å snakke samme språk som de unge. Det at noen bruker stammespråk og vanskelige begreper, kan gjøre at de oppleves overfladiske og lite konkrete.

– Hvorfor tror du det politiske engasjementet blant unge er svekket?

– Sammenlignet med andre steder i verden, så går det jo greit i Norge. Jeg tror det kan føre til at unge blir passive og ikke ser verdien av å bruke stemmeretten.

– Samtidig er dagens unge mer opplyste. De blir tiltrukket av andre medier som snakker om relevante temaer på en helt annen måte enn det politikere og tradisjonelle medier gjør. På deres premisser og på deres plattformer.

Et kollektivt ansvar

– Jeg mener også mediene har et stort ansvar. For eksempel når det gjelder ungt utenforskap, så har dessverre mange medier omtalt unge som late eller unge uføre som snyltere. Når de bruker disse begrepene om unge som allerede er i sårbare situasjoner, så oppleves det stigmatiserende.

Noe som kan bidra til å svekke tilliten til det etablerte blant de unge, mener Maria.

– Men vi har også politikere som omtaler unge på en negativ måte. For eksempel når vi snakker om ungdomskriminalitet, så ser man hvordan vi gjør forskjell på unge som er født og oppvokst i Norge, ved å gjøre et poeng ut av foreldrenes eller besteforeldrenes landbakgrunn. Det gjør jo at unge blir fremmedgjort. Selv om det kun er enkelte politikere som bruker slik retorikk, så tror jeg dette påvirker tilliten til politikere som gruppe.

Svikter de unge

Maria mener at samfunnet på mange måter har sviktet de unge, og at samfunnet ikke har klart å omfavne alle. Også de som havner i sårbare situasjoner. Hun kan relatere til at hun allerede på barneskolen kunne se seg rundt og si hvem som var mest utsatt for utenforskap. Hun mener at samfunnet på mange måter ikke er tilrettelagt for dem som har det krevende, enten det gjelder skolen eller andre arenaer der de opplever manglende mestring.

Derfor er hun opptatt av å både løfte årsakene til hvorfor barn og unge havner i negative miljøer, samtidig som hun har fokus på akuttiltak som kan gjøres her og nå. Men hun opplever at disse debattene fort kan bli overdimensjonerte.

– Særlig i valgår kan debattene bli så polariserte at det kun er ytterpunktene som får spalteplass. Mediene er opptatt av å få lesere, og da må også politikere spissformulere seg med en hard retorikk for å bli hørt. Det gjør at enkelte politikere snakker negativt og generaliserende om disse ungdommene, som igjen gjør at mange unge føler seg kollektivt ansvarliggjort for noe kun et fåtall har gjort. Det er veldig uheldig, forklarer hun.

– Det forebyggende arbeidet må derfor starte tidlig slik at unge har like muligheter til å delta i demokratiet.

Hør Maria fortelle om unges medborgerskap:

Frivillighet gir økt medborgerskap

Maria mener at økt medborgerskap blant unge også vil påvirke samfunnet ved at de i større grad deltar i valg og stemmer fram politikere de opplever representerer dem.

– Jeg brukte frivilligheten mye gjennom oppveksten min, for eksempel til leksehjelp. Å se alle de tilbudene Kirkens Bymisjon har, og hvor stor verdi det bringer særlig til barn og unges liv, det gjør at jeg har lyst til å være med på dette prosjektet, og bidra til det.

Maria tror absolutt at frivillighet kan være en inngang til å bli mer politisk bevisst og engasjert.

– Det er ingen tvil om at unge gjennom frivilligheten kan møte andre politisk aktive unge på sin egen alder, som kan gi en arena til å diskutere, og ha de samtalene som gjør at du blir engasjert, og får mer kunnskap om samfunnet rundt deg.

Jeg tror absolutt at frivilligheten kan være en inngang til politikken.

Maria Qureshi, politisk rådgiver i Kirkens Bymisjon

Unge kan ha stor innflytelse

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde de mellom 18–24 år hele 11 prosent av befolkningen i Norge i 2024. Det bekrefter at denne aldersgruppen kan ha stor innflytelse på valget.

– Hvorfor er det viktig at unge bruker stemmeretten?

– Det er veldig viktig nettopp fordi det handler om representasjon. Når de velger politikere som de føler kan representere dem, får vi et representativt demokrati.

De som ikke bruker stemmeretten, mister også retten til å klage, tenker Maria.

– Det er når det er valg det gjelder. Det er da du får muligheten til å være med på å bestemme hvilken retning samfunnet skal ta, avslutter Maria.

Publisert i Magasinet BY 03/2025.
Foto/video: Elisabeth Rodrigues og Torstein Ihle.