Det koster mye å ha lite

Prøv vår fattigdomskalkulator for å se hvor mye du ville fått utbetalt dersom du hadde like lite som de som lever under fattigdomsgrensen i Norge.

Kampanje: Det koster mye å ha lite. Jente med handlekurv i matbutikk.

En av ti lever under fattigdomsgrensen


Mange tenker at fattigdom ikke eksisterer i Norge, men fattige familier finnes over hele landet. Hele én av ti lever under fattigdomsgrensen. De kommer fra ulike hjem og bor i de fleste nabolag – og gapet mellom dem som har minst og mest øker drastisk.

Å mangle penger i verdens rikeste land er dyrt. Grunnleggende behov som mat, klær og bolig, blir påvirket av fattigdommen.

I tillegg er det et stort tabu, og mange føler seg skamfulle over å være i en slik situasjon.

Kirkens Bymisjons kampanjefilm «Det koster mye å ha lite» fra 2021 med siviløkonom Hallgeir Kvadsheim.

Fattigdom i Norge

  • En av fem har det trangt økonomisk.
  • En av fem bor i en husholdning som ikke har råd til en uforutsett utgift på 18.000 kr i løpet av en måned, uten å måtte ta opp ekstra lån eller motta hjelp fra andre.
  • 5 prosent bor i en husholdning som ikke har råd til å gå til tannlegen.
  • 5 prosent som i en husholdning som ikke har råd til å erstatte utslitte klær.
  • 6 prosent har ikke råd til en ukes ferie.
  • En av ti bor i en husholdning som mangler minst en sosial gode (råd til å holde boligen passe varm, spise kjøtt og fisk annenhver dag, råd til å gå til tannlege, råd til å bytte ut utslitte møbler, råd til å ha internett, råd til å erstatte utslitte klær og råd til å disponere privatbil).
  • 35 prosent av arbeidsledige og 46 prosent av sosialhjelpsmottakere har vanskelig for å få pengene til å strekke til.

Kilde: Levekårsundersøkelsen SSB, 2021

Rapportlansering: Snakk om fattigdom 2019
– Vi ser det gjennom vårt daglige arbeid. Å ha dårlig råd påvirker hverdagen – det går utover mat, klær og helse, forteller Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

Slik påvirker fattigdom ditt liv

  • Som fattig vil du ikke bare ha mindre å handle klær for, eller være nødt til å gå på restaurant litt sjeldnere. 
  • Du må regne med å gjøre store endringer. For eksempel må du antakelig selge bilen, eller flytte til et mindre sentralt strøk. Og det vil ikke holde å velge det tynneste dopapiret på butikken – du må også velge matvarer basert på næringsinnhold og kvantitet, fremfor smak og kvalitet.
  • Har du barn, er det ikke sikkert du kan kjøpe nye sko når de gamle blir for små, og fritidsaktiviteter som håndball, alpint eller dansing må barna bare glemme.

Les flere saker om temaet

Les flere historier fra vårt arbeid