Kollega Elias Soual (16) forteller at mange unge ønsker å jobbe, men at de sliter med å få seg jobb.

Begge har vært ansatt i Kirkens Bymisjon i over to år, og bekrefter det en studie fra 2025 også viser: Det lønner seg å gi ungdom jobb. Unge har større sjanse for å fortsette i arbeid dersom de har hatt en sommerjobb eller en deltidsjobb tidlig i livet.

Samtidig har arbeidslivet mange barrierer for unge arbeidssøkende. Høye krav om erfaring og aldersgrenser gjør det vanskelig å finne inngangsjobber. Det er her Kirkens Bymisjon mener å ta sitt samfunnsansvar på alvor.

– Vi lever opp til forskningen ved å gi unge muligheter til å jobbe. Det bidrar til inkludering, fellesskap og mestring. Og det kan hindre utenforskap og frafall fra skole og arbeidsliv fram i tid, forteller Marit Gunnes, seniorrådgiver for arbeidsinkludering i Kirkens Bymisjon.

Satser på de unge

Gjennom flere av Kirkens Bymisjons tilbud rundt i landet får ungdom mellom 13 og 18 år, som Miriam og Elias, mulighet til lønnet arbeid og arbeidstrening. Ett av tilbudene finnes i det gule huset, midt blant nybyggene på Ensjø i Oslo, hvor et av Kirkens Bymisjons nabolagshus holder til.

– Dette er ungdommenes første steg inn i arbeidslivet. Det handler om å oppleve mestring, på en annen måte enn de gjør på skolen. Det gjør at de får troen på seg selv og sine egne ressurser, at de kan få til noe, forteller miljøarbeider Hafsa Guled i Kirkens Bymisjon, fra et av de mange fargerike rommene i det gule huset.

Hafsa jobber med å følge opp unge i arbeidstrening ved to av nabolagshusene i Oslo, her på Ensjø og på Grønland, gjennom det som kalles Unge i jobb-programmet. Hun ble ansatt i fjor høst, og på mindre enn ett år har hun allerede rukket å følge opp 43 ungdommer fra bydel Gamle Oslo.

Totalt har programmet hatt over 150 ungdommer i arbeidstrening rundt på Østlandet siden oppstarten i 2020. Resultatet er at ni av ti unge som har gjennomført programmet, også har fortsatt i en ny jobb og/eller begynt på en utdanning.

Arbeidstreningen organiseres i fem ulike team: renhold, bursdag, vertskap, sosiale medier og et etter skole-tilbud for barn i nærmiljøet som kalles NoAKS. I tillegg har de bruktbutikk og verksted på Grønland.

Fellesnevneren er kun at ungdommene er fra nærmiljøet og at de ikke har mye arbeidserfaring fra før. Det er de vi vil ha.

– Ungdommene er veldig ulike. Fellesnevneren er kun at de er fra nærmiljøet og at de ikke har mye arbeidserfaring fra før. Det er de vi vil ha. Det eneste kravet for å få være med på programmet er at de har lyst til å lære og lyst til å utvikle seg, forteller Hafsa i det hun haster ut av rommet for å ta imot ungdommene som straks starter dagens arbeidsvakt.

En av de som har kommet er Miriam Mathiesen Mårnes (16). Hun jobber på nabolagshuset minst én gang i uka.

– Jeg kom inn her via valgfaget «Innsats for andre» på ungdomsskolen. Først startet jeg som frivillig, og da jeg så at de søkte etter ungdommer fra nærmiljøet til faste stillinger, søkte jeg og fikk jobben. Dette var faktisk min første jobb, og siden har jeg vært her, forklarer hun.

Lenger ned i saken kan du se video og høre ungdommene fortelle mer om arbeidet de gjør.

Tålmodighet og ansvar

Miriam forteller at det er en veldig behagelig jobb å ha, siden de samarbeider godt for å tilpasse arbeidstiden med timeplanen på skolen.

– I dag jobber jeg på team NoAKS med å passe på barna og gjøre aktiviteter med dem. Men ellers jobber jeg også med bursdager, vertskap og renhold.

– Hva er det viktigste du har lært her?

– Du må være veldig tålmodig. I hvert fall når du jobber med barn, fordi de synes det er gøy å teste deg. Å se hvor langt de kan dra den før du blir streng. Så jeg tror jeg har lært mye om tålmodighet. Og det å ta ansvar, svarer Miriam.

– Jeg møter også folk jeg ikke hadde møtt hvis jeg ikke jobbet her. Det utvider fellesskapet, det at alle på huset er i forskjellige aldre.

– Erfaringene jeg har fått her har gjort at jeg er litt mer interessert i å jobbe med mennesker i framtiden. Det hadde jeg ikke tenkt på før. Men nå ser jeg verdien av å gjøre folk glade, av å gjøre en forskjell, sier hun.

Miriam forteller videre at det er viktig å lære å jobbe med forskjellige mennesker.

– For alle er jo ikke som meg, og alle dager er ikke like lette. Jeg tror det er veldig verdifullt.

Hør Miriam fortelle om jobben:

Lenger ned i saken kan du se video og høre flere av ungdommene fortelle mer om arbeidet de gjør.

– Hvis du ikke hadde jobbet her, hva tror du fritiden hadde gått til da?

– Jeg hadde nok prøvd å finne en annen jobb, eller gått på en sport. Jeg tror ikke jeg hadde klart å sitte stille hjemme. Foreldrene mine er veldig glade for at jeg jobber her.

– Det å få ansvar når jeg er så ung betyr at noen har tillit til meg. Det har gjort at jeg kan stole mer på meg selv, og utfordrer meg i større grad. Jeg har mer tro på meg selv nå, forteller Miriam med glimt i øynet.

Et tilbud fra vugge til grav

– Hvor mange ungdommer er det på jobb cirka, på en NoAKS-vakt?

– I dag er vi tre–fire, tror jeg, svarer Miriam.

– Men det kommer an på hvor mange barn som har meldt seg på, skyter Stine Kleppe Johnsen inn. Hun er leder for Kirkens Bymisjons virksomheter for barn og unge i region øst, som også inkluderer nabolagshusene.

Hun ser stolt bort på den unge arbeidstakeren, som hun har fulgt siden starten, og forteller videre:

– Vi er avhengig av å ha kontaktinfo til de foresatte, så derfor har vi påmelding. Antall barn som kommer varierer, og på det meste har det vært 35 påmeldte barn.

NoAKS er ikke et alternativ til aktivitetsskolen (AKS) som kun gjelder fram til 4. trinn. Tilbudet her på huset er for elever fra 5. trinn. Det ble startet opp etter ønske fra foreldre i nabolaget fordi overgangen til 5. trinn var vanskelig for mange. Barna gikk da fra å ha tett oppfølging på ordinær AKS til å plutselig ikke ha et tilbud etter skoletid.

– Et rom der de ikke vet hva de skal bruke tiden på, og hvor foreldrene ikke får fulgt dem opp. Derfor er det å ha et trygt sted de kan komme til etter skolen, veldig fint for både barna og foreldrene – og ikke minst for ungdommene i nærmiljøet, som da også får en jobb, forklarer Stine.

Hun er opprinnelig lærer og har tidligere jobbet mange år i Oslo-skolen.

– Dette er en ekstremt givende jobb. Her får jeg fortsette å jobbe forebyggende med barn og unge på mange ulike måter.

– Vi ønsker å være et tilbud fra vugge til grav. Vi har jo hovedfokus på barn og unge, og ungdom kommer alltid til å være en sentral del av driften på alle nabolagshusene. Men utover dette har vi også masse aktiviteter for nabolaget her på Ensjø: Mødre kommer hit på babypilates, fedre i permisjon kommer på barseltreff, barna kommer på ulike aktiviteter eller NoAKS, og så søker de jobb her som ungdom. Til slutt drar de ut i verden, og så kommer de tilbake på seniortreffet, forteller Stine.

