Trenger du hjelp til å skaffe eller beholde bolig?
Dine rettigheter etter boligsosialloven – og hvordan du søker.
Hva er boligsosialloven?
Å ha en trygg bolig er grunnleggende for å få hverdagen til å fungere. En dårlig eller ustabil bosituasjon kan påvirke både helse, økonomi og livskvalitet. Boligsosialloven sier at kommunen skal forebygge at slike problemer oppstår, og gi hjelp til deg som ikke klarer å skaffe eller beholde en egnet bolig på egen hånd.
Her forklarer vi hvilke rettigheter du har etter denne loven, og hvordan du kan gå fram for å få hjelp fra kommunen.
Når er boligsosialloven aktuell?
Du har rett til bistand etter loven hvis du anses som «vanskeligstilt på boligmarkedet» (Boligsosialloven § 4). «Boligmarkedet» omfatter både eie- og leiemarkedet.
Når regnes du som «vanskeligstilt»?
Det kan for eksempel være hvis:
- Du har utfordringer med å skaffe eller beholde egnet bolig på grunn av rusproblematikk og/eller psykisk lidelse.
- Du har utfordringer med å skaffe eller beholde egnet bolig på grunn av lav inntekt.
- Du snart skal ut fra institusjon eller fengsel, og mangler en egnet bolig å flytte til.
- Du bor i et midlertidig botilbud.
- Boligen din er for liten eller ikke tilpasset funksjonsnedsettelse mv. (uegnet bomiljø).
- Du blir diskriminert.
- Du har fått utkastelsesvarsel fra utleier.
- Du risikerer tvangssalg av boligen du eier.
- Du har problemer med å skaffe bolig på grunn av språkutfordringer eller lav digital kompetanse
Når kommunen mottar en søknad om bistand etter boligsosialloven, skal de vurdere om søkeren er «vanskeligstilt på boligmarkedet». Hvis de mener at du ikke er vanskeligstilt, og derfor ikke har rett på hjelp, må de begrunne det skriftlig.
Hva slags hjelp kan du få?
Er du «vanskeligstilt på boligmarkedet» har du krav på individuelt tilpasset bistand fra kommunen. Boligsosialloven gir ikke rett til en bolig, men gir rett til å få bistand til å skaffe eller beholde bolig.
Eksempler på boligsosial bistand:
- Hjelp til å søke om kommunal bolig.
- Praktisk hjelp til å skaffe bolig på det private leiemarkedet.
- Hjelp til å søke om bostøtte.
- Hjelp til å søke om økonomisk sosialhjelp til bolig.
- Etableringsstønad.
- Flyttekostnader.
- Booppfølger (personlig støtte til å mestre egen bosituasjon).
- Boligskole.
- Hjelp i forbindelse med utkastelse eller tvangssalg av bolig.
- Veiledning rundt det praktiske ved å kjøpe bolig.
- Hjelp til å søke om startlån.
- Hjelp til å søke lån og tilskudd til tilpasning av bolig på grunn av alder eller funksjonsnedsettelser.
- Veiledning i personlig økonomi for å skaffe eller beholde bolig.
- Rydde i gjeld, avklare fremtidig inntekt, lage spareplan.
Kommunen skal samarbeide på tvers av sektorer og jobbe tverrfaglig når de gir boligsosial bistand (Boligsosialloven § 5 første ledd). Hvis den som behandler søknaden din tenker at det er behov for helsefaglig kompetanse/tjenester må de koble på dette. Da må tjenestene samarbeide i to ledd:
- For å kartlegge ditt behov og hva slags bistand som er passende.
- Når de skal gi deg bistanden.
