1 av 10 barn i Norge lever i fattigdom

Statistisk sentralbyrå publiserte i februar en statistikk over familier som lever for mindre enn 396.000 kroner i året i en treårsperiode. Fra 2022 til 2024 dreier det seg nasjonalt om 98.700 barn. Det vil si at rundt 1 av 10 barn i Norge vokser opp i en lavinntektsfamilie. Dette er en økning på 2.479 barn fra tidligere år.  

For barna det gjelder, betyr det mye. Kirkens Bymisjon har snakket med flere barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. De forteller om hvordan de skjuler familiens fattigdom, for å unngå at foreldrene skal bekymre seg. Noen legger et sammenkrøllet matpapir på pulten, for at det skal se ut som om de hadde matpakke. Andre teiper hull i vinterstøvlene, og sier de vil slutte på fotball, slik at foreldrene får færre utgifter å tenke på.  

Sammensatte utfordringer

I Tønsberg har det også de siste årene vært en liten økning av antallet barn i lavinntektsfamilier. I perioden 2022–2024 dreier det seg om 1.039 barn.   

Juliane Herzog, virksomhetsleder for Kirkens Bymisjons boligsosiale arbeid i Tønsberg, peker på mangel på utleieboliger som viktigste utfordring i kommunen. Når tilgangen på boliger ikke er tilstrekkelig, presses prisene opp. Dette gjør det enda vanskeligere for lavinntektsfamilier.  

– Flere barnefamilier blir i dag vanskeligstilte fordi økonomien ikke strekker til lenger, grunnet økninger i pris på blant annet mat, strøm og boutgifter.  

Familiene har ofte har sammensatte utfordringer, og mangler oversikt over hvilke rettigheter de har i møte med utleiere. Fordi store utfordringer krever samarbeid på tvers, samarbeider Kirkens Bymisjon i Tønsberg med kommunen om å bistå målgruppen best mulig. 

Barna skal ikke være forhandlingskort

Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, er opptatt av de omfattende konsekvensene av å vokse opp i fattigdom.   

– Vi vet mange barn som vokser opp i lavinntektsfamilier får dårligere fysisk og psykisk helse. Det er vanskeligere å ha venner, og å konsentrere seg om skole. Forskning viser at etter grunnskolen ligger prestasjonene til barn fra fattige familier to og et halvt år etter dem til barn fra familiene med høyest inntekt. Det har konsekvenser for livet, og for arbeidslivet.  

Kirkens Bymisjon mener at økt barnetrygd er det mest effektive virkemiddelet i arbeidet mot fattigdom. Økningene Stortinget har fått til er årsaken til det som har vært av nedgang i barnefattigdommen. Firing Hvambsal er likevel opptatt av at barnetrygden i realiteten blir kuttet hvert år, så lenge den ikke blir prisjustert årlig.   

– Prisjustering må være et minstemål. Det ble forhandlet frem i siste liten for årets statsbudsjett, men det må bli forskriftsfestet. Disse barna skal ikke være forhandlingskort i budsjettrundene.