Selv om unge romer føler seg mindre uglesett enn foreldregenerasjonen, er hverdagen deres fortsatt preget av urett som ble begått for lenge siden.

En gjeng med ungdommer står rundt et bord på Romano kher, et romsk kultur- og ressurssenter i Oslo: «Se på nesa mi!»  

De studerer plakatene med bilder av seg selv som noen av de ansatte holder på å henge opp. På den ene holder en jente en plakat med budskapet «Romer i går, romer i dag, romer for alltid».  

Ungdommene er del av gruppen «Unge romske stemmer», der de lærer mer om demokrati, menneskerettigheter og romenes historie. Prosjektet skal også bidra til å gi ungdommene en stemme. Men akkurat nå, noen timer før utstillingsåpning en dag i oktober, er noen av ungdommene vel så opptatt av bildene som skal stilles ut. Camilla Hauge, rådgiver ved Romano kher, holder en plakat i hendene.  

– Jeg synes dette bildet er kjempefint! 

Jenta som står ved siden av henne himler litt med øynene, smiler og rister på hodet.  

Ekstra trygghet

Det er en travel dag på kulturhuset øst i hovedstaden. Klokka 15 er det åpning av utstillingen de har jobbet med lenge, og de venter mange besøkende. Før det må bilder henges opp, tråder festes, møter holdes. For Amorina Lund (19) er Romano kher en samlingsplass der hun også jobber som frivillig. 

– Det er et sted vi kan utvikle oss. Et miljø der vi kan lære oss å jobbe, men der vi har den ekstra tryggheten fordi de fleste er romer, forteller hun.  

Kulturhuset ble opprettet i 2018, tre år etter at tidligere statsminister Erna Solberg beklaget den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført ovenfor norske romer i tiårene før og etter andre verdenskrig. Romano kher en del av den statlige oppreisningen og huset drives av Kirkens Bymisjon, i samarbeid med romer.  

– En hjerteskjærende historie

De som i dag utgjør den nasjonale minoriteten romer i Norge, kan spore sin norske historie tilbake til midten av 1800-tallet. Tidsmessig sammenfaller en del av den romske innvandringen til Norge med opphevelsen av slaveriet i Romania. Det er derfor grunn til å tro at de kom til Norge med en utrolig belastet historie, ifølge Solvor Mjøberg Lauritzen, førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole. 

– Mange av romene som emigrerte fra Romania på 1800-tallet ble holdt som slaver. Det er en glemt historie i europeisk sammenheng. 

Slaveriet i Romania varte i over 500 år, fra 1300-tallet og fram til midten av 1800-tallet. 

– Slaveriet var etnisk, sammenlignbart med det afroamerikanske slaveriet. Romer ble behandlet som andres eiendom, de kunne kjøpes og selges. Kvinnene ble voldtatt for å lage flere slaver. Traumene dette skapte får naturligvis også konsekvenser for generasjonene som kommer etter.  

Da romer kom til Norge i andre halvdel av 1800-tallet, ble de oppfattet som både eksotiske og spennende, men også som kriminelle og en potensiell økonomisk belastning for samfunnet. 

– Romer ble bokstavelig talt jagd fra land til land. De var ikke velkommen noe sted. Det er en hjerteskjærende historie å lese. 

Jeg tror vi som samfunn har vanskelig for å ta inn over oss hvilke traumer Norge har påført norske romer

Solvor Mjøberg Lauritzen

Ansvaret lagt på minoriteten

Romer fikk aldri mulighet til å etablere seg og bli likeverdige samfunnsborgere. Helt fra starten av havnet de derfor i utenforskap, ifølge Lauritzen. Norske romer ble fratatt statsborgerskapene sine i 1924, og i 1927 innføres en «sigøynerparagraf» i det norske lovverket som nekter romer adgang til Norge. En av konsekvensene denne politikken fikk, var at 66 norske romer ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Bare fire overlevde Holocaust. 

Den såkalte «sigøynerparagrafen» ble opphevet i 1956, etter at norsk-romske Czardas Josef gjennom en rettssak satte i gang en debatt om paragrafen. Et antall norske romer fikk tilbake sine statsborgerskap i perioden 1956–1972. 

– Jeg tror vi som samfunn har vanskelig for å ta inn over oss hvilke traumer Norge har påført norske romer. Både gjennom det som har blitt gjort, og det som ikke har blitt gjort. Historien har ikke blitt dokumentert og fortalt, noe som er nødvendig for å ta et oppgjør og jobbe for forsoning. 

Ansvaret har i alt for stor grad blitt lagt på romene selv, mener Lauritzen. 

– Erna Solberg beklaget først den rasistiske ekskluderingspolitikken i forbindelse med andre verdenskrig i 2015. Det er jo helt vanvittig! 

Droppet ut etter grunnskolen

«Jeg vil at neste generasjon skal slippe å utsettes for rasisme og diskriminering», står det på ett av kortene som er del av utstillingen på Romano kher. Signert en ungdom på 19 år.  