Brukermedvirkning
Kommunen må samarbeide med deg ved vurderingen av hvilken bistand de skal gi. Dette betyr at de må undersøke hva som er dine behov og lytte til hva slags hjelp du ønsker (Boligsosialloven § 7 tredje ledd). Hvis det ikke kommer klart fram av søknaden, kan kommunen for eksempel ringe deg for å kartlegge mer, eller dra på hjemmebesøk til deg. Kommunen må beskrive i vedtaket på hvilken måte de har samarbeidet med deg og hvordan de har vektlagt ønskene dine. Det er ikke sikkert man får akkurat den bistanden man har bedt om, men kommunen må beskrive hvordan ønskene dine har blitt vurdert. Hvis kommunen ikke gjør det, er det en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket er ugyldig (Forvaltningsloven §§ 17. jf. 41).
Hvordan søker du om bistand?
Hvordan skriver du søknaden?
Det er ingen formelle krav til søknaden, ikke en gang at den er skriftlig. Å fortelle for eksempel din saksbehandler i Nav at du trenger hjelp til å finne en bolig, kan regnes som en søknad etter boligsosialloven (Boligsosialloven § 7 første ledd). Vi anbefaler likevel å skrive en skriftlig søknad, for å sikre at kommunen får den informasjonen de trenger til å behandle søknaden.
Noen kommuner har laget et skjema man kan bruke for å søke om boligsosial bistand. Sjekk derfor kommunens nettsider for å se om de har et skjema du kan bruke.
Henvendelsen kan være kort og trenger ikke inneholde en omfattende begrunnelse for hvorfor du er vanskeligstilt, eller hvilken bistand det er behov for – dette må kommunen ta stilling til i sitt vedtak. Der du har klare tanker om hva du har behov for eller ønsker (eventuelt ikke ønsker), eller det er spesielle ting de bør ta hensyn til, kan det likevel være fint å få med.
Tips til hva søknaden kan inneholde:
- Navn.
- Fødselsnummer/d-nummer.
- Hvordan kommunen kan få tak i deg, for eksempel telefonnummer.
- Hva som er bosituasjonen din i dag.
- Hva du vil ha hjelp til og hvorfor du trenger hjelp.
- Uttalelser fra eksterne (for eksempel fastlege eller barnevernet).
Hvor skal søknaden sendes?
Hvilken kommune skal søknaden til?
Det er kommunen der du oppholder deg som har ansvaret for å yte boligsosial bistand, enten du bor der fast eller oppholder deg der mer midlertidig (Boligsosialloven § 3).
Hvis du søker om boligbistand til å finne et sted å bo etter utskrivelse fra institusjon eller fengsel, regnes kommunen du bodde i før oppholdet som oppholdskommunen.
Hvem i kommunen skal søknaden til?
Det varierer fra kommune til kommune hvem som har ansvar for å behandle saker etter boligsosialloven. Hvis du bruker et digitalt skjema, kommer søknaden automatisk til rett sted. Hvis ikke kan du for eksempel sende den til Nav-kontoret ditt.
Tips: Skriv i søknaden at du ber om at den blir videresendt til riktig instans om søknaden har kommet fram til feil sted.
Når kan du klage?
Hvis kommunen mener at du ikke har rett på bistand, kan du klage på vedtaket. Du kan også klage hvis kommunen vedtar å gi deg bistand, men du trenger en annen type bistand, eller hvis kommunen ikke har vurdert dine ønsker. Dette kan for eksempel være hvis kommunen har bestemt å hjelpe deg med å søke om kommunal bolig, men du ønsker hjelp til å leie på det private leiemarkedet.
Klagefristen er tre uker etter at du fikk vedtaket fra kommunen. Klagen må være skriftlig. Du sender klagen til instansen i kommunen som fattet vedtaket. Kommunen kan da enten 1) ombestemme seg, og sende deg et nytt vedtak, eller 2) opprettholde vedtaket sitt, og sende saken til Statsforvalteren.
Hvis Statsforvalteren er enig med kommunen, kan du ikke klage saken videre derifra. Du kan likevel sende inn en ny søknad til kommunen på et senere tidspunkt, hvis situasjonen din har endret seg.
NB! Statsforvalteren behandler kun klager som gjelder om du har rett på bistand etter boligsosialloven. De kan for eksempel ikke behandle klager som gjelder avslag på kommunal bolig, som er et eget vedtak.