1 av 10 barn i Norge lever i fattigdom

Statistisk sentralbyrå publiserte i februar en statistikk over familier som lever for mindre enn 396.000 kroner i året i en treårsperiode. Fra 2022 til 2024 dreier det seg nasjonalt om 98.700 barn. Det vil si at rundt 1 av 10 barn i Norge vokser opp i en lavinntektsfamilie. Dette er en økning på 2.479 barn fra tidligere år.  

For barna det gjelder, betyr det mye. Kirkens Bymisjon har snakket med flere barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. De forteller om hvordan de skjuler familiens fattigdom, for å unngå at foreldrene skal bekymre seg. Noen legger et sammenkrøllet matpapir på pulten, for at det skal se ut som om de hadde matpakke. Andre teiper hull i vinterstøvlene, og sier de vil slutte på fotball, slik at foreldrene får færre utgifter å tenke på. 

Sammensatte utfordringer

Fredrikstad ligger helt i toppen nasjonalt når det gjelder andel barn i familier med lavinntekt. Landsgjennomsnittet er på 10,2%, mens Fredrikstad har 16,8%.

I motsatt ende har Asker og Bærum drøyt 6% barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt (fattigdom).

Bak kjølige tall og regneark, dreier dette seg om virkelige liv som merker konsekvensene. Vedvarende lavinntekt innebærer at barn ikke kan gå på fritidsaktiviteter, familier må kutte i middager, og ungdom holder seg hjemme fordi det å være med på ting koster for mye.

Vår gatesosionom forteller om møter med mennesker som unngår å gå til fastlegen uten frikort. På våre utlånssentraler øker stadig behovet for fritidsutstyr til arrangementer i regi av barnehager, skoler, leirskoler eller familie-/venneaktiviteter. Og på våre kafeer og møtesteder hører vi flere snakke om hvor vanskelig det er å få en jobb, i et arbeidsliv som de ikke klarer å konkurrere i.

Barna skal ikke være forhandlingskort

Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, er opptatt av de omfattende konsekvensene av å vokse opp i fattigdom.   

– Vi vet mange barn som vokser opp i lavinntektsfamilier får dårligere fysisk og psykisk helse. Det er vanskeligere å ha venner, og å konsentrere seg om skole. Forskning viser at etter grunnskolen ligger prestasjonene til barn fra fattige familier to og et halvt år etter dem til barn fra familiene med høyest inntekt. Det har konsekvenser for livet, og for arbeidslivet.  

Kirkens Bymisjon mener at økt barnetrygd er det mest effektive virkemiddelet i arbeidet mot fattigdom. Økningene Stortinget har fått til er årsaken til det som har vært av nedgang i barnefattigdommen. Firing Hvambsal er likevel opptatt av at barnetrygden i realiteten blir kuttet hvert år, så lenge den ikke blir prisjustert årlig.   

– Prisjustering må være et minstemål. Det ble forhandlet frem i siste liten for årets statsbudsjett, men det må bli forskriftsfestet. Disse barna skal ikke være forhandlingskort i budsjettrundene.