– Vi var i dyreparken sammen med Kirkens Bymisjon, og ungene elsket det. De ville jo ikke hjem. De fant sånne små froskebabyer, og det var viktig at de ikke fikk ta de med seg på bussen tilbake. Men mine unger snek med seg tre babyfrosker i en sånn kopp. Det var ikke lov å ta med seg, men de de hadde bestemt seg for å snike de med seg likevel. 

Aisha er mor til tre og skoggler over minnet av de rampete barna. Ingenting er bedre enn barn som tester grenser og utfolder seg i naturen sammen med trygge voksne. Særlig når hverdagen er preget av boligblokker og trange rom med en skjerm som nærmeste venn. 

Vi møter henne på Kirkens Bymisjons tiltak på Stovner, i underetasjen av en kirke som for tiden ikke er i bruk. Denne dagen er det datakurs for foreldre i det ene rommet mens barna deres oppholder seg i rommet ved siden av, Kirkens Bymisjons utlånssentral for gratis fritidsutstyr – Skattkammeret på Stovner.

Her er Raza sjef. Han er utdannet barnevernspedagog og jobber som sosialarbeider på tilbudet, der han møter barn og ungdom med trygghet og tillit.

Mens barna er med ham, får de voksne et pusterom. Samtidig får de opplæring i skole-apper og annet som kreves av foreldre i disse dager.

For at dette huset skal kunne eksistere trengs det dyktige ansatte som Raza, men også mange frivillige.

Fra Pakistan med kjærlighet

Menahil har bodd i Norge i fire år. Det skulle du ikke tro når du hører henne snakke på flytende norsk, og på inn- og utpust.

– Jeg flyttet fra Pakistan for fire år siden, og etter at jeg kom hit så var det jo litt vanskelig. Men jeg tror at den prosessen har vært veldig bra for meg, nå føler jeg meg som en del av samfunnet.

Samtidig som hun tar eksamen på vei mot en utdannelse som dataingeniør, er hun frivillig hos Kirkens Bymisjon. Den lille kvinnen bobler over av positiv energi og har et smil som kan fylle et helt rom.

– Jeg liker å hjelpe andre. Jeg tenker at hvis Gud har gitt meg en ting som jeg kan bruke til å gjøre dagen til noen andre bedre, så skal jeg gjøre det. For alle har sine egne kamper. Selv om en sitter og smiler, så er det ikke sikkert at man har det veldig bra. Så hvis jeg kan gjøre dagen til noen andre bedre, hvorfor ikke?

– Og så er jeg en jente som er veldig glad i å «jappe».

Menahil viser med en håndbevegelse hva «japping» betyr. Prating rett og slett..

– Jeg kan snakke tjuefiresju hvis jeg må. Jeg synes det er veldig koselig fordi da får jeg folk til å åpne opp.

– Jeg har sett et liv hvor det ikke finnes sånne tilbud som dette ikke sant? For eksempel i hjemlandet. Det setter det i perspektiv for meg, at jeg har sett hvordan det er å ikke ha det.

En sosialarbeider til begjær

Inne på Skattkammeret er det totalt kaos. Unger fyker rundt innendørs på rulleskøyter, bordtennisballer fyker veggimellom og latteren sitter løst. Midt i stormen står Raza, som jobber med å få knyttet lissene på nok en rulleskøyte. Mild og rolig, men med autoritet og varme. Alle kjenner Raza.

– Jeg ble barnevernspedagog fordi jeg har lyst å være et forbilde for barn og unge. Jeg hadde ikke det når jeg vokste opp. Jeg brenner for at barn og unge skal ha det fint, ha det godt.

Vi blir med gjengen ut på sportsplassen på Stovner, med en eske full av is. De var ikke vonde å be, der de bærer med seg fotballer og volleyballer. Går i flokk, og hver for seg. Vennskap på tvers av språkbarrierer og nasjonalitet. Stovner bugner over av grønne trær og gress midt blant høyblokker og asfalt.

– Sommerferien er viktig for oss for da kan vi få til aktiviteter, ha fellesskap, gjøre noe morsomt og ha gode minner man kan se tilbake på etter ferien.

Vi spør han om hva slags utfordringer de møter her i bydelen, om det å jobbe med barn og unge i et område preget av forutintatte meninger og stereotypier:

– Her møter vi masse ulike behov. Folk som er utenfor, ikke har et sted å være. Så vi prøver å tilby et sted hvor man kan oppleve fellesskap – uansett hvem man er.

– Det er veldig viktig fordi det er lett å føle seg utenfor når man er ung. Og noen kommer tilbake til skolehverdagen etter sommeren uten noen minner fra ferien. Så det å kunne fortelle at jeg har gjort noe i sommer er jo gull verdt. Det er minner man husker resten av livet.

Mens vi snakker kommer det en skokk av unger bort og hilser på Raza. Noen kjenner han, andre ikke.

Stovner er en bydel som mange har en mening om, men få kjenner godt. Her finnes en blanding av sosiale utfordringer, trangboddhet, skrubbsår på løkka og dyp bydelskjærlighet.

– Vi lever i en tid hvor det er vanskelig økonomisk, så det å komme til et tilbud som er gratis, hvor det er fine aktiviteter, hvor man har det gøy som en familie, det er jo gull verdt da. Det er jo priceless.

Barna går på rekke og får hver sin ispinne. Som alle andre barn i Norge er dette en naturlig del av sommeridyll. Klamme klær etter å ha løpt etter ball – eller hverandre – solen som så vidt bikker ned bak horisonten og en is å kose seg med, sammen.

– Barn man møter med tillit, de åpner seg, de blir komfortable med deg. Man kan leke med dem, man kan kødde med dem, man kan ha det gøy. Så det å være en trygg voksenperson for de barna, det er uvurderlig.