Slik har vi regnet ut tallene til fattigdomskalkulatoren

Inntektstallene Kirkens Bymisjon bruker i kalkulatoren på fattig.no er de inntektene folk som lever under lavinntektsgrensen i Norge har i gjennomsnitt. Tallene er kvalitetssikret av Oslo Economics.

Kirkens Bymisjon ønsker å vise til de mest reelle tallene for folk som lever i fattigdom i Norge. Når vi snakker om fattigdomsgrensen i Norge, er det det samme som SSB og andre omtaler som lavinntektsgrensen. Ifølge EU sin skala er den definert som inntekt under 60 prosent av medianinntekten i et land, per forbrukerenhet.

De som har inntekt rett under lavinntektsgrensen er de som har høyest inntekt i denne gruppen. I stedet for å bruke grensen for lavinntekt, har Oslo Economics heller regnet ut gjennomsnittet av det folk med lavinntekt lever av, per forbrukerenhet, basert på tall fra SSB. Tallet er naturligvis ganske mye lavere enn lavinntektsgrensen, fordi alle i denne gruppen har lavere, og til dels vesentlig lavere inntekt enn inntekter akkurat på grensen. Gjennomsnittsinntekten viser et mer reelt bilde av alvorlighetsgraden for flere blant de en av ti nordmenn som lever i fattigdom.
For eksempel er lavinntektsgrensen for en enslig uten barn på kr 21 006 etter skatt – mens gjennomsnittet for en enslig uten barn som lever under lavinntektsgrensen er kun 14 312 kr etter skatt. Dette skal gå til husleie, strøm, mat, klær osv.

Slik forklarer Oslo Economics regnestykkene

1. Månedlige utbetalinger til husholdninger under lavinntekstgrensen

Lavinntektsgrensen er ifølge EU sin skala definert som inntekt under 60 prosent av medianinntekten i et land, per forbrukerenhet. Forbrukerenheter defineres slik at enslige har en faktor på 1, par uten barn har en faktor på 1,5, og hvert barn som forsørges har en faktor på 0,3. Disse faktorene kombineres for å reflektere ressursbruk for ulike type husstander. For eksempel vil en husstand med en enslig forsørger og to barn ha en totalfaktor på 1,6 (1 + 0,3 + 0,3), og et par som forsørger to barn har en faktor på 2,1 (1,5 + 0,3 + 0,3). Gjennom at lavinntektsgrensen er definert per forbrukerenhet så er grensen avhengig husholdningens sammensetning. I Tabell 1 har vi satt opp lavinntektsgrensene per år og per måned for ulike typer husholdninger, omregnet til 2021-kroner.[1]

For å estimere den gjennomsnittlige inntekten for den delen av befolkningen som lever under lavinntektsgrensen, har vi tatt utgangspunkt i en studie fra SSB av levekår for lavinntektsgrupper i Norge.[2] I denne studien fremkommer gjennomsnittsinntekten per forbrukerenhet som lever under lavinntektsgrensen i 2017. Denne har vi justert til 2021-kroner med utgangspunkt i lønnsfaktorer fra SSB. Den gjennomsnittlige inntekten er beregnet til 68 prosent av lavinntektsgrensen per forbrukerenhet. Naturligvis skaleres både fattigdomsgrensen og estimert gjennomsnittlig inntekt under fattigdomsgrensen symmetrisk med størrelsen på husholdningen. I Tabell 1 har vi i de to kolonnene til høyre satt opp gjennomsnittlig årlig og månedlig inntekt husholdninger som lever under lavinntektsgrensene.

2. Fordeling av utgifter for personer under lavinntektsgrensen

For å belyse forbruksmønsteret til lavinntektshusholdninger tar vi utgangspunkt i SSB sin Forbrukerundersøkelse fra 2012[1]. Dette er den siste undersøkelsen som klassifiserer forbruksmønster fordelt på ulike inntektsdesiler. Omtrent 11% av Norges befolkning (eksklusive studenter) lever under lavinntektsgrensen, hvilket innebærer at de aller fleste tilhører det første inntektsdesilet.[2]

I Tabell 2 er forbruksmønsteret for en gjennomsnittlig husholdning i desil 1 beregnet. Til tross for at dataene er relativt gamle, samt at vi ikke vet hvordan andelene for ulike husholdninger under grensen ser ut, tror vi fortsatt at de gir et realistisk bilde av hvordan lavinntektshusholdninger fordeler sine begrensede inntekter.