Kirkens Bymisjons er livssynsåpen i møte med mennesker og samfunn. Det betyr at vi vil fremme religionsfrihet, respekt og toleranse.
- Ordet diakoni brukes om kirkelige organisasjoners helse- og sosialfaglige arbeid. Diakonien er en viktig del av kirkens oppdrag og identitet, og kan teologisk defineres som «evangeliet i handling». Det diakonale oppdraget handler om å utføre det som skal til for at mennesker får bedre liv.
- Det handler om nestekjærlighet i praksis, inkluderende fellesskap, kamp om rettferdighet og vern om skaperverket. Det handler både om små, enkle handlinger og store, krevende tiltak. Mennesker er gjensidig avhengige av hverandre. Ingen kan være alt for alle, men alle kan være noe for noen. Vi kan – og bør – bry oss uten å frata den andres selvstendighet.
- Livssynsåpenhet er noe annet enn livssynsnøytralitet. I stedet for å forsøke å skjule alle tegn på religion og livssyn, er det livssynsåpne alternativet tydelig på eget ståsted og nysgjerrig på andres. I det livssynsåpne samfunn er det rom for tros- og livssynsutfoldelse – med engasjement og synlighet, på ulike arenaer, individuelt og kollektivt. Kirkens Bymisjon verdsetter og vil legge til rette for dette.
- Kirkens Bymisjons diakoni kjennetegnes ved at den er livssynsåpen i møte med mennesker og samfunn. Våre ansatte, frivillige, brukere og gjester kommer fra mange bakgrunner med ulik tro og livssyn. Dette handler ikke om å usynliggjøre vår forankring i de kristne og humanistiske verdiene, men heller om å tydeliggjøre hvilke konsekvenser forankringen har for inkluderende fellesskap. For eksempel at arbeidet vårt retter seg mot og med mennesker uavhengig av deres tros- eller livssynstilknytning og at vi søker samarbeidspartnere på tvers av slike skillelinjer. Eller at vi fremmer religionsfrihet, respekt og toleranse, og har en teologisk forståelse av det kristne fellesskapet som inkluderende.
- I Kirkens Bymisjon er det ingen motsetning mellom å være livsynsåpne og være forankret i den kristne diakonale tradisjonen. Vi er ikke et trosfellesskap, men har forankring i Den norske kirke og den kristne diakonien. I flere deler av arbeidet vårt tilbyr vi også gudstjenester, oftest i form av hverdagsmesser, men dette er alltid frivillig og aldri en forutsetning for å motta hjelp, støtte og/eller behandling. I andre deler av arbeidet vårt legger vi til rette for at andre tros- og livssynsuttrykk kommer til uttrykk når det er relevant. For eksempel ved omsorg ved livets slutt, eller når ungdommer med ulik bakgrunn og livssyn feirer eid og bryter fasten sammen.
- Vi er tydelige, og stolte av, vårt diakonale fundament. Både navnet vårt, logoen og formålsparagrafen vår forankrer oss klart i de kristne verdiene og nestekjærligheten som drivkraft for alt vi gjør.
- Diakonien viser vår tilknytning til kirken. Kirkens Bymisjons formålsparagraf slår fast at den er en kirkelig forankret organisasjon som virkeliggjør formålet gjennom diakonale tiltak. I tillegg til å fastslå forankring og formål, løfter paragrafen fram stiftelsens autonomi. Kirkens Bymisjon er en selvstendig organisasjon, og arbeidet vårt har en kristen humanistisk begrunnelse og verdiforankring. Kirken er ikke er vår arbeidsgiver.
- Det kristne verdisynet kommer til uttrykk gjennom praktisk nestekjærlighet, solidaritets- og rettighetsarbeid. Vår misjon, i betydningen «oppdrag», er å avdekke krenkelser og urett, å gi hjelp, trøst og nærvær og lindre nød, og å identifisere og motvirke årsaker til at urett oppstår. Og påvirke de som har makt til å endre skjevheter.
- Det formelle båndet til kirken er lite synlige for de fleste medarbeiderne i det daglige. Vi er en livssynsåpen organisasjon, og vår tilknytning til kirken binder ikke den enkelte medarbeider i en personlig plikt til å bekjenne kristen tro. Medarbeidere må identifisere seg med Kirkens Bymisjons verdier og menneskesyn, men det stilles ingen bekjennelseskrav. Vi mener at mangfold av medarbeideres tro og livssyn er en ressurs i arbeidet.
- Kirkens Bymisjon har et helhetlig menneskesyn, og vil møte både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov hos mennesker. Vi tilbyr derfor samlinger og samtaler med åndelig og eksistensielt innhold for dem som ønsker det. Noen symbolhandlinger, som for eksempel lystenning, fungerer godt på tvers av livssyn.
- Kirkens Bymisjon tilbyr også gudstjenester, oftest i form av hverdagsmesser, men dette er alltid frivillig og aldri en forutsetning for å motta hjelp, støtte og behandling. Det er høy bevissthet blant Kirkens Bymisjons ansatte om hva som skal kjennetegne profesjonelt sosialt arbeid. Arbeid ut ifra et «misjonerende» perspektiv er ikke forenlig med dette, og Kirkens Bymisjon har fokus på dette i opplæring av ansatte og frivillige.
For å synliggjøre hva vår organisasjon står for, og for å kunne samles om felles markeringer, bruker vi noen kjente symboler:
- Brosteinen – symbolet på gatas virkelighet, hverdagens livserfaring.
- Lyset – symbolet for håp og tro, den ordløse bønn.
- Rosen – symbolet på kjærlighet, fra Gud og mellom mennesker.
- Korset – håpssymbolet på at Gud ble menneske for å være der menneskelivet preges av lidelse og nød – og symbolet på at livet seirer over døden.