Kirkens Bymisjon startet sin virksomhet under navnet «Foreningen for indre Mission i Christiania». Datidens Oslo var en by på kun 30.000 innbyggere. Det var jobbetid og rikdom, men veksten førte også til økt fattigdom.

Etableringen av arbeidet var en kirkelig reaksjon på industrialiseringen. Frem til midten av 1800-tallet var det forbudt å ha folkelige samlinger eller organisere seg. Da forbudet ble opphevet i 1842 vokste flere interessegrupper frem. Indremisjonsarbeid var en av disse, med utspring i et ønske om å forhindre folk fra “åndelig fordervelse”.

De gode gjerningers misjon

Da «Foreningen for indre Mission i Christiania» holdt sitt stiftelsesmøte 22. januar 1855 i Nordbygata i Oslo var 50 personer til stede. I en by som hadde få kirker i forhold til sitt innbyggertall, arbeidet foreningen først og fremst for å nå de mange som ikke ellers ble nådd med kirkens budskap. Fordi datiden kår var preget av dårlig sosial standard, dårlige arbeidsforhold, mye fattigdom og rus, ble sjelepleie og det første forkynnerkallet raskt lagt bort, fordi man så at det var det sosiale arbeidet som var mest akutt og nødvendig. Fokuset var rettet mot de som levde i nød og uverdige kår. Arbeidet fikk snart form av såkalt ”gjerningsmisjon” og sosialt arbeid. organisasjonen drev i sine første år husbesøk, søndagsskoler, fattigpleie, barnehjem og en husflidskole for prostituerte.

På den tiden var det å være bymisjonær en yrkestittel, og arbeidet var preget av veldedighet og frivillighet. Finansiering av arbeidet kom fra donasjoner fra datidens velhavende mennesker.

En av de mest kjente bymisjonærene på midten av 1900-tallet var Laura Nadheim. Hun var en engasjert bymisjonær som ga hele sitt liv til arbeidet blant kvinner på gata. Hun opprettet botilbud for kvinnene på gata, hadde høy tillit, og tett kontakt med gatemiljøet. Hun var også den som først varslet da narkotikaen kom til Norge. 

Viktig rolle i velferdssamfunnet

Kirkens Bymisjon har i alle sine år vært en foregangsorganisasjon i utviklingen av velferdstiltak, nye metoder og institusjoner.

Organisasjonen hadde tidlig tanke om aktivitet og arbeid i kirkene, og måltider har alltid vært sentralt i det gatenære arbeidet. Calmeyergatens misjonshus ble brukt til store forsamlinger på opptil 5000 personer, og det som på den tiden ble kalt «festlig bespisning av fattige», hvor man kunne få mat, klær og en trikkebillett. 

Kristiania hjem for arbeidsløse i Maridalsveien var et arbeidstilbud til menn som var falt ut av arbeidslivet, ofte med alkoholproblemer. Her fikk menn tilbud om frokost, arbeid og noen også et hjem. Vedhogging og -stabling var et vanlig arbeidstiltak frem til 1950-tallet på grunn av det store behovet for vedfyring hos byens befolkning.

På Asylet drev Kirkens Bymisjon både barnehjem og eldrehjem.

I etterkrigstiden handlet mye av misjonen om rusavhengige og alkoholiserte menn. Traumer og opplevelser under og etter krigen medførte store behov som var synlig i bybildet. Kirkens Bymisjon startet derfor husbåtene ved Akerselva som akuttovernattingstilbud, hvor datidens bostedsløse både fikk mat, en seng og sove i og av og til kulturelle arrangementer. Hotell Gjennomtrekk var en annet botilbud, som etter hvert ga tilbud om korttids rusbehandling. 

Fra 1950- 60 tallet ble det utviklet nye tiltak med sosialmedisinsk og psykiatrisk kompetanse. I 1958 åpnet Sosialbygget som huset flere tiltak i barne- og ungdomspsykiatri, behandling for alkohol- og rusavhengighet og moderne sykehjem.

Pionervirksomhet og spenninger

På mange områder har Kirkens Bymisjon i årenes løp vært raske til å se nye behov og starte nødvendig virksomhet.  Noen eksempler var da narkotikaen kom til Norge, møtet med Aids-epidemien da den ble kjent midt på 80-tallet, eller etableringen av helsesentre for papirløse i 2009.

Organisasjonen har også stått i atskillige konflikter med myndigheter og profesjonsgrupper om helsetilbud til utsatte grupper. Både i forbindelse med behandlingstilbud til rusavhengige, helsetilbud til papirløse og akuttovernatting for fattige tilreisende. Gjennom årenes løp har Kirkens Bymisjon også har fått mye anerkjennelse som pioner-virksomhet.
 

Viktige årstall i Kirkens Bymisjons historie

• 1855: Foreningen for indre Mission i Christiania etableres. Senere skiftet organisasjonen navn til «Oslo Indremisjon».
• 1985: Organisasjonen endret navn til Kirkens Bymisjon.
• 1988: Kirkens Bymisjon etableres i Tromsø. Det ble starten på det som etter hvert skulle bli et landsdekkende arbeid. Snart var det arbeid både i Trondheim, Bodø, Østfold, Bergen, Drammen, Kristiansand, Møre, Vestfold, Aust-Agder og Telemark.
• 1988: Kirkens Bymisjon blir tildelt homofrydprisen for å ha hevet stemmen mot resten av kirkens fordømmelse mot homofile.
• 2004: NRK TV-aksjonen “Verdig liv”.
• 2018: NRK TV-aksjonen “Mindre alene sammen”.
• 2023: De ti selvstendige Kirkens Bymisjon-stiftelsene i Drammen, Hønefoss og Kongsberg, Aust-Agder og Telemark, Bergen, Kristiansand, Trøndelag, Østfold, Møre, Rogaland, Vestfold og Oslo slår seg sammen til én nasjonal organisasjon, og danner Stiftelsen Kirkens Bymisjon.

Et startsted for kjente organisasjoner

Bymisjonsfolket var tidlig ute med kristelig sosialt arbeid, og flere arbeidsgrener som senere ble sterke selvstendige organisasjoner hadde sin opprinnelse i ”Christiania Indremission”:

• Cathinka Guldberg, som ble selve symbolet på den uselviske omsorg og sykepleie som kall, var sammen med Kirkens Bymisjon en av dem som var med å starte utdanning av sykepleiere i Norge i 1868.
• Den første kvinne med teologisk embetseksamen, Valborg Lerche, var ansatt i Kristiania Indremission.
• KFUM-KFUK (tidligere Norges Kristelige Ungdomsforbund) har bakgrunn i hovedstadens indremisjon. «Ynglingeforeningen» ble startet etter oppmuntring og med støtte fra Kirkens Bymisjon.
• Diakonissehuset, med sykepleiehøyskole og aldershjem på Lovisenberg, ble stiftet på oppdrag fra foreningen i Christiania.
• Småkirkebevegelsen vokste frem med det initiativ indremisjonen i byen tok, for å få reist de første billige kirker.
• Blå Kors i Norge ble først drevet av foreningens arbeid blant mennesker med alkoholproblemer.
• Kirkelig Kulturverksted startet opp som en forlengelse av Forum Experimentale med støtte og veiledning fra Kirkens Bymisjon.
• Kirkens SOS ble etablert i 1974, som en videreføring av Nattjenesten, et tilbud som til da hadde vært i regi av Kirkens Bymisjon.