Heggeli familieavdeling

Ta kontakt med oss eller fyll ut skjemaet her om du vi vil bli kontaktet for en uforpliktende prat.

Ønsker dere å bli fosterforeldre men lurer på hva som kreves? Her får dere svar på noen av spørsmålene mange har.

Det er mange som lurer på hvilke krav det stilles til å bli fosterforeldre i dag. Må man være perfekte foreldre som aldri krangler, som alltid kommer opp med det rette svaret, som alltid er blide og hyggelige?

Svaret på det er selvfølgelig nei. Men i dag er det dessverre slik at 25 % av alle norske fosterbarn har blitt flyttet minst 5 ganger fra sitt biologiske hjem og ulike fosterhjem, i følge forskning fra NOVA. Vi på Heggeli har tatt imot mange av disse barna i vårt system, og ser hvor forstyrrende det er i forhold til å få til en god utvikling for barnet. På Heggeli er vi derfor særlig opptatt av å få til en plassering som fungerer så godt at de skal slippe å måtte flytte igjen. Vi ønsker å jobbe særlig målrettet mot finne det helt riktige hjemmet til hvert eneste av våre fosterbarn.

Myndighetenes formelle krav
Barne- og likestillingsdepartementet har i følge forskrift om fosterhjem (2003) noen krav til fosterhjem, som vi er pålagt å følge:

• Fosterforeldre må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem.
• De må ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner.
• Økonomi, bolig og sosialt nettverk må være på plass, fordi det er forutsetninger for at barna skal kunne ha muligheter for livsutfoldelse.
• Til sist må du kunne vise til god vandel, og legge frem en politiattest som viser at du ikke er tidligere straffedømt.

Fosterforeldrekurs
For de fleste som tenker på å bli fosterforeldre kan det være nyttig å ta et PRIDE grunnkurs gjennom Bufetat. Kurstilbudet finnes over hele landet, og det kan hjelpe dere til å bli mer sikre på om dette er rett valg for dere. Bonusen er at dere i tillegg blir mer kjent med hverandre som par og familie.

Kurset bygger på 5 ferdighetskrav som det forventes at dere oppfyller som fosterforeldre. Dere må kunne:

• Oppdra og gi god omsorg.
• Støtte barns utvikling og håndtere forstyrrelser i utviklingen.
• Støtte forholdet mellom barn og familiene deres.
• Gi barn muligheten til å etablere trygge, varige bånd.
• Samarbeide.

Heggelis krav og ønsker

Barna som kommer til Heggeli har ofte opplevd mangelfull omsorg og noen ganger stor grad av omsorgssvikt i sitt unge liv. Derfor har vi noen særskilte krav og ønsker til familiene vi vurderer som fosterhjem hos oss.

Det betyr ikke at vi forventer eller ønsker perfekte hjem og ufeilbarlige voksenfigurer. Tvert i mot ser vi det som positivt at dere er voksne og har levd et liv med mange erfaringer. Men vi har over årene og med tett oppfølging av våre fosterhjem, gjort oss noen vurderinger om hva vi ønsker oss, for å få et best mulig resultat for våre fosterbarn.

Det er altså en del krav til deg som lurer på å bli fosterforelder. Så, hvorfor skal du likevel orke å gå gjennom søknadsprosedyrer, intense og nærgående intervjuer, og velge å få familiekonsulenter og ansatte fra barnevernet  inn i hjemmet ditt på jevnlig basis over flere år?

Vel, det finnes en veldig god grunn til at du skal orke det: Det virker.

I undersøkelser foretatt av NOVA forteller nemlig både fosterforeldre og saksbehandlere at de emosjonelle vanskene de ofte ser i fosterbarnet på starten av oppdraget avtar, kraftig, i løpet av den første tiden etter at fosterbarnet har blitt plassert i et godt fosterhjem.

Som fosterforelder kan du utgjøre en forskjell for et barn som trenger deg.

Ta gjerne kontakt med oss om dere ønsker å sette i gang en søknadsprosess for å bli fosterhjem på Heggeli.

Nesten 12.000 barn i Norge bor i dag i fosterhjem, halvparten av dem i forsterkede tiltak som ved Kirkens Bymisjons barneverntiltak. Hvem er egentlig barna og ungdommene som trenger fosterhjem?

• Nærmere halvparten er 12 år eller yngre. Resten er eldre enn 13 år.
• Det er omtrent like mange jenter som gutter.
• 25 % av fosterbarna i Norge har minoritetsbakgrunn.
• Hovedårsaken til plassering i fosterhjem oppgis å være foreldres manglende omsorgsevne. Dernest er det kjennetegn ved foreldrenes atferd som psykisk lidelse eller rusmisbruk som er oppgitt som årsak til plassering i fosterhjem.
• Fosterbarn er dårligere stilt helsemessig enn andre barn, har dårligere skoletrivsel og mottar færre helsetjenester enn barn og unge i barnebefolkningen for øvrig.
• De har også langt høyere forekomster av psykiske problemer enn barn flest.
• 25 % av alle fosterbarn har blitt flyttet mer enn 5 ganger.
• Både saksbehandlere og fosterforeldre vurderer at emosjonelle vansker hos fosterbarna er den klart mest fremtredende problematikken.

Kilde: Fosterhjem for barns behov, Backe-Hansen, Havik og Grønningsæter (NOVA 2013)

Forsterket fosterhjem. Besøkshjem. Beredskapshjem. Hva er egentlig forskjellen på alle de ulike hjemmene?

Når barn som ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre i stedet blir tatt vare på av fosterforeldre i deres private hjem, bor de i et fosterhjem.

De siste 30 årene har pågangen etter fosterhjem økt dramatisk. I dag bor 12.000 barn i Norge i fosterhjem (2016), og antallet øker årlig med 10 prosent.

Men fosterhjem er en betegnelse som rommer så mye forskjellig. Et fosterhjem kan nemlig også være et forsterket fosterhjem, et familiehjem eller et beredskapshjem.

Om barnevernet i en kommune ser at det kan være grunn til å ta over omsorgen for et barn, eller at foreldrene selv innser at de ikke kan ta seg av barnet, vil kommunen gjøre en avtale med et fosterhjem om å ta i mot barnet.

Fosterforeldrene har da tatt et PRIDE-kurs, og gjennom det blitt godkjent som fosterhjem. Avtale om oppfølging og godtgjørelse gjøres med kommunen.

Oppholdet i fosterhjemmet kan vare over en lengre periode, for eksempel hvis biologiske foreldre skal sone i fengsel eller inn i rusbehandling, eller det kan bli en permanent løsning, der fosterbarnet bor hos sine fosterforeldre til det er myndig. Det er likevel et krav at fosterforeldrene skal legge til rette for at barnet har kontakt med biologiske søsken og/eller foreldre, så sant det ikke er særlige grunner mot det.

Et barn som flytter til et fosterhjem, kan ha med seg ulike opplevelser og erfaringer som gjør at det kan være behov for litt ekstra støtte til fosterfamilien, enten ved at den ene fosterforelderen frikjøpes fra arbeid for å være hjemme en periode, eller i form av en støttekontakt til barnet. Forskning viser at det kan variere litt hva slags oppfølging som blir gitt, fordi dette er avhengig av kommunens ressurser og antall saker. I følge forskning fra NOVA, har en kommunal barnevernskonsulent i gjennomsnitt 25 fosterbarnsaker å følge opp. I enkelte kommuner er den på 40.

I de tilfellene der det er mulig å få til, kan det være en god løsning at familiemedlemmer, eller nære personer i barnets nettverk går inn som fosterforeldre.

Kanskje har barnet mistet foreldrene i en ulykke, og fortsetter å bo hos bestemor eller en tante for eksempel. Andre omsorgsovertakere kan for eksempel være venner av familien, en lærer, trener eller andre som har et nært forhold til barnet.

Et nettverksfosterhjem mottar samme form for godtgjørelse og støtteordninger som et vanlig fosterhjem. Når et barn må flytte i fosterhjem, plikter barnevernstjenesten i kommunen alltid å sjekke om det er noen i barnets slekt eller nettverk som kan vurdere å ta over omsorgen, fordi overgangen kan bli lettere for barnet når det er noen det kjenner godt fra før.

Noen fosterbarn har gått gjennom svært vanskelige opplevelser, og trenger ekstra oppfølging fra fosterforeldrene.

Da kan barnevernet sette inn forsterkende tiltak som at en av fosterforeldrene må være hjemme med barnet på hel- eller deltid over en lengre periode. Et forsterket fosterhjem fungerer altså som er ordinært fosterhjem, men behovet for ekstra støtte og oppfølging er større.

Forsterkede fosterhjem, både kommunale og statlige, utgjør i dag nesten halvparten av alle fosterhjemsoppdrag.

I et beredskapshjem tar fosterforeldrene i mot barn og unge som er i en akuttsituasjon.

Henvendelsen kan komme på kort varsel, og omsorgen for barnet er kun midlertidig til en mer varig løsning er på plass, eller til barnet kan returnere til sine foreldre.

Selv om oppholdet i et beredskapshjem er kort, er det et krav at det er godkjent som fosterhjem. Det stilles også krav om at fosterforeldrene har relevant utdannelse som for eksempel barnevernspedagog, sosionom, psykolog, lærer, eller har annen relevant erfaring, som at de har vært fosterforeldre før, eller er kjent med omsorg for spesielt krevende barn.

Et besøkshjem fungerer som et frivillig støttetiltak for familier som har behov for ekstra hjelp med omsorgen for sine barn.

Et besøkshjem erstatter derfor ikke det biologiske hjemmet, men er et sted hver et barn eller en ungdom kan komme på besøk en eller flere helger i måneden. Slekt og nettverk kan fungere godt som besøkshjem for familier som trenger avlastning.

Hvor ofte og lenge oppdraget som besøkshjem skal gjelde, avtaler dere med kommunen eller bydelen. Det samme med hva slags godtgjøring dere kan motta.