Jeg liker jula. Jeg liker at det er mørkt ute, men at det er lyst i gatene likevel, på grunn av snøen og alle lysene fra vinduer og juledekorasjoner.
Jeg er 17 år og bor hjemme hos mamma. Moren og faren min ble skilt da jeg var 5–6 år gammel, og siden da har jeg bodd en del hos dem begge.
Jeg har alltid hatt hjemmelagd adventskalender, en hos mamma og en hos pappa. I fjor fikk jeg en tannbørste i en av pakkene, og tannkrem i en annen, da ble jeg fornærma og lurte på om mamma syntes jeg har dårlig tannhygiene. I adventskalenderen hjemme hos pappa går det mye i sjokolade og småpenger.
Jeg skjønte tidlig at julenissen ikke finnes på ordentlig, selv om mamma og pappa skriver på julegavene at de er fra julenissen. Jeg husker at pappa pleide å kle seg ut som julenisse, men jeg forsto at det var ham, for han hadde ikke stor nok mage.
Jeg husker ikke hvor gammel jeg var da jeg skjønte at foreldrene mine hadde dårlig råd, men jeg skjønte det fordi de alltid var forsiktig med hvordan de brukte pengene sine og at de så på prisene i butikken. Det gjør jeg også, jeg er forsiktig med penger.
Av og til får jeg inntrykk av at hun er rik, mens jeg hører at hun klager over at hun har dårlig råd.
Foreldrene mine har alltid vært åpne med meg om at de får julemat og julegaver fra Kirkens Bymisjon. Det synes jeg er helt greit.
Jeg har pleid å få det jeg ønsker meg, og de siste årene har jeg stort sett ønsket meg spill og penger, slik at jeg selv kan kjøpe det jeg ønsker meg. Dessuten har jeg en bestemor som har skjemt meg bort, et år kjøpte hun både sparkesykkel og snøsparkesykkel til meg. Hun har også pleid å kjøpe klær til meg. Jeg skjønner ikke helt hvordan det er, for av og til får jeg inntrykk av at hun er rik, mens jeg hører at hun klager over at hun har dårlig råd. Jeg tror hun er rik.
Jeg liker å være sammen med familien i jula, men det kan bli litt mye tid sammen med dem, for jeg trenger å være litt alene også. Mamma pleier å lage både pinnekjøtt og ribbe på julaften, det er fordi jeg liker pinnekjøtt, mens hun liker ribbe.
Det har aldri vært vanskelig på julaften. Først feirer jeg sammen med mamma og stefar og broren min. Så drar jeg til min gammeltante, tanten til mammaen min, der pleier pappa å være invitert, og så er sønnene til gammeltanten min der. Oldemor pleide også å være der og feire sammen med oss, men hun døde i mars. Det blir rart å feire jul uten oldemor.
Det jeg synes er mest stressende med jula, er å kjøpe julegaver til vennene mine. For det første må jeg finne ut hva de ønsker seg, eller hva som er passende å kjøpe til hver enkelt. Det er også vanskelig å vite hvor mye penger man skal bruke på den enkelte, for det sier jo noe om vennskapet, hvor nære venner man er. Dessuten er det slik at vennene mine snakker om hva de har fått fra hverandre i julegave.
Jeg ønsker ikke at noen skal bli lei seg hvis de opplever at gavene de får fra meg har ulik verdi, at jeg liker noen bedre enn andre liksom. Det er ikke alltid like lett å vite hvem man skal gi gave til heller, flere av mine venner pleier å legge ut en snap på sin story hvor de spør hvem som skal gi dem julegaver. Jeg tror det handler om å få en oversikt over hvem man må kjøpe gave til, for dersom man får julegave fra noen så må man jo gi noe tilbake.
Jeg kunne se det fordi jeg la merke til at alle de populære gikk i dyre merkeklær.
Da jeg gikk på ungdomsskolen så jeg at de som var mest populære var de som hadde mest penger. Jeg kunne se det fordi jeg la merke til at alle de populære gikk i dyre merkeklær. Jeg bryr meg ikke om sånn, jeg tenker at det er en dårlig måte å velge seg venner på. Jeg ser at det fortsatt er slik, de som har mye penger er sammen med andre som har mye penger.
I min vennegjeng tenker vi ikke så mye på penger og vi kan være ærlige med hverandre om at vi ikke har råd til å være med på forskjellige ting. Vi tar hensyn til hverandre og hvis noen ikke har råd til å være med på noe, så gjør vi heller noe annet.
Jeg gleder meg til jul.
En fortelling av Anne (17), gjest ved Kirkens Bymisjons ungdomsgruppe i Tromsø.
Publisert i Magasinet BY 04/2023.