Verdifullt å ha ungdom i jobb

Stine mener at tidlig arbeidstrening er viktig og at det kan forebygge mye.

– Det er veldig verdifullt å ha ungdom i jobb. Flere aktører må innse sitt samfunnsansvar og bidra til at unge kommer inn i jobb tidlig. Gi dem en sjanse, sier hun.

Bare i bydel Gamle Oslo har over 2000 ungdommer søkt sommerjobb i år via kommunens tilbud «Jobb til unge», men mest sannsynlig vil kun cirka halvparten få et jobbtilbud.

– Det blir jo bare en ond sirkel hvor mange unge aldri kommer seg inn fordi de mangler erfaring. Mange arbeidsgivere krever jo det. Derfor bør flere i næringslivet også ta inn ungdom og gi dem den arbeidserfaringen de krever, sier Stine.

Men hun understreker også at de allerede har et godt samarbeid med flere næringslivsaktører. Det gule huset på Ensjø eies av Ferd Eiendom, som bidrar med redusert husleie og drift. Gjennom samarbeidet med Kiwi får de også overskuddsmat som ungdommene lager måltider av. I tillegg bidrar flere andre samarbeidspartnere med både jobbsøkerkurs, inspirasjonskvelder og noe arbeidstrening for ungdom.

– Vi ønsker flere slike samarbeid som kan bidra til at flere unge får mulighet til arbeidstrening, sier hun.

Samtalen om at mange unge savner både fritidsklubber og jobbmuligheter fortsetter mens vi er på vei ut av det gule huset på Ensjø. Utenfor møter vi på miljøarbeider Hafsa igjen, som ser etter NoAKS-gjengen. De er ute og leker i det strålende solværet.

– Ja, ungdommene snakker jo om det selv. At det er vanskelig å få jobb, og vanskelig å finne steder å være. Så da blir det jo til at de henger ute. Det er jo akkurat det vi vil unngå, skyter hun inn.

– Mange unge uttrykker at de ikke visste hvor verdifullt det er å ha en jobb. Ikke bare fordi de får inntekt, men også fordi de blir kjent med nye folk og får oppleve tilhørighet. Det å være sosial er så verdifullt for mange. De gleder seg til å gå på jobb, forklarer Hafsa og smiler.

Mestringsfølelse og eksamenstid

Mens ferden går videre til det andre nabolagshuset på Grønland i Oslo, forteller Stine også om betydningen av mestring.

– Det er kjempeviktig, fordi det er langt ifra alle som opplever det i skolen. Så hvis vi kan gi dem mestringsfølelse her, så kan de også ta det med tilbake i andre settinger. Det kan være en motivasjon for å fullføre skolen, sier hun.

Stine er også opptatt av at de unge skal møte trygge, stabile voksne som gir dem den tette veiledningen de trenger. Ikke bare stryke medhårs, men også sette krav og ha forventninger.

Utenfor nabolagshuset på Grønland, som holder til i et koselig kafélokale, sier skiltet «åpen bruktbutikk». I det du går inn, er det første du ser et stort utstillingsbord med stearinlys, hårstrikker, bivokspapir og et skilt som sier «gaver med mening». Langs veggene er både krus, tallerkener, smykker og gjenbruksklær utstilt. Kafédisken og kjøkkenet er innerst i den ene enden. Og verkstedet, innerst i den andre enden.

Her sitter ungdommene rundt et stort bord, og er i gang med å sy håndlagde dukvekter – et produkt som selges både i bruktbutikken og Kirkens Bymisjons nettbutikk.

– På Ensjø jobber jeg mest med barn og renhold, men her lager vi ting og selger til de som kommer innom. Så her får jeg også erfaring med kundeservice og i kafeen. Dette til sammen gir meg mange erfaringer jeg kan bruke videre i arbeidslivet, forteller Elias Soual (16).

Han har nå jobbet på begge nabolagshusene i snart tre år.

– Sånn to–tre ganger i uka. Men nå som det er eksamensperiode og masse prøver, så jobber jeg litt mindre.

Elias hadde nettopp flyttet til Ensjø da han tilfeldig så denne jobbannonsen på Instagram. Tidligere hadde han søkt flere andre jobber og fått mange avslag.

– Jeg hadde ikke så mye å gjøre og kjente ikke mange her i nærmiljøet. Så når jeg søkte og fikk jobben, ble jeg også kjent med flere ungdommer.

– Fellesskapet her betyr mye for meg. Vi er nesten 40 ungdommer som jobber på tvers av begge husene, og vi har et veldig fint arbeids­miljø, sier han.

En av disse er kollega Rama Ahmd Idris (15), som ble ansatt i høst. Hun sitter også konsentrert rundt bordet og lager dukvekter.

– I starten prøvde jeg å jobbe så mye som mulig, for jeg likte jobben. Men nå er jeg mer opptatt av skolen, for jeg skal snart starte i tiende. Det er mye prøver. Så nå jobber jeg bare én gang i uka, sier hun inn.

Omtanke og samarbeid

Rama forteller at hun har lært mange nye ting på nabolagshuset, blant annet å sy og hvordan man vasker grundig. Det som har betydd mest, er det at hun også har fått mange nye venner.

Første dag på jobb var hun litt stresset for hvordan hun skulle bli kjent med folk.

– Jeg ble tatt imot på en veldig hyggelig måte. Både de voksne og ungdommene var snille og snakket med meg. Jeg følte meg trygg med en gang jeg møtte dem, sier hun.

Når det kommer nye ungdommer nå, tenker hun på at hun også vil ta de godt imot.

– Nabolagshuset er et veldig bra sted for ungdommer, og flere burde søke jobb her, fordi det er et veldig trygt sted å være.

Elias er enig:

– Ja, jeg har fått lillesøsteren min til å søke jobb her nå. Hun er 13 og driver ikke med noe spesielt i fritiden. Jeg vil at hun også skal få denne muligheten, skyter han kjapt inn.

Hør Elias og Rama fortelle om jobben:

– Mange unge sliter med å få seg jobb siden­ de fleste stillinger har et krav om at man må være 18 år. Men her funker ikke systemet uten oss ungdommer. Vi er med på å bygge nabolaget og skape et tilbud som er bra for alle sammen, forklarer Elias.

– Erfaringene jeg har fått her er relevant for alt i livet. Vi lærer mye om å samarbeide med andre og om å ta ansvar. Du er på jobb og må ta ting seriøst, sier han.

Elias mener også at det å tilby flere jobber til unge helt ned i 13-årsalderen kan bidra til å forhindre både utenforskap og ungdomskriminalitet.

– Arbeidslivet burde se mer på hva ungdommer faktisk kan få til, i stedet for å bare sette et alderskrav, sier han.

Når unge får tillit og ansvar, lærer de å ikke ta alt for gitt, tror Elias.

– Da vil man jo holde på tilliten og vise at man kan gjøre det bra. Og det at jeg kan tjene egne penger gjør at jeg føler meg litt mer voksen, sier Elias.

– Ja, foreldrene mine liker at jeg jobber og at jeg har blitt en mer selvstendig person. De heier på meg liksom, bekrefter også Rama med et fornøyd smil.

Veien videre

I det vi avrunder dagen, deler virksomhetsleder Stine gode nyheter.

– Vi har fått støtte til å utvide arbeidet vi gjør her, og har med oss Ferd Eiendom og Avantor som samarbeidspartnere. Vi skal blant annet starte opp et nytt nabolagshus i Oslo i 2027, og også starte opp et lederutviklingsprogram for ungdommer på tvers av bydelene med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

– Hos oss får ungdommene raushet, tålmodighet og tid til å lære. De får tett oppfølging underveis og så skal de videre. Dette er ikke noe hvilepute, kun et sted de kan lære det grunnleggende de trenger til neste jobb. Det er viktig for oss, avslutter Stine.

Kilder: «Ung i Norge» og «Neet: Sykefravær og marginalisering hos unge voksne», OsloMet 2025.

Publisert i Magasinet BY 02/2026.
Foto og video: Elisabeth Rodrigues