– Du har en serie på Instagram, der du besøke­r folk som bor i Oslo og omegn. Tema er pris og kvadratmeter. Hvorfor begynte du med dette?

– Jeg er veldig nysgjerrig. Jeg går rundt i gatene og titter inn i leiligheter og lurer på: hvordan har de fått den, hva er historien til de som bor der? Det er kanskje en sånn hobby man får når man nærmer seg 30. 

– En av de første videoene viser hva du kan få for 3,2 millioner i Oslo. 

– Ja, hun som bodde der kalte det for bøtte‑kottet. Det var 18 kvadratmeter. Jeg er jo fra Elverum, og der kan man få noe helt annet for den prisen. 

Plutselig var det by mot bygd, og jeg forsto at jeg hadde rørt i et vepsebol.

Erlend Arnesen, journalist

– Det kommer mange kommentarer og reaksjoner?

– Det tok helt av da vi la ut den første videoen­ i fjor sommer. Mye buzz og engasjement. Plutselig var det by mot bygd, og jeg forsto at jeg hadde rørt i et vepsebol som jeg ikke hadde tenkt så mye over før. 

– Blir folk opprørt?

– Mange hisser seg opp over de små leilig­hetene. Og mange føler det er vanskelig å kjøpe leilighet i Oslo sentrum. Men jeg har sett mye fint utenfor sentrum også. 

– Hvor mange har du besøkt til nå?

– Det nærmer seg 35 stykker. 

– Det ser ut som mange rydder før du kommer?

– Når jeg ringer og spør om jeg får stikke innom, er det mange som sier at de må rydde først. Men da sier jeg: Nei, ikke rydd! Jeg er ingen eiendomsmegler. 

– Det blir litt mer ekte slik?

– Ja. Samtidig vil jeg si at jeg føler meg veldig heldig når folk slipper meg inn. Dette starta jo som et prosjekt om små leiligheter og at det er dyrt. Men etter hvert handler det mer om å komme innpå disse menneskene, det synes jeg er det fineste. Jeg liker de historiene som kommer fram. 

– Har du en favorittbolig hittil?

– Jeg var i en leilighet til 16,5 millioner. Der møtte jeg en fyr som begynte å selge traktorer som 17-åring, fordi han hadde et mål om å tjene sin første million før han fylte 18. 

– Hva gjorde jeg da jeg var 17, liksom? Tenkte ikke på penger, i hvert fall. Så han inspirerte meg veldig, til å ta litt tak. 

– Folk i kommentarfeltet var også veldig positive til ham. Ord som sympatisk og jordnær går igjen. 

– Ja, absolutt. Og da handler ikke dette lenger bare om pris. 

– Hva har du lært av å besøke alle disse menneskene?

– Det jeg kanskje har vært dårlig på, er sparing. Mange jeg har møtt har vært flinke og spart lenge. Satt penger i fond og planlagt at de skal ha råd til leilighet en dag. Og så er det mange som får hjelp av foreldre. Men det er mye som skal klaffe for å komme seg inn på markedet i Oslo. 

Hør Erlend forteller om sin egen boligjakt:

– Du er selv på jakt etter leilighet?

– Ja. Jeg må nok gå sammen med en kompis for å få det til. Ellers blir det 15 kvadratmeter og seng ned fra taket. 

– Har du møtt andre som har slått seg sammen, uten å være et par?

– Jeg besøkte en fin gjeng på Oslo øst. Det var tre søsken som hadde kjøpt leilighet sammen, med litt hjelp fra foreldrene. Det funka veldig bra for dem. 

– Cluet for meg blir å finne en kompis som ikke plutselig skal flytte ut om et år fordi han har funnet den store kjærligheten. 

– Hvilken konklusjon vil du trekke etter over 30 besøk de siste månedene? Hvordan står det til der ute?

– På den ene siden er det mange fine folk der ute, som åpner dørene sine. Det er fint å se hvordan de løser situasjonen i Oslo. 

– Samtidig er prisene skyhøye, og jeg skjønner­ at jeg har toucha borti et tema som er veldig vanskelig for mange. Det er mye politikk, mange som er opptatt av utbyggere som kjøper opp tomter og lager små leiligheter. Eller at Airbnb tar over på leiemarkedet, slik at flere blir skvisa ut i de store byene. 

– Hver gang jeg går inn på Finn.no, tenker jeg: Dette går jo ikke. For hvor mye kan man presse ut av et lån. Og vil man ha det slik at man er slave til eget lån?

– Det er mange sider ved dette, og det er vanskelig for mange. Inkludert meg selv.

Publisert i Magasinet BY 01/2026.
Foto og video: Elisabeth Rodrigues