Palermo Hoff (17) og Amorina Lund (19) har sammen laget podkasten «A roma perspective». I første episode snakker de blant annet om «sigøyner»-ordet og om hvordan det er å være rom i dagens samfunn.  

– Da jeg var mindre, visste jeg ikke at ordet «sigøyner» var et dårlig ord. Men jeg forsto at det hadde «negative implications», sier Palermo, som bruker både norsk, svensk og engelsk om hverandre.  

«Sigøyner»-ordet impliserer at man er en tyv, at man er uhygienisk, og at man tigger, mener han. Da han vokste opp i Norge og Sverige, ble han ofte kalt «sigøyner» på skolen. Han gikk ferdig grunnskolen, men vet ikke om han vil gå på videregående.  

– Det er på grunn av rasisme som har skjedd i skolen. Det er traumer, som stopper meg fra å fortsette. Men mest er det at jeg ikke vil, sier han.  

Kjenner seg ikke trygge på skolen

En som jobber tett på romske barn i skolen, som ønsker å være anonym, forteller at elevene fremdeles opplever mye rasisme. Hun erfarer at mange romske barn faller ut av grunnskolen, og at ingen vet hvor mange det gjelder.  

Amorina Lund tror det skjer fordi barna ikke kjenner seg trygge. 

– Når de er små, tenker de nok ikke så mye over det. Men når de blir litt større, blir de mer bevisste. Og de føler at folk ikke er like aksepterende lenger. Jeg har også kjent på det, forteller hun.  

– Det er synd. Barna får ikke undervisning mer. Men det er bedre enn at barna skal miste hele sin selvidentitet, mener hun.  

– Hvordan kan det bli bedre? 

– At vi kjenner oss mer integrerte, at lærerne vet mer om oss. Man kan ikke tvinge noen til å ikke være rasist, men de i skolesystemet bør vite mer om nasjonale minoriteter.  

Jeg tror romske foreldre har en stor frykt for ikke-romske folk. 

Amorina Lund

– Ikke en frykt vi har skapt selv

Da Amorina opplevde å bli mobbet på skolen, spurte hun seg: Er det fordi jeg er rom? Fordi jeg snakker et annet språk? Eller er det fordi moren min er ekstra overbeskyttende?  

– Romske mødre er det, sier hun.  

Hun fikk ikke overnatte med noen som ikke var familie. Hun fikk heller ikke ha kjæreste.  

– Jeg fikk jo lov å være barn, selvfølgelig, men jeg tror romske foreldre har en stor frykt for ikke-romske folk. De kjenner seg ikke trygge. 

Amorina jobber blant annet i skolen, med romske barn. Hun ser at romske foreldre passer ekstra godt på at barna har gode sko og varme nok klær på skolen.  

– For de vet at skolene holder mer øye med barn som er romer. Og det har skjedd at lærere har meldt familier til barnevernet, selv om barnet har alt det trenger, hevder hun.  

– Derfor er romske foreldre ekstra nøye. Dette er ikke en frykt vi har skapt selv. Frykten kommer ikke fra ingensteds.   

Vil bidra til mer kunnskap

Amorina heter Lund til etternavn, men det er ikke hennes egentlige navn. Besteforeldrene hennes byttet navn for mange år siden. Hvorfor? Amorina tror det stammer fra andre verdenskrig. 

– Alle ble registrert på etternavn, og mange romer hadde eksentriske navn. Så etter krigen tenkte de kanskje: hva om det skjer igjen? Da er det bedre å endre på våre navn, da finner de oss ikke så lett.  

– Den frykten, finnes den fortsatt i deg? 

– Man må alltid være på sin vakt. Også når jeg får barn og de er i skolen, kommer jeg til å ha en viss del av den frykten i meg. Men siden jeg jobber i skolen, så vil jeg si at jeg har mer kunnskap. Det er det vi ønsker å gi til mødrene her på Romano kher også. Men frykten er stor, og stresset er stort. Særlig når det handler om barna. 

– Det sitter i lenge? 

– Det sitter i som bare det, sier Amorina.  

– Feil at alle skal behandles likt

Majoritetssamfunnet har aldri vært til å stole på for den romske minoriteten, mener forsker Lauritzen.  

– Alt for ofte hører jeg snakk om manglende tillit blant romer som et problem. Men det snakkes mindre om at majoritetssamfunnet ikke har vist seg tilliten verdig. Fortsatt er antisiganisme en av de mest utbredte formene for rasisme i Norge. 

Hun mener vi ofte blir fargeblinde i Norge. Alle skal behandles likt, noe hun synes er en fin tanke. 

– Men vi har ikke likt utgangspunkt, og derfor blir det feil. Dersom vi skal bryte en ond sirkel av marginalisering, må majoritetssamfunnet ta ansvar for konsekvensene av egen historie. 

Publisert i Magasinet BY 04/2023.