1 av 10 barn i Norge lever i fattigdom

Statistisk sentralbyrå publiserte i februar en statistikk over familier som lever for mindre enn 396.000 kroner i året i en treårsperiode. Fra 2022 til 2024 dreier det seg nasjonalt om 98.700 barn. Det vil si at rundt 1 av 10 barn i Norge vokser opp i en lavinntektsfamilie. Dette er en økning på 2.479 barn fra tidligere år.  

For barna det gjelder, betyr det mye. Kirkens Bymisjon har snakket med flere barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. De forteller om hvordan de skjuler familiens fattigdom, for å unngå at foreldrene skal bekymre seg. Noen legger et sammenkrøllet matpapir på pulten, for at det skal se ut som om de hadde matpakke. Andre teiper hull i vinterstøvlene, og sier de vil slutte på fotball, slik at foreldrene får færre utgifter å tenke på.  

Sammensatte utfordringer

I Stavanger har over 2.300 barn levd i familier med vedvarende lav inntekt de siste årene. Det tilsvarer 8,7 prosent av byens barn – like mange som alle elevene ved fire helt vanlige skoler.

Bak statistikken og regnearkene dreier dette seg om virkelige liv som merker konsekvensene. Tallene representerer barn i Stavanger – i barnehagene, i klasserommene og i nabolaget.

For barna betyr dette å vokse opp i familier der det alltid må prioriteres bort noe. Mange forsøker å skåne foreldrene sine ved å la være å spørre, si nei før de blir spurt eller trekke seg unna fellesskap der de risikerer å bli minnet på det de mangler.

Barnefattigdom handler derfor ikke bare om økonomi, men også om skam, utenforskap og tap av muligheter – og om noe helt grunnleggende: muligheten til å høre til.

Barna skal ikke være forhandlingskort

Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, er opptatt av de omfattende konsekvensene av å vokse opp i fattigdom.   

– Vi vet mange barn som vokser opp i lavinntektsfamilier får dårligere fysisk og psykisk helse. Det er vanskeligere å ha venner, og å konsentrere seg om skole. Forskning viser at etter grunnskolen ligger prestasjonene til barn fra fattige familier to og et halvt år etter dem til barn fra familiene med høyest inntekt. Det har konsekvenser for livet, og for arbeidslivet.  

Kirkens Bymisjon mener at økt barnetrygd er det mest effektive virkemiddelet i arbeidet mot fattigdom. Økningene Stortinget har fått til er årsaken til det som har vært av nedgang i barnefattigdommen. Firing Hvambsal er likevel opptatt av at barnetrygden i realiteten blir kuttet hvert år, så lenge den ikke blir prisjustert årlig.   

– Prisjustering må være et minstemål. Det ble forhandlet frem i siste liten for årets statsbudsjett, men det må bli forskriftsfestet. Disse barna skal ikke være forhandlingskort i budsjettrundene